Kritiserte USA - fikk sparken

I 1991 var CNNs Peter Arnett den eneste som rapporterte fra krigen i Irak. Den legendariske krigsreporteren er tilbake i byen og gjør amerikanske myndigheter rasende - igjen.

Dagen etter han fikk sparken skriver Arnett i Daily Mirror. TENK Å VÆRE DEN ENESTE, det hadde nok ikke vært Åsne, Fredrik eller de andre journalistene i Bagdad imot. Men flere hundre krigsreportere har klort seg fast i byen med bombene denne gangen enn under forrige Gulf-krig. 1991. Peter Arnett var den eneste vestlige journalisten som Saddam Hussein lot være igjen i Bagdad da krigen brøt ut. Han var CNNs utsendte, fikk heltestatus og ble verdenskjent der han sto i det gulgrønne bomberegnet og snakket mens kulene smalt rundt hodet hans. Han bodde i niende etasje på Hotel al-Rashid. Herfra sendte han direkte så lenge forbindelsen tillot det. For han ble ofte brutt og han kranglet mye med det irakiske informasjonsdepartementet. Men CNN fikk bli, mens de andre måtte dra. Akkurat nå er det Arnett som må klore seg fast. HAN ER TILBAKE I BAGDAD, men ikke uten oppstuss. Han har jobbet med krig i 40 år. I dag har CNN som eneste vestlige medium kontor i Bagdad med seks ansatte. Peter Arnett røk uklar med moderkanalen og er ikke ansatt hos dem lenger. I år dro han til Irak som reporter i MSNBCs «National Geographic Explorer». Da en annen NBC-reporter forlot Bagdad av sikkerhetshensyn, begynte kabelnettverket å sende Arnetts rapporter. Nå har han røket uklar med dem også. - Arnett vil ikke lenger rapportere for NBC News, lød den korte kunngjøringen fra fjernsynsselskapet mandag. I et intervju med irakisk TV på søndag ga Arnett flere uttalelser som sjokkerte USA. Han mener at den amerikansk-ledede invasjonens første krigsplan har mislyktes på grunn av Iraks sterke motstand. Arnett sier krigsstrategene nå forsøker å lage en ny plan. - Det er åpenbart at de feilvurderte besluttsomheten i de irakiske styrkene, sa den gamle ringreven. Arnett snakket til den iraksiske tolken om hans irakiske venner som forteller om økende nasjonalisme og motstandskraft i landet, og at motstanden mot krigen og Bush også vokser i USA. - Våre rapporter om sivile tap og motstanden fra irakiske styrker kommer tilbake til USA. Det hjelper dem som er motstandere av krigen og det legges press på Bush\' politikk. - Jeg vil gjerne si at i de 12 årene jeg har kommet hit har jeg blitt møtt med samarbeid og elskverdighet fra deres folk og fra informasjonsdepartementet. Irak har gitt meg og andre reportere en grad av frihet som vi setter pris på. Noen stusser på Arnetts uttalelser. Irak har nemlig utvist flere journalister og nå kommer rapportene om at to journalister fra Newsday er arrestert av regimet. Krigstilhengere er selvfølgelig irritert. Arnett er medlem av Board of Directors of the Committee to Protect Journalist, som forsøker å finne journalistene. - Han er komplett uvitende. Han har aldri utarbeidet eller gjennomført noen krigsplan. Hans vurdering er mistenkelig, sa en ikke navngitt tjenestemann i Det hvite hus søndag.Først gikk NBC ut og forsvarte sin reporter. - Han ga intervjuet som en gest, og uttalelsene var analytiske og ikke ment som noe annet, sa tv-selskapet. Men i dag kom meldinger om at han har fått sparken. NBC sier nå det var galt av Arnett å komme med uttalelsene. Selv beklaget han også, sånn halvvveis i alle fall. - Jeg sa det vi alle vet. Jeg vil beklage overfor det amerikanske folket for å ha gjort en klar feilvurdering, sa Arnett på NBCs show «Today». HAN HAR IRRITERT TIDLIGERE OGSÅ. I dagene etter krigsutbruddet i 1991 var Bush senior-administrasjonen lykkelige over CNNs dekning av krigen. Bildene han sendte viste ingen mennesker. Det så ut som bombene traff der de skulle. Men på krigens fjerde dag var gleden over. Arnett rapporterte om at et amerikansk bombemål egentlig var en fabrikk som laget morsmelkerstatning, og slett ikke et produksjonsanlegg for bio-våpen. Myndighetene protesterte intenst på at de hadde siktet inn et sivilt mål. Irakiske myndigheter tok Arnett med seg ut til den bombede bygningen, og i en direkte reportasje