Kriminalisering krise for de prostituerte

Økonomisk forskning viser at levekårene blir forverret ved kriminalisering av sexkjøp.

FORESTILLINGENE OM TRAFFICKING og sexhandel er mange.

Mytedannelsen var for eksempel stor etter filmen Lilja 4 Ever, som visstnok skulle bygge på en sann historie. Forskere på fagfeltet mente imidlertid den ga et forvrengt bilde av virksomheten.

De færreste blir kidnappet til trafficking. Mange traffickingsaker starter tvert om som et samarbeid mellom offeret og den som frakter.

Hva rapporterer de som har vært utsatt for trafficking selv?

DET HAR ØKONOMER nå analysert. Rapporten «As bad as it gets: Well being deprivation of sexually exploited trafficked women», er laget av Frischsenteret og Økonomisk institutt ved Universitet i Oslo.

Det finnes ingen tidligere økonomisk forskning på aktørene i sex-trafficking, selv om virksomheten er anslått til å generere 12 milliarder dollar i året. Tallene kan aldri bli nøyaktige, men om de stemmer, er trafficking en av de mest innbringende kriminelle virksomhetene, etter våpenhandel og narkotika.

Dataene i den nye studien kommer fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). 5000 trafikkerte har svart på IOMs standardiserte spørreskjema, om blant annet bakgrunn, rekruttering, type utnyttelse, betaling og helse.

Formålet med økonomenes rapport er å se på sammenhengen mellom levekårene til de som er trafikkert til prostitusjon, personlige karakteristika (tidligere arbeidserfaring, utdanning, bakgrunn) og de nåværende arbeidsforholdene (bruk av kondom, arbeidssted).

Kriminalisering krise for de prostituerte

Det ble brukt et teoretisk rammeverk for å se på hva som gjør levekårene verre. Det er også laget indikatorer for å måle misbruk, bevegelsesfrihet og tilgang til helsetjeneste.


DE FLESTE SOM VAR TRAFIKKERT
ble det gjennom en personlig kontakt, viser materialet. Bare fem prosent oppgir at de ble kidnappet.

Hele 30 prosent ble rekruttert av venner, mens halvparten ble rekruttert av ukjente. Det var omtrent like mange menn som kvinner som rekrutterte.

Mindre enn én prosent sier de ble solgt av familiemedlemmer, sju prosent kom inn i det etter å ha svart på en annonse.

I de fleste sakene tilbød de som rekrutterte ofrene en mulighet til å finne jobb i utlandet. De fleste hadde en jobb på forhånd, men ble lokket med nye arbeidsoppgaver i utlandet.

Ni prosent svarer at de fikk vite at jobben besto i prostitusjon. Det lave tallet kan komme av at dette er selvrapportering, og at dette er en ubehagelig innrømmelse. Resten forteller at de ble tilbudt jobber som hushjelp, barnepasser, arbeid innen salg, som servitør eller som danser.

- DE SOM KOMMER i kontakt med IOM, er kanskje kvinner som er utvist fra Vest-Europa på grunn av prostitusjon som skal repatrieres i hjemlandet. Kvinnene kommer gjerne fra områder i Øst-Europa der det å selge sex er kraftig stigmatisert og kriminalisert. Det legger en kraftig begrensning på hva de kan si, de frykter fengsel, sier FAFO-forsker May-Len Skilbrei.

FAFO har behandlet dette problemet i rapporten Taking stock.

Ni prosent av de som svarte oppga at de hadde blitt trafikkert mer enn en gang. Majoriteten kom fra den gamle østblokken, og ble sendt til andre europeiske land for å jobbe.

Over 80 prosent av de trafikkerte endte med å selge sex. 25 prosent hadde vært gift, mens 34 prosent hadde barn. 54 prosent var mellom 20 og 30 år. Seks prosent hadde en universitetsgrad. 25 prosent hadde fullført videregående. 59 prosent sa de kom fra en fattig familie.


