Kong Harald-statue også avvist

En av verdens høyeste søyler ble oppsatt foran Stortinget i 1926. Men her fikk den ikke stå.

KUNSTNEREN KNUT STEEN har arbeidet i seks år med den sju og en halv meter høye statuen av kong Olav som skulle settes opp på Rådhusplassen. I slutten av november ble det bestemt at Oslo kommune ikke vil ha den der likevel, selv om de har vært med på planleggingen i alle disse årene.

Statuen er blitt kritisert for å fremstille kongen for lite folkelig. Høyrehånden har gitt folk assosiasjoner til diktatorestetikk. Olav er omtalt som overdimensjonert, som en som gjør fascisthilsen og som tegneserieaktig.

DET ER IKKE FØRSTE GANG norske politikere strides om statuer.

I 1926 ble Eidsvollsøylen prøveoppsatt på Eidsvolls plass foran Stortinget. Den var enorm, 34 meter høy og omgitt av kontroverser.

Den ble ikke stående lenge.

Ideen kom blant andre fra Henrik Wergeland, som allerede i 1836 skrev under et opprop om at Norge trengte en slik statue.

På 1880-tallet engasjerte Bjørnstjerne Bjørnson seg i en underskriftskampanje for å samle inn penger til å reise søylen.

I 1925 samlet man seg om kunstneren Wilhelm Rasmussens utkast, «Fra Hafrsfjord til Eidsvoll», som skulle hugges i syenitt.

UPOPULÆR: Kong Olav-statuen av Knut Steen. Foto: SCANPIX Vis mer

Rasmussen vant mot blant andre Dyre Vaa og Gustav Vigeland i den offentlige konkurransen om å få lage monumentet. Det var hans største kunstneriske trimuf, han skulle lage et av de mest prestisjetunge utsmykkingsarbeidene i norsk historie. Senere ble til et stort nederlag, men han begynte arbeidet der Harald Hårfagre til hest skulle trone på toppen.

Bildene på statuen fikk innslag av heroisk sagastil. Den tok for seg Norges historie fra slaget ved Hafrsfjord fram til grunnloven ble til på Eidsvoll. Ved foten av søylen hugget kunstneren inn kongerekka. Planen var at den skulle stå ferdig i 1938, men ved inngangen til krigen manglet det penger, og arbeidet ble satt på hold.

DET SKULLE ENDE i pinligheter og bortstuing på lager. Det er fortsatt en av de største kunstskandalene i norsk kulturliv.

For krigen kom og Rasmussen hadde meldt seg inn i Nasjonal Samling allerede i 1933. Professoren ble utnevnt av NS til å lede Kunstakademiet, og kunsten hans ble derfor tatt til inntekt for NS-politikken. Rasmussen kom dessuten på kant med store deler av norsk åndsliv da han kastet seg inn med et heftig forsvar for Hamsuns støtte til tyskernes behandling av Carl von Ossietzky i Tidens tegn.

Det var spesielt denne ene statuen som virkelig vakte oppstyr. Rasmussen er ellers kjent for så store verk som Olav Tryggvason-statuen i Trondheim, den ble satt opp i 1926, og altså før Nasjonal Samling-innmeldingen.

I 1907-17 deltok han i arbeidet på Nidarosdomen og skapte en rekke fantasifulle grotesker under inspirasjon av Vigeland. Et av hovedverkene er statuen av Frederik II som ble avduket på torget i Gamlebyen i Fredrikstad i 1917. I 1960 ble hans Hamsunstatue avduket på forfatterens bosted Nørholm.


ET AV PROBLEMENE
var at NS brukte den samme stilen i sin propaganda. I ettertid vil nok kunstkjennere like gjerne knytte stilen til datidens tidstypiske estetikk, heller enn til fascisme.

Men man kunne også lett sammenligne Rasmussen med Hitlers yndlinger Breker og Thorak, og dessuten til SS-bautaer fra krigstida. Og Rasmussen selv, han ble dømt til fengsel i tre år og to måneder etter krigen, blant annet fordi han deltok i et NS-stevne på Stiklestad hvor han laget utkastet til Stiklestadmonumentet (se høyremarg). Han laget også en byste av Quisling i 1941. Rasmussen ble fratatt kunstnerrettighetene sine.