fra Bagdad kunne Arnett fortelle at utenfor bygningen hang det et skilt med engelsk og arabisk skrift: «Fabrikk for barnemelk». Senere ble andre feilbombinger vist på TV, også de sivile lidelsene. - Peter Arnett er blitt brukt som redskap for Iraks desinformasjon, sa det hvite hus ifølge Aftenposten 25. januar 1991. Kongressrepresentant Laurence Coughlin kalte Arnett «Goebbels i Saddam Husseins Hitlerregime», han sammenlignet altså landsmannen med nazi-Tysklands propagandaminister. Det var satt igang en PR-kampanje mot krigsreporteren. CNN fikk brev fra 34 kongressmedlemmer. De protesterte mot Arnetts dekning, og kalte det propaganda. Arnett ble beskyldt for å være for lite patriotisk i sin rapportering. HAN VAR I ERFAREN ALLEREDE. For arbeidet i Vietnam fikk new-zealenderen Pulitzer-prisen i 1966. Et av de kjente sitatene fra Vietnamkrigen var det Arnett som sendte hjem. Han spurte en amerikansk offiser om hvorfor hans soldater hadde brukt så mye tungt skyts mot en liten landsby. Offiseren svarte: - For å frigjøre landsbyen måtte vi ødelegge den. Da den første Gulf-krigen brøt ut var han 57 år gammel. Han dukket første gang opp i Indonesia rundt 1960 som en ivrig ung frilanser som hadde evnen til å havne midt i sentrum. Etter Indonesia reiste han til Vietnam, der han var på plass allerede fra 1962. På den tida dukket de stadig hardere kampene sjelden opp annet enn som notiser gjemt bort i avisenes utenriksspalter. Han ble i landet i 13 år, lengst av alle. Mesteparten av tida jobbet han for nyhetsbyrået AP. Han fikk Pulitzer-prisen for sine krigsreportasjer i 1966. Han var kjent og respektert blant sine kolleger som en mann som aldri stolte på noe annet enn det han selv hadde sett. Siden den gang var han alltid der det smalt, i Libanon, i Nicaragua og El Salvador, i Afghanistan, Moskva, USA og en rekke andre steder. I 1981 overtalte CNN Arnett til å ta jobben de tilbød ham nystartede TV-selskapet som sendte nyheter døgnet rundt. Han reiste til Midt-Østen i 1990. Han visste det kom til å smelle der, og det gjorde det. DE VAR DER ALLEREDE ÅRET FØR, i 1990 dro et team journalister ledet av CNN-produsentene Robert Wiener og Ingrid Formanek til Bagdad. Der de bygde de en base før USA gikk til angrep på Irak. I begynnelsen av januar hadde selskapet ni medarbeidere i Bagdad, tre i Kairo, 17 i Amman, åtte i Jerusalem og 30 i Saudi Arabia. De visste at de kunne bli skutt eller arrestert for spionasje. Alle andre var sendt ut: - De føler det er viktig å ha oss her for å formidle det synet som kommer fram i denne delen av verden, sa Arnett selv i 1991 i en kommentar NTB brakte videre. De andre reporterne var sendt til Amman med begrunnelsen om at «korrekte leveforhold ikke kan garanteres». Det var bare tre journalister igjen den natta 17. januar 1991 da Saddams tidsfrist var ute. De hadde gjort noe ekstra smart: sikret seg noe som deres 40 kolleger fra andre medier manglet, en direkte telefonlinje som gikk utenom hotellets sentralbord. For sentralbordet falt ut da bombingen begynte, og alle de andre ble tause. I tillegg til Arnett var John Holliman - yngstemann og lokalreporter i Washington - og Bernard Shaw, nestor, nyhetsleser, stjerneintervjuer og soldatveteran fra Vietnam på plass. De annonserte krigen 20 minutter for tidlig. Trolig var lyden av irakisk antiluftskyts som fyrte av i påvente av et angrep som ennå ikke hadde begynt. I Det hvite hus fulgte president George Bush fjernsynssendingene og han ble rimelig overrasket da tv-selskapene meldte at krigen var brutt ut 20 minutter før den skulle begynne. Ifølge pressetalsmannen i Det hvite hus, Marlin Fitzwater, var starttidspunktet satt til kl.01.00 norsk tid. Men de første meldingene om angrepet kom allerede 00.40. De sendte krig i 16 timer i strekk fra utbruddet, direkte på TV. Da kom det irakiske informasjonsdepartementet og sa at de måtte trekke ut kontakten. - Akkurat nå er Peter en lykkelig mann, sa en av hans tidligere kolleger, AP-fotografen Horst Faas, til Washington Post i januar 1991. - Jeg skal bare krabbe bort til vinduet og stikke mikrofonen ut slik at våre