Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Krydder for røverne

Å huffameg, å huffameg, jeg er så sint så fy, for alt er bare tøys og tull i Kardemomme by.

DET ER SJELDEN noen særlig god idé å gå i kjente forfatteres fotspor, eller oppsøke stedet der den kjente oppfinneren gjorde sin kjente oppfinnelse, eller se akkurat den knausen der akkurat det slaget fant sted for all verdens tid siden. De gangene jeg har gitt meg inn på slike ting, har jeg endt opp nokså skuffet. Selv om Praha i regn gir en liten følelse av Kafka, og Akropolis unektelig er ganske flott, får jeg mer ut av å lese romanen på nytt, bla gjennom filosofihistorien, eller slå opp i leksikon og bli minnet på akkurat hva det var Newton mente, rent bortsett fra at epler faller nedover mot jorda når de er modne. De som drar til Essaouira i Marokko bare for å se stedet der Leslie Hore-Belisha {ndash} oppfinneren av verdens første trafikklys for fotgjengere {ndash} ligger begravet, vil nok føle seg temmelig skuffet. Byen har nemlig ikke et eneste trafikklys. Den har knapt nok trafikk. (Beveger du deg utenfor gamlebyen, derimot, er du fritt vilt, og trafikklys hadde vært sårt tiltrengt. Men det er en annen sak.) Og de som drar dit fordi Jimi Hendrix tilbrakte tid der på 1960-tallet, vil finne et oppsiktsvekkende u-rocka sted. Jeg hadde valgt å komme til den hvite byen ved Atlanterhavet fordi det etter sigende er stedet Thorbjørn Egner brukte som modell for Kardemomme by, et mystisk sted jeg aldri har akseptert at bare finnes i fiksjonen. I BEGYNNELSEN stemte alt: Jeg kjente igjen kamelene som beitet på jordene like ved, og merket en umiddelbar gjenkjennelse ved synet av den karakteristiske bymuren, de trange gatene, de hyggelige, litt skeive husene, tårnet til Tobias med det lange skjegget, bakeriet og plassen midt i byen. Selv om det var åpenbart at byen ikke var i besittelse av noen trikk, var de første timene i Kardemomme by fylt med en myk nostalgi. Jeg var hjemme i barndommen. Men ganske snart begynte glansbildet å revne. Bastians avslappede linje har ført til den samme normoppløsningen som Sofie advarte mot; til tider kan det virke som det er flere røvere enn folk i Kardemomme by. Selv for en relativt prektig utseende turist går det ikke mange minutter mellom hvert tilbud om hasj, opium og andre substanser, og i noen smug ligger røyken som et tjukt, gult slør over giddalause guttegjenger. Tobias holder koken, men ettersom det alltid blåser en nokså kraftig vestlig vind, har han forlatt meteorologi og slått seg på religion i stedet. Fem ganger om dagen oppdaterer han befolkningen om den lokale guddommens størrelse. Jeg tar ikke i for mye hvis jeg sier at han er stor. DESSUTEN VAR DET KALDT og fuktig, både inne og ute, og jeg frøys slik man bare kan fryse i varme land. Etter ei natt bestemte jeg meg for å forlate den hvite byen i tåka og heller reise tilbake til virkeligheten. Men en suvenir må man ha, og hva kan være bedre enn en liten boks med kardemomme. Så kan jeg si at det er kardemomme fra Kardemomme by. Men i den yrende kryddersouken {ndash} det bugnende markedet i hjertet av byen {ndash} hadde de alt annet enn kardemomme: hundre krydderblandinger, ginseng, juksesafran og ekte safran, forskjellige typer te, kanelbark, pepper, skilpadder, firfisler og masse narkotika («special spice for you»). Da jeg til slutt klarte å finne ei krydderbu som solgte de små kardemommebelgene, ble jeg så fornøyd at jeg tenkte: «Nå har ikke reisen vært forgjeves.» Jeg knuste en kardemommebelg (egentlig en tørket frukt) og kjente den