Kosmopolitisk matglede

Restaurant Cosmopolitan er fortsatt lekeplass for de rike og vellykkede i Oslos finansverden. Og vel verdt et besøk for oss andre også.

DET VAR HVITT både ute og inne i førjulsstria for Robinson og Fredag. Etter en hard dag med shopping og posene fulle av pakker og pynt, var det en lise for sjelen å ta trappa ned til restaurant Cosmopolitans kremhvite, stilrene interiør. Fra glassveggen mot kjøkkenet i den ene enden av lokalet strekker bordene seg mot barområdet i den andre enden. Alle med hvite duker og champagnekjølere ved siden av, noen med buesofa, andre med bare stoler. Og i to av hjørnene troner overdimensjonerte arkitektlamper og er med på å gi en behagelig belysning. - Her kan jeg trives, stønnet Fredag og dumpet ned ved bordet, etter at servitøren hadde befridd sine nye gjester for jakker og bagasje.

DEN OPPMERKSOMME og kunnskapsrike servitøren var snart tilbake med menyer, samt en liten gjennomgang av dagens ekstratilbud - og hvilke retter som mangler. Menyen på Cosmopolitan er ikke spesielt stor, men spennende, med en à la carte-seksjon i tillegg til dagens tilbud i forskjellige størrelser. Her er mange klassiske, norske råvarer, flere av dem i spennende kombinasjoner med eksotiske innslag. Til forrett falt Robinson for ravioli av andeconfit med steinsopp, estragon og fontinasaus (kr 129), mens Fredag lot seg friste av kelnerens anbefalte kamskjell med chilisaus, ruccola og crème fraîche (kr 136). - Det er godt gjort å lage en så sterk chilisaus som ikke dreper noen av de andre smakene. Både den skarpe smaken av ingefær og sitrongress og de milde kamskjellene kommer tydelig fram, mente Fredag. Robinson var like fornøyd: - Raviolien er myk og deilig, med møre andebiter i en smakstett saus av fontinaost. I tillegg gjør biter av osten at den milde nøttesmaken kommer tydelig fram. Hovedrettene var minst like fristende som forrettene, og her valgte Fredag en Cosmo-klassiker, biff med chipotlebearnés, hjemmelagde pommes frites og løkkompott (kr 259), altså en 2002-versjon av god, gammel biff med løk! Robinson ville ha fisk, og gikk for sprøstekt torskerygg med urtenudler og thairagu i soya-rødvinssaus. Og om Fredag fikk den beste forretten, var det Robinson som stakk av med en hårfin «seier» i hovedrettklassen: - Torskefileten er perfekt stekt, og like fast og saftig som den fineste breiflabb. Og den søte smaken av lokket med grillet sesam bryner seg fint mot thairaguen. Fredag satte også pris på sin saftige biff, stekt akkurat så rød som den ble bestilt, og fulgt av de deiligste hjemmelagde pommes frites, og en original bearnéssaus med sikorismak.

VINKARTET ER STORT og avansert, og lett å gå seg vill i. Robinson og Fredag overlot vinvalget til servitøren, og angret ikke på det. Til forrettene fikk de hver sin hvitvin, en chablis til anderaviolien, og en sprudlende frisk tysker som kledde den skarpe chilien og kamskjellene. Til hovedretten kom det ei flaske Rosso di Montepulciano, Fattoria del Cerro fra 1999 (kr 445), en smakfull og kraftig vin som tålte både røyksmak og storfekjøtt, og thaistinget rundt torskeryggen. Dessuten ligger den i det absolutt nedre prissjiktet på Cosmopolitan. Her er det lett å bruke en tusenlapp eller to på ei vinflaske. Maten på Cosmopolitan er ikke bare uhyre velsmakende, porsjonene er også enorme. Nesten for store, både av etiske og estetiske årsaker. Resultatet er i hvert fall at det er påkrevd med en lang pause før det er mulig å ta for seg dessertkartet. Men det er definitivt verdt å vente på. Om ikke annet så for å fastslå at beurre blanc laget av kaktus er spennende å smake på, men at servitøren hadde helt rett: det er egentlig ikke så veldig godt. Derimot gjorde den nydelige vaniljeisen med ren smak av vaniljestang sitt til at Fredags bringebær i kjeks med kanelkrem, is og nettopp kaktus-beurre blanc (kr 109) var en opplevelse. Robinson var minst like fornøyd med sine ovnsbakte fiken med appelsin, sjokolade, vaniljeis og portvinsglasur (kr 109). Selv om ovnsbakte fiken blir grå og mister litt av friskheten, oppveies det av syrlig appelsin og tung sjokolade. På tallerkenene havnet også ei kule av husets vaniljeis. Men fem fikener er i alle fall to for mye, når beltet allerede er løsnet et hakk etter hovedretten.

EN RASK ESPRESSO hjelper fordøyelsen videre, men smakene sitter heldigvis lenge i munnen. For Cosmopolitan er ikke bare et trendy sted å vanke for de rike og pene i Oslos forretningsliv - de har også et strålende kjøkken og en meget omtenksom og kompetent betjening. Du trenger heller ikke være millionær for å spise her, selv om det sikkert hjelper. Særlig på vinopplevelsen.

Nesten for mye: Maten på Cosmopolitan er ikke bare uhyre velsmakende, porsjonene er også enorme. Nesten for store, både av etiske og estetiske årsaker.