Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Koppen med det rare i

Kaffekulturen har vært over oss lenge, og det dukker stadig opp nye produkter av kaffebønna. Hva har vi egentlig i koppen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nordmenn har lenge ligget på verdenstoppen når det gjelder kaffeforbruk, men vanene våre på feltet har endret seg de siste åra. Med kaffebarenes inntog har vi tilegnet oss kontinentale kaffevaner. Mange rynker på nesa av den tradisjonelle traktekaffen på arbeidsplassen, nå skal kaffen inntas dinglende på en bakrakk på kaffebar. Eller fra et pappbeger på vei til og fra noe i en travel hverdag. Som ikke det var nok har det også vokst fram et eget kaffespråk. Kaffedrikken er ikke ny. Det første kommersielle kaffehuset åpnet i Mekka omkring år 1470. Litt seinere dukket de opp i Kairo, Bagdad Aden og Medina. Her møttes menn til diskusjon, musikk og sjakkspill, og det oppsto et slags fellesskap knyttet til den svarte drikken. Som Europas mest innovative by plukket Venezia opp trenden et par hundre år seinere. Forfengelige parisere tittet snart sørover, og engelskmennene fulgte etter. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde Londons intellektuelle over to tusen kaffehus hvor de møttes til samvær og diskusjon. Det moderne kaffebarfenomenet oppsto i USA på 1960-tallet, men slo gjennom for fullt først på 1980-tallet. Velfriserte japper på vei til kontoret i Wall Street med en pappkopp fra Starbucks i hånda. Den internasjonale kaffebølga nådde Norge for åtte år siden, da den første kaffbaren åpnet dørene i Oslo. Og nordmenn kastet seg på trenden. «Traktekaffe» var en stund et skjellsord, og byfolk benket seg i nærmeste kaffebar for å finpusse kafevokabularet. For nå var ikke kaffe bare kaffe lenger. Nå ble kaffe både espresso, cappuccino, macchiato og caffe latte. Ismoccha, frappuccino, eller kanskje en espresso lungo? Det tok ikke lang tid før espressomaskinene inntok kjøkkenbenkene, sammen med presskanner og matchende melkesteamere i rustfritt stål. Fra å være en drikk har kaffe, og ikke minst utstyret, blitt del av en livsstil og en kilde til identitet. Både blant tilhengere og motstandere har koppen med caffè latte blitt et symbol på det urbane og det moderne. Kaffebarene har inntil nylig vært et storbyfenomen, men nå får også utkantstrøkene kaffebarer. I det minste investerer lokale kaféer i en espressomaskin som kan plasseres ved siden av den tradisjonelle trakteren. Over hele landet slurper vi i oss ulike produkter av kaffebønna, men det er ikke alltid godt å vite hva vi egentlig drikker. Her er en liten oversikt: Espresso: Liten mengde kaffe som lages på omtrent 25 sekunder under høyt trykk i en spesialmaskin. Espressoen får et skum på toppen som kalles crema, som skal være tjukt, jevnt og rustbrunt. Skummet skal ikke ha hvite prikker og store bobler. Til sammen skal det ikke være mer enn 1,5 til 2 centiliter væske i koppen. Doppio: Dobbel espresso. Lages enkelt ved å servere to enkle espressoer i en større kopp. Cappuccino: Består av en tredel espresso, en tredel melk og en tredel skum. Strø er enten ren sjokolade eller en blanding av sjokolade og kanel. Serveres i kopper fra 16 til 20 centiliter. Skummet skal ha små bobler slik at det blir smidig og fløyelsaktig. Det skal ikke være noe klart skille mellom skummet og den varme melken under. Caffè latte: Det italienske navnet for en dobbel espresso med steamet melk. Forholdet er én del espresso til fem deler melk. Ikke nødvendig med skum, men holder bedre på varmen. Cafè au lait: Én del sterk nylaget kaffe eller espresso, og én del melk. Melken skal helles i koppen først. Macchiato: Betyr «flekkete» på italiensk. Espresso med noen spiseskjeer melkeskum i midten av cremaen. Cortado: Spanjolenes svar på italienske macchiato, men med varm steamet melk i stedet for melkeskum. Macchiato Fiordilatte: Samme som macchiato, bare med steamet fløte. Americano: Enkel espresso som fylles på med varmt vann. Et alternativ til kaffe fra presskanne, trakter og til kokekaffe. Caffè Crème: Lett aromatisk kaffedrikk med gyldent skum på toppen. Lages under trykk i spesialmaskin, men utgangspunktet er filtermalt kaffe. Kaffen er mildere i smak enn espresso, og serveres i kopper eller glass på ca 15 centiliter. Ristretto: Samme mengde kaffe som en espresso, men bare halvparten av væsken. Søt, rund og uten bitterhet. Mochaccino: Enkel eller dobbel ristretto, kakaopulver oppå crema, fyll på med steamet tykk melk. Serveres i små glass. 9-12cl. Espresso Lungo: Motstykket til Ristretto. En lang espresso som lages med dobbel mengde vann. Den blir kraftigere og bitrere enn en americano og mildere enn en espresso. Caffè Mocca: Sjokoladesaus, espresso og steamet melk. Mega Mochca: En kopp vanlig kaffe tilføres dobbel espresso. Anbefales ikke like før sengetid. Café freddo: Kald kaffe. Espresso blandet med melk og sukker som har blitt nedkjølt. Iskaffe: Sterk, kald kaffe. Isbiter (helst av kaffe) og sukker etter smak. Espresso con Panna: Espresso med pisket fløte. Kaffechoc: Én del kaffe og én del sjokolade. Sur kaffe: La kaffen stå på termokanna i lang tid - minimum en halv time. (Kilde: Dagbladet, Norsk Kaffeinformasjon, Svensk Kaffeinformasjon, Dansk Kaffeinformasjon)

Hele Norges coronakart