Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Krig i badekaret

De var irriterende gjester. Jeg gjorde dem til frokost.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER TIDLIG om morgenen, og jeg er fortsatt groggy og trøtt da jeg går inn på badet for å ta meg en morgendusj. Med en søvngjengers ugrasiøse bevegelser plasserer jeg min venstre fot i badekaret, og før jeg har hatt tid til å la den høyre foten følge etter, er jeg lys våken. Forrige kvelds nattlige eventyr står plutselig klart for meg, og jeg husker at jeg ikke er alene. Badekaret kryr av kjempende, rustningskledde svarte kreps. En av dem har et nokså smertefullt grep på lilletåa mi. Myke, deilige august er en skjelvende streng mellom sommer og høst. Den er både den beste og den varmeste måneden, men gir samtidig følelsen av avskjed. Få ting er nye i august, annet enn vissheten om at sommeren tar slutt. Det trodde vi ikke for en måned siden. SOMMERENS SLUTT og høstens gulrøde ankomst bringer også med seg vidunderlige ting, og i går var det åpningen av krepsefisket. Jeg klarer aldri å planlegge sånne ting i god tid, men da noen fortalte meg at krepsen nå endelig var lovlig bytte, kastet jeg fra meg planen om en vanlig bykveld til fordel for Oslos villmarksliv. Det var en mørk og overskyet kveld som kom med tomme trusler om regn {ndash} de perfekte forholdene for krepsing. Jeg ventet til nærmere midnatt før jeg kjørte opp til Stilla, stedet der Akerselva går inn i skogen. Den grunne sandbanken med skogen på én side og bebyggelse på den andre er full av kreps. (NB! Fra og med i høst er det ikke lenger lov å krepse i Stilla) Mens noen legger stor vekt på å ha det rette utstyret, trives jeg best med det simpleste av hjelpemidler: ei vaskebøtte og ei kraftig lommelykt. Vannet var så varmt at jeg lot gummistøvlene stå igjen på land. Krepsing krever ingen hemmelig teknikk: Krepsen svømmer langsomt rundt på leting etter mat, og når de blir truffet av en lysstråle, blir de så forfjamset at de blir stående stille. Det er her fiskeren simpelthen tar tak i den bakfra med hånda, eller fanger den i en hov. Noen ganger, når de oppdager deg, forsøker de å svømme unna, men de dumme beistene flytter seg sjelden mer enn en halvmeter av gangen, så det er ingen krise. ETTER EN TIMES TID hadde jeg oppimot 30 kreps i bøtta mi, og jeg vendte tilbake til byen. Krepsene er best når de holdes i live helt til de skal spises, og den beste måten å sørge for dette på er å ha dem i badekaret, uten å fylle det opp, men med en konstant sildring av kaldt vann i enden. Dette gir dem også tid til å tømme innvollene sine, og slik blir det mulig å spise dem uten å rense dem først. Men nå, denne morgenen, føler jeg at krepsen har invadert min private sfære. Sant nok var det jeg som brakte dem inn i huset. Men nå vil jeg ha en dusj. Alene.Jeg skynder meg inn på kjøkkenet og koker opp ei stor gryte med salt vann. Så heller jeg oppi de protesterende svarte krepsene. Da jeg er ferdig på badet, har krepsen blitt forvandlet fra irriterende gjester til frokost, og for å understreke forvandlingen har de skinnende svarte rustningene blitt til ildrøde drakter. Nydusjet og påkledd setter jeg meg for å nyte fangsten. Det er en frokost som alltid vil være i mitt panteon av store måltider: de ferskeste og søteste krepsene jeg noensinne har smakt, vasket ned med appelsinjuice, mens den late augustsola kjærtegner kjøkkenet mitt. KREPS MED DILLDet årlige krepselaget er en viktig tradisjon i Sverige, men i Norge har det aldri klart å få fotfeste. Det er synd, for i det minste i deler av landet er det mye kreps. Og for dem som er opptatt av å være bedre enn nabolandet, kan det være interessant å merke seg at de norske krepsene ofte er bedre enn de svenske. Enkelte svenske elver har vært så utsatt for krepsepest at de har vært nødt til å importere en annen, mer motstandsdyktig krepserase som ikke er så god som den opprinnelige, nordiske. Den svenske måten å tilberede krepsen på er å koke den i saltet vann og mørkt øl med masse dill. Krepsen blir saftig og deilig når du lar den stå i vannet mens det kjølner, og den får deilig smak av dill og det mørke ølet.Det er et stor forskjell mellom å bruke levende kreps og slike du får kjøpt frosne i butikken. Hvis du bruker frosne kreps, skal de ikke kokes, bare tines. Server med sitronbåter, majones og loff. Nok til 4:

