Kongen vender tilbake

Viggo Mortensens karriere startet med at han ble klippet bort fra en film.

-  DE ER JO STOLTE av meg i Danmark, siden jeg både snakker dansk og har familie her. Det er veldig hyggelig at de tror de eier meg på en måte.

Viggo Mortensen er ikke en mann som overdriver. Etter responsen denne høstkvelden i Imperial-kinoen midt i København, er danskene ikke bare stolte av sin eneste store Hollywood-stjerne, de er ville etter Viggo. Autografjegere, et samlet dansk pressekorps og representanter for den danske kjendisstanden har møtt fram for å se «A History of Violence» -  og for å få et glimt av, og kanskje veksle noen ord med, Mortensen. Og han er vennligheten sjøl. Dette er hjemmepublikummet. Mortensen småprater, skriver autografer og poserer like villig for fotografer med utstyr i hundretusenkronersklassen, som for unge jenter med kameramobil. Ei ung jente fikler nervøst med mobilen sin. Hun har nettopp foreviget venninnen sammen med Hollywood-stjernen. Det gikk ikke så bra, eneste spor av jenta er en hårtust i nederste bildekant. Men Mortensen smiler kjekt fra den lille skjermen.

-  Åh, se! Han er bare sååå smukk, altså!

Tidligere samme dag. Mortensen sitter på en hotellsuite og drikker te med sugerør av sølv. Mortensen er et resultat av en dansk eventyrer og en amerikansk jente som møtte hverandre på ferie i Norge. Etter foreldrene ble skilt, ble Viggo boende i New York, men før det bodde han i Venezuela, Argentina -  og Danmark. Derfor mumler han nå høflighetsfraser på pære dansk. Han rekker fram hånda -  venstre hånd -  og viser fram høyre. Midt i håndflata har han et dyprødt, åpent sår på størrelse med et kronestykke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Jeg plantet noen trær like før jeg dro hjemmefra, forklarer han og trekker unnskyldende på skuldrene.

MORTENSEN ER en kar som ikke er redd for å ta hardt i. Alle som har sett hvor naturlig han hugget hoder, armer og bein av bergtroll, orker og annet svineri i «Ringenes herre» vet det. I David Cronenbergs film «A History of Violence» spiller Mortensen en kjærlig familiefar -  som oppviser et brutalt talent når småbyidyllen trues. Denne gang er det hardkokte gangstere fra storbyen som får gjennomgå.

-  Det er ikke mulig å lage en perfekt film, men denne er så nær det går an å komme, sier Mortensen.

Skuespilleren bor i Los Angeles, ikke langt fra Exene Cervenka, best kjent som vokalist i punkebandet X. De møtte hverandre under en filminnspilling, giftet seg i 1992, fikk sønnen Henry i 1998 -  samme år som de skilte lag. Mortensen tar sønnen med på reiser, men har valgt ikke å gi ham en like rotløs oppvekst som han sjøl hadde.

-  Å flytte så mye rundt har nok hjulpet meg som skuespiller, jeg har lett for å se ting fra forskjellige sider. Men jeg tror min sønn har hatt godt av å bo på samme sted, hatt de samme vennene og gått på samme skole. Jeg snakker til ham som en venn. Vi deler et vennskap og han forteller meg ting, hva han tenker og hva som skjer i hans liv. I min fars generasjon var det sjelden at man gjorde det.

-  Hvilke komplikasjoner medfører det å kombinere rollen som venn med rollen som far?

-  I perioder må det disiplin til. Da er jeg far, og ikke en venn som tillater alt, sier Mortensen.

Nå snakkes det om Oscar i forbindelse med «A History of Violence». Det snakkes også om sexscenene mellom Mortensen og Maria Bello. Mens den ene er brutal og vond, er den andre både morsom og søt. Synes noen. Andre er dypt sjokkert. For når ungene er borte og paret er alene hjemme, kler hun på seg skoleuniform og kaster seg over sin mann.