ER DET TRAFFICKING OM DET ER FRIVILLIG?
Rapporten diskuterer begrepene «offer», «trafficking» og «seksuell utnyttelse». Det er forsatt uenighet om hva man skal la disse ordene omfatte.

Noen mener prostitusjon aldri er et fritt valg, mens andre ønsker fulle sosiale rettigheter for prostituerte. Etter to års diskusjon ble Palermo-protokollen signert av 80 land i desember 2000. Ifølge dokumentet er det uvesentlig om utgangspunktet for prostitusjonen er frivillig.

Man er et trafficking-offer selv om man frivillig begynte som sexarbeider - dersom det ender med tvangsmessige forhold, som at den prostituerte ikke kan velge kunder, prevensjon, bevege seg fritt eller bestemme over inntektene.


NÅR KVINNENE KOM I ARBEID
i utlandet fikk de fleste av dem jobb på nattklubber, mens 12 prosent arbeidet på gata. 11 prosent arbeidet i private leiligheter, resten holdt til i sauna eller ble ansatt som eskorte.

Så å si alle ble nektet å velge kundene sine selv og hva slag sex de kunne selge. Bare rundt halvparten fikk lov til å bruke kondom på fast basis. Bare seks prosent kunne bevege seg rundt som de ville.

De fleste (82 prosent) ble utsatt for overgrep. Det mest vanlige var at de ikke fikk mat, dernest ble de nektet medisinsk hjelp, ble banket og voldtatt. De fleste jobbet hver dag, gjennomsnittlig hadde de fem kunder per dag. En arbeidsdag var gjennomsnittlig på 13 timer.

I gjennomsnitt kostet sextjenestene de solgte 94 dollar (530 kroner). Men bare 235 av de prostituerte oppga dette tallet på spørreskjemaet.

- Tallene er oppgitt etter at de trafikkerte er kommet seg fri, basert på hukommelse. Det er derfor grunn til å bruke tallene med varsomhet. Vil skulle gjerne hatt andre studier her, men det er problematisk å fremskaffe data, sier økonomiprofessor Steinar Strøm til Dagbladet.no.

Han er en av fire bak den nye rapporten om trafficking og levekår.

ANALYSEN VISER AT
det å arbeide som prostituert i leiligheter eller skjulte områder har negativ effekt på kvinnenes levekår i forhold til å jobbe på gata.

Dette resultatet er også funnet i flere tidligere forskningsprosjekter. Det er vist at sexarbeidere får det vanskeligere når sexkjøp kriminaliseres og de blir flyttet til mer skjulte steder. Dette igjen har konsekvenser for levekårene: De prostituerte blir mer utsatt for vold, kontroll, frihetsberøvelse og svindel.

Det som får høyest innvirkning på velværen i undersøkelsen viser seg å være å få jobbe som sexarbeider på bar, altså noe som gir større bevegelsesfrihet og mer trygghet. Bruk av kondom bidrar signifikant til bedre levekår. Tilgang til helsetjenester er også sentralt for de prostituerte.


DET VISER SEG
at det å ha høy utdanning virker negativt inn på livskvaliteten til de trafikkerte. Forskerne setter dette i sammenheng med pengene de tjener. Undersøkelsen viser at kvinnene som har høy utdanning får inn mye mer penger på sexarbeidet enn andre.

Forskerne mener de høyt utdannede derfor i større grad holdes skjult og får mindre bevegelsesfrihet fordi de er så viktige inntektsmessig.

De kvinnene med tidligere arbeidserfaring og som kommer fra en relativt ressurssterk familie tjener også mer penger enn andre.

Det at disse kvinnene tjener mer virker negativt inn på levekårene, og økt kontrollering av deres liv.