seere kan høre hva det er vi er vitne til i natt, sa Bernard Shaw. - Overalt rundt oss er det eksplosjoner, kraftige eksplosjoner - men det er langt unna, sa Shaw. Litt seinere ble hotellet rystet av en trykkbølge. - Det minner om opplevelsen ved oppskytingen av romferja, forklarte Shaws kollega John Holliman. Nærmere to timer etter det første angrepet meldte CNN fra Bagdad at bombingen var flyttet til utkanten av byen. - Oj, det var jammen et sterkt lys, - kast dere ned alle sammen, ropte CNN-reporteren da en bombe landet i sentrum av byen. DAGEN ETTER DRO DE. CNN hadde problemer med sendingene sine, og Shaw selv uttalte tidligere på direkten at det måtte være en mening med at de fikk holde på slik de gjorde. - Fordi både USA og Irak kunne ha stoppet dette om de ville. Men Peter Arnett ville ikke dra, han ble igjen og forsøkte å bli venner med det irakiske informasjonsdepartementet. Det må han ha klart på en måte. Uka etter fikk Arnett intervju med Saddam, som ikke utelukket bruk av masseødeleggelsesvåpen og som sa at Kuwait skulle fortsette å være Iraks 19. provins. Arnett sa på direkten at Saddam var velkledd og avslappet. Han beskrev det halvannen time lange intervjuet som «nedslående». Noen ganger sendte Arnett oppe fra på hotelltaket, andre ganger var det reportasjer fra paddeflat posisjon inne på hotellrommet. Av og til slang han hodet opp for å kikke ut vinduet, før han hukte seg ned igjen. Noen ganger med gassmaske, andre ganger uten. Det var ikke rart vi ble imponerte. Det var den første TV-overførte krigen vi hadde sett. Og Arnett var der alene i fem uker. HAN SA FARVEL TIL CNN etter noen år. I mars 1997 intervjuet han Osama bin Laden som den første noen sinne for et vestlig tv-selskap. Men året etter ble han ikke sendt til Bagdad da USA og Storbritannia bombet i Operasjon Ørkenrev. I 1998 kom nemlig den såkalte «Opearation Tailwind»-rapporten fra Arnett og to kolleger. Her anklaget de amerikanske styrker i Vietnam for å ha brukt den livsfarlige nervegassen sarin mot en landsby i Laos i 1970 for å drepe amerikanske overløpere. De to andre CNN-produsenter ble sparket umiddelbart. Arnett fikk en reprimande og ble tatt av lufta, han hadde ikke deltatt like direkte med rapporten som de to andre. Ettersigende var det bare ved hjelp av CNN-gründeren Ted Turner selv at han ikke føk ut på timen. Bevisene i rapporten holdt ikke. Senere trakk stasjonen tilbake reprimanden, men Arnett ble løst fra sin kontrakt året etter. Det spørs om han egentlig fikk sparken. - Jeg har ikke noe ønske om å slåss mot CNN. Jeg har arbeidet der i 18 år og elsker selskapet, sa Arnett. Episoden svekket Arnett. Han gikk over til å jobbe frilans igjen. Han dro til Afghanistan og nå er han i Bagdad igjen, som 68-åring. Hos MSNBC kan du se hans videodagbok fra Bagdad. Kilder: A look back at Operation Desert Storm Osama bin Laden and returning to Afghanistan Washington Post CNN Guardian Artikler i Aftenposten og NTB fra 1991.

Artikkelen fortsetter under annonsen

<B>40 ÅR I KRIG:</B> Men 68-åringen gir seg nok ikke så lett. I dag beklaget han sine uttalelser på irakisk tv, men la til at han bare sa det alle allerede vet om krigen.
RAPPORTERTE I KULEREGN:</B> CNN var det eneste vestlige mediet som fikk lov å være i Bagdad under den første Gulfkrigen i 1991. Da krigen brøt løs så vi alt på TV, den første sendinga varte i 16 timer i strekk. De tre journalistene CNN hadde i byen mente det var fordi regimet ikke var forberedt på at krigen skulle komme så raskt at de fikk drive på. Etter 16 timer var det nok. Kontakten måtte dras ut, men bare for en stund.
KOLLEGENE DRO:</B> Dagen etter stakk alle reporterne fra Iraks hovedstad, bortsett fra Peter Arnett.
INTERVJUET SADDAM:</B> Peter Arnett ble derfor den eneste krigsreporteren i Irak under Operasjon Ørkenstorm, og også den eneste som fikk intervjue Saddam. Selv om Irak hadde lidd store tap på tidspunktet holdt lederen fast på at landet ville seire i intervjuet.
PÅ GAMLEKANALEN:</B> CNN rapporterer om Arnetts uttalelser på iraksisk TV som har sjokkert USA. Nå er Arnett løst fra sin kontrakt med MSNBC.