-  Det er merkelig at sexscener mellom godt voksne mennesker er tabu i amerikansk film. Sex er helt ok hvis det dreier seg om unge mennesker. Hvis det derimot handler om par som har vært sammen lenge, er gift -  eller enda verre: har barn -  mener noen at det er så ille at publikum ikke vil tolerere det. Når det i virkeligheten er både sunt og normalt. Det er deilig å se at paret i filmen gjør en innsats for å holde spenningen i forholdet ved like.

-  Hvordan ville du ha reagert hvis kjæresten dukket opp i skoleuniform en kveld?

-  Jeg ville nok ledd. Jo, jeg hadde nok syntes det var morsomt.

-  Og kanskje litt sexy?

Mortensen stryker seg over den firkanta kjaken og mumler nesten uhørlig.

-  Hm... Jo, kanskje det.

-  FRUSTRERENDE. Forferdelig frustrerende.

Mortensen rister på hodet. Han smiler litt forsiktig, men det er ikke mye glede å spore i det klare blikket når han tenker på aprilkvelden for 21 år siden. Den unge skuespilleren hadde bare en jobb på samvittigheten da han fikk tilbud om en liten, men viktig rolle i Jonathan Demmes film «Swing Shift». Familie, venner og kjente ble mobilisert, langs benkeradene boblet det i forventning da lyset ble dempet. Da det kom på igjen halvannen time seinere var stemningen en annen. Unge og lovende Mortensens store gjennombrudd hadde havnet på gulvet i klipperommet. Det verste er at tragedien gjentok seg året etter. Da hadde Mortensen en liten, men viktig rolle i Woody Allens mesterverk «Kairos røde rose». Den havnet også i bøtta.

-  Da begynte familien min å lure på hva jeg egentlig drev med i New York. Sånt skjer hele tida, men likevel blir man aldri vant til det.

MORTENSEN MEDVIRKET i en del bra filmer etter dette, men stjernestatus fikk han først med «Ringenes herre». Berømmelsen ga ham også en mulighet til å dele sitt syn på andre ting. Politikk for eksempel.

-  Vi lever i ei tid med mange problemer. Mange av disse problemene stammer fra den amerikanske regjeringens maktmisbruk. Det er farlig for oss alle, kanskje aller mest for amerikanerne sjøl. Å unnlate å snakke om det når man vet hvordan det er, er omtrent som å lyve. Heldigvis er det flere i USA nå enn for bare et par år siden som av opptatt av dette. Når folk blir fortalt at de ikke trenger å bry seg, at de bare kan fortsette å konsentrere seg om jobben sin eller fotballkampen de ser på -  gjør de det. Folk lar ting skje.

-  Mener du det er typisk amerikansk?

-  Nei. Vi har sett det samme skje opp gjennom historien mange steder, også i Danmark eller Norge. Og selvfølgelig i Tyskland, hvor en hel befolkning i forrige århundre viste at de var for doven til å bry seg. De lot andre tenke for seg. Slik har det også vært i USA de siste fem åra. Det gjelder også journalister. Men med orkanen Katrina var det ikke lenger så lett å skjule det for folk, og journalister tenkte at dette må vi si og skrive noe om. Forhåpentligvis vil man fortsette å stille kritiske spørsmål etter dette.

-  Tror du det?

Mortensen tenker seg om et øyeblikk. Så puster han tungt ut gjennom nesa.

-  Jeg håper det.

Populær kar: Danskene er stolte av Viggo Mortensen og når han kommer «hjem» til København er det stor rift om dansk-amerikaneren.
Kunstner: Mens fansen slåss om Mortensens <p></p>oppmerksomhet, fikk regissør David Cronenberg (med blomsterbukett) stort sett være i fred da «A History of Violence» hadde gallapremiere i København nylig.
Kråketær: «Ringenes herre»-fans<p></p> finnes overalt, også i Danmark.
Aktiv: Viggo Mortensen er politisk engasjert og støtter i motsetning til mange amerikanere helhjertet opp om FN.
Tørst: Når Mortensen møter pressen har han som regel med seg sin egen te, som han alltid drikker med sugerør av sølv.