- Jo høyere utdanning de har, jo mer ufri føler de seg. De som driver med trafficking passer på de prostituerte. Og her er verden urettferdig, jo høyere utdanning man har, jo større er sjansen for at vedkommende er vakker og tiltrekkende. De er en mer attraktiv vare. De som passer på dem holder dem derfor i større grad låst inne og vekk fra gata. De med mindre utdanning og inntjening er mer fri til å bevege seg ute på gata, sier Steinar Strøm.

Forskerne mener også at halliken kan mistenke de med høyere utdanning for å være smartere og at de dermed kan prøve å finne seg en vei ut, nok en grunn til å vokte dem bedre.

- Om man kriminaliserer sexhandel vil flere av dem som selger sex havne i denne kategorien. Om kundene blir observert med en prostituert, kan kunden bli tatt av politiet. Da vil markedet falle, inntjeningen blir mindre. Halliken vil dermed passe på alle de prostituerte bedre. Kriminalisering av prostitusjon vil gå ut over helse og frihetsforhold for de prostituerte, sier Strøm.


DE TRENGER JOBB.
Flere forskere har tidligere kommet fram til at prostitusjon kommer av mangel på økonomiske alternativer for den som selger sex, og dessuten at forbud både av kjøp og salg forverrer arbeidsforhold og helsa til de prostituerte. 

Fra den nye rapporten kan man se at man kan hjelpe prostituerte ved å dele ut kondomer og gi dem tilgang til helsehjelp.

For å hindre at kvinnene går inn i prostitusjon er det sentrale å gjøre noe med arbeidsmulighetene i hjemlandet.
 

- Jo bedre arbeidsmarkedet er i landene de kommer fra, jo mindre sjanse er det for at de går inn i prostitusjon, sier Strøm.

Overraskende mange sextrafikkerte oppga at de hadde jobb da de dro til utlandet. Men jobben i hjemlandet var for dårlig betalt i forhold til alternativene.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

HORESTRØKET I OSLO:</B> Unge jenter fra Øst-Europa selger sex på horestrøket i hovedstaden.
TRAFFICKING-FILM:</B> Lilja 4 ever gjorde inntrykk. Men hvor realistisk filmen om jentungen som ble lokket og lurt til Sverige var, er omdiskutert.
VERST Å VÆRE INNESTENGT:</B> De prostituerte som tjener mest holdes innestengt med liten grad av bevegelsesfrihet. Til tross for at det kan oppleves tryggere å jobbe innendørs som prostituert, er mangelen på fri bevegelse det som virker mest negativt inn på deres livsvilkår.
KOM SEG UT AV DET: Denne rumenske kvinnen forteller at hun var sexslave. Hun kom seg ut av det og er her avbildet på et trygt sted i Romania. Bildet er fra november i fjor. I den nye rapporten har 5000 trafikkerte kvinner som er kommet seg ut av sexarbeid bidratt med sine svar.
JOBBET MED Å SELGE SEX:</B> Ancan fra Romania ble også tvunget til prostitusjon. Prostituerte som holdes skjult, ikke får helsehjelp eller lov til å bruke kondomer får det dårligere, viser ny forskning.
<B>HAR ANALYSERT SVAR FRA 5000 EKS-TRAFIKKERTE:</B> Forsker Steinar Strøm har sammen med tre kolleger sett på hva som virker inn på trafikkertes levekår.
VIKTIG MED BEVEGELSESFRIHET:</B> Kandi, som er prostituert i Nevada i USA, slapper av på sofaen i VIP-rommet i bordellet hun jobber på. Delstaten tar betaling for lisenser, men skattlegger ikke bordellene. Forskning viser at de prostituerte har det bedre om virksomheten ikke er kriminalisert.
BEDRE PÅ GATA ENN INNENDØRS:</B> De prostituerte som jobber på bar rapporterer om størst tilfredshet. Men det er bedre å jobbe på gata, med bevegelsesfrihet, enn å jobbe innendørs, voktet av halliken. Denne kvinnen jobber på grensa mellom Tyskland og Tjekkia.