-  JEG VAR I FERD MED å ende opp som en tulling.

Hege Storhaug står høy og smal i store tøfler og koker vann. Med stearinlys, urtete og et bamsete husdyr på Kampen i Oslo, kunne man et øyeblikk tro dette kom til å bli en koseprat om toleranse og solidaritet i en vanskelig tid. Men for en måned siden kom boka hennes -  «Men størst av alt er friheten: Om innvandringens konsekvenser». Den provoserte fram de vanlige beskyldningene om at hun er en antimuslimsk ekstremist. Like etterpå «kåret» hun Frp-formann Siv Jensen til landets fremste feminist.

-  Men jeg er blitt roligere nå etter at boka er ferdig. Nå er jeg skremmende rolig.

-  Fordi du fikk tømt deg for alt gørret?

-  Ikke for alt. Det var mye jeg ikke tok med.

FOR DEM SOM ikke har fulgt Hege Storhaugs offentlige rolle tett de siste ti åra: Hun har beveget seg fra å være kontroversiell til å bli nærmest uspiselig for mange i den politiske eliten. Hun kan oppnå forståelse for enkeltsaker og forslag blant Ap-, SV-ere og andre moderate. Fra venstre til høyre anerkjennes hun for sitt arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresdrap. Men fortsatt er det bare Fremskrittspartiet som omfavner henne. For i takt med at hun har gravd seg dypere og dypere ned i minoritetsproblemene, er hun blitt stadig mer overbevist om at dagens innvandring må stanses. Ordene er blitt hardere.