Stortinget skrinla planene. Søylen endte i et skur på Skøyen. Det kom forslag om at den skulle dumpes i Lutvann eller brukes til veifylling.

Debatten om søylen kom opp igjen gang på gang. I 1964 anbefalte kunstnerorganisasjonen til billedhuggerne at søylen skulle fullføres av prinsipielle grunner fordi kunstverket var akseptert av de sakkyndige organer, kunstneren hadde vunnet en konkurranse og planen var finansiert med offentlige midler. En monumentkomite ble nedsatt.

Året etter døde Rasmussen uten at noe var gjort. På dette tidspunktet var to tredjedeler av søylen ferdig hugget og resten var ferdig modellert i gips.

Det ville være meget trist om det store arbeidet og den offervilje som her er vist fra hele landet skulle vise seg å være forgjeves og de innsamlede midler og gaver bortkastet, skrev medlemmene i komiteen for Eidsvollmonumentet til Stortinget i 1957.

Billedhugger Ørnulf Bast kalte søylen for stor kunst, kulturminister Lars Roar Langslet mente det var et betydelig kunstverk. På 60-tallet ble den igjen prøveoppsatt ved Kunstnernes Hus.

Likevel, Norsk Kulturråd frarådet i 1968 å reise søylen, og 13. mai 1971 vedtok Stortinget med overveldende flertall at Eidsvollsmonumentet ikke skulle reises.

TIL HEDER OG VERDIGHET kom Sagasøylen, som den nå kalles, først i 1992.

En lokal pådriver fikk den da satt opp i Bøverdalen, etter å ha brukt 2,6 millioner kroner av egne penger. Åmund Elvesæter reiste den i Bøverdalen, ved hotellet hans Elveseter. Rasmussen hadde blitt kjent med Åmund Elvesæter da han bodde på dette hotellet etter krigen.

Elvesæter hadde sett statuen ligge og forfalle, og lovet seg selv å berge kunstverket. Og den gamle motstandsmannen, som ble fengslet av nazistene under krigen, så ingenting galt med statuen. Han påpekte at statuen ble til før krigen.

Den manglende delen av søylen ble støpt i kunstbetong. Den 500 tonn tunge statuen ble reist blant tømmerhus og høye fjell ved Galdhøpiggen.

Kunstneren fikk aldri oppleve det. Men her står fortsatt det største kunstverket i norsk billedhuggerhistorie. Sagasøylen på Elveseter er faktisk verdens høyeste søyle, mener forfatteren Arvid Møller, som har skrevet bok om den, og som holder obeliskene utenfor. 

Det er vel et definisjonsspørsmål. I alle fall ble det en ny topp i Jotunheimen. Monolitten er til sammenligning bare halvparten så høy.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

ENDELIG SATT OPP: I 1992 ble statuen satt opp i Bøverdalen.
LAGET OGSÅ OLAV TRYGGVASON: Wilhelm Rasmussen har satt merke etter seg i norsk kunstliv.
OMSTRIDT: Kunstneren Wilhelm Rasmussen har stått bak en rekke store kunstverk i Norge. Men for det største av dem alle, Eidsvollsøylen, fikk han trøbbel.
NORGES STØRSTE: Eidsvollstatuen satt opp foran Stortinget i 1926. Her fikk den ikke stå lenge.
NS-STIL: Vinnerutkastet til Eidsvollmonumentet, en modell av statuen slik kunstneren Wilhelm Rasmussen så den for seg i starten. Senere ble kong Harald Hårfagre plassert på toppen.
RETT FORAN STORTINGET: I 1926 ble den enorme statuen på 34 meter satt opp på prøve foran Stortinget. Øverst skulle kong Harald Hårfagre trone. Til høyre Karl Johans gate.
ENORM: Fra prøveoppsettingen utenfor Stortinget.
KONG HARALD PÅ TOPPEN: Bilde tatt fra heisekrana som løftet den siste delen av statuen på plass.