    3 kg levende kreps1 1/2 dl salt3 ss sukker3 flasker mørkt øl, gjerne bokkøl2 ss korianderfrø1 stor bunt frisk dill, pluss litt til serveringensitronskivermajonesloff
Skyll krepsen i kjøkkenvasken under rennende kaldt vann. Kast alle som ikke beveger seg. Kok opp 6 liter vann i ei stor gryte. Tilsett salt, øl, sukker, korianderfrø og dill. Ha i krepsen, kok opp igjen og skru av varmen. La stå en times tid, eller mer, før du serverer. Hell av vannet, kast den kokte dillen og legg krepsen på et stort serveringsfat. Pynt med dill og noen sitronskiver. Rens krepsen ved bordet. Anatomien er som hos ei stor reke. Halen, klørne og de myke delene av hodet er spiselig. Trekk av halen og klem den forsiktig sammen med fingrene slik at det sprø skjellet på undersiden av halen knekker. Bryt halen åpen og trekk ut kjøttet. Åpne hodet og fjern de myke, brunlige delene. Ikke spis de papiraktige gjellene. Spis dem som de er, eller ha dem på loffskiver med majones og sitron. HVITVINSDAMPET KREPS MED CHILI, HVITLØK OG KORIANDERDette er en mer krydret krepseoppskrift enn den forrige. Også her er det en fordel å bruke levende kreps, men hvis du ikke får tak i levende kreps, kan du bruke frosne. I så fall skal de ikke dampes, bare så vidt stekes i olje sammen med krydderne.Hvis du dobler mengden kreps, trenger du ikke doble mengden vin og krydder.Server med majones, dill og brød, så du kan få med deg den gode krafta. Nok til 2 som hovedrett og 4 som forrett:
    1,5 kg levende kreps1 dl olivenolje4 fedd hvitløk, finhakket hvis du vil ha en mild smak, knust hvis du vil ha en sterkere smak2 ss korianderfrø, knus med flatsiden av en kniv1 rød chili, frøene fjernet, hakket1 ss salt 5-7,5 dl hvitvin1 bunt finhakket frisk dill4 ss usaltet smørmajonesloffsitronbåter
Skyll krepsen i kjøkkenvasken under rennende kaldt vann. Kast alle som ikke beveger seg. Varm oljen i ei gryte som er akkurat stor nok til å romme krepsen. Ha i hvitløk, korianderfrø, chili og kreps og stek på høy varme i 3 minutter. Hell over hvitvin, kast rundt på krepsen og sett på lokket. La krepsen dampe i 10 minutter. Ta av lokket, kast rundt på krepsen og la trekke i 10 minutter til. Overfør krepsen til en stor serveringsbolle og dryss over dill. Sil krafta og kast krydderne. Ha krafta tilbake i gryta, kok opp og la koke uten lokk til litt mindre enn 4 dl er igjen. Rør inn smør og hell over krepsen. Server med en gang. Rens krepsen på samme måte som nevnt tidligere.Spis dem som de er eller ha dem på loffskiver med majones og sitron. Pass på å få med deg den gode krafta. Meninger om mat? Bli med i debatten!

<HLF>Nyt fangsten:</HLF> Muligheten har du du fram til 14. september.
<HLF>Se til Sverige:</HLF> Kreps med dill, kokt i saltet vann og mørkt øl.