varme, aromatiske duften som gjør norsk julebakst, indiske desserter og tyrkisk kaffe så godt. Men så kom sjokket: For dette skulle kryddermannen ha nesten to tusen kroner for en romslig pose. Og når han så sjokket og vantroen i mine øyne, smilte han et bredt smil som avslørte brune, halvråtne tenner. For han visste: Når Egners barn er i byen, kan han kreve hva han vil. Jeg snudde på hælen og vendte nesa hjem mot gråe Oslo. For på kjøkkenet mitt i den grå tigerstaden har jeg bedre kardemomme, allerede betalt, som bare venter på å bli konsumert. SWAHILI-SCAMPI MED KOKOS OG KARDEMOMMESwahilikjøkkenet på Zanzibar og andre steder ved Indiahavet er svært glad i å bruke kardemomme. Kardemommen brukes hel, og kokes inn i en saus. Hvis du synes det er for råflott å bruke scampi, blir dette godt med fisk eller kylling også. Server med ris. Nok til 2300-400 gram rå scampi med skallsaften av 1 lime 1/2 chili, finhakket2 ts finhakket ingefær1/2 ts hel spisskum og 1/2 ts nymalt8 hele kardemommebelger, 3 knuste2 fedd hvitløk, finhakket3 dl kokosmelk1 limeblad1/2 ts gurkemeie1 rød løk, hakket1 tomat, hakket, uten frøen knivspiss kanelfrisk korianderoljeBland sammen halvparten av chilien, hvitløken, ingefæren og limesaften, malt spisskum, de knuste kardemommene og 2 ss olje. Skjær et snitt i scampiene, slik at de nesten er delt i to. Gni dem inn med krydderblandingen. Sett til side. Stek løk og resten av hvitløken i ei lita gryte til løken er myk. Hell over kokosmelk, ha i resten av krydderne, chilien, ingefæren og limebladet. La koke i 8-10 minutter på lav varme til sausen begynner å tykne litt.Varm olje i ei panne. Stek scampiene på høy varme i 3-4 minutter. Ha dem oppi kokossausen, sammen med tomaten. La koke i 2-3 minutter, ha i koriander og resten av limesaften, smak til med salt og server. APPELSINGELÉ MED KARDEMOMMEDet er noe herlig barnslig ved å servere gelé på slutten av en god middag, men dessverre synes jeg ofte ideen er bedre enn gjennomføringen. Dette, derimot, er en frisk og søt gelé med masse smak, som bare skikkelige surpomper kan mislike. Jeg har fått ideen fra Nigel Slater, men tilpasset oppskriften til mine smaksløker.Du kan selv velge hvor nøye du vil være når du lager den. Det aller enkleste er å ta utgangspunkt i en eske gelépulver med appelsinsmak og bruke appelsinjuice i stedet for vann. En mer tungvint løsning, dessverre den beste, er å presse sine egne appelsiner og bruke gelatinplater eller pulver til å få den stiv. Nok til 88 dl liter ferskpresset appelsinjuice1/5 dl grapefruktjuice1/2 dl sitronjuice1/2 ts fint strimlet appelsinskall1/2 ts fint strimlet sitronskall10-14 kardemommebelger8 gelatinplaterev. sukker Kok opp sitron- og grapefruktjuice sammen med 2 dl vann og kardemommebelgene i ei lita rustfri gryte. Sett på lokk, skru av varmen og la stå og trekke i 20 minutters tid. Bløt opp gelatinplatene i kaldt vann i 5 minutter.Varm opp sitronsaften igjen. Rør inn gelatinplatene og pass på at de oppløser seg helt. Bland inn appelsinjuicen og rør godt. Sjekk om den er passe søt. Skal du ha i sukker, bør du løse det opp i varmt vann først. Hell blandingen over i form eller former og kjøl ned i 4-5 timer. ARABISK KAFFEDette er ikke så mye en oppskrift som et lite tips som gjør helt vanlig sterk kaffe mye bedre, og likere den du kan få over nesten hele den arabiske verden. Det mest autentiske vil nok være å la den fine gruten være i kaffen, men så lenge jeg ikke har tyrkisk kaffe, pleier jeg bare å bruke mokkakanna mi (den mange kaller espressokanne). 1,5 dl vann20 gram finmalt kaffe6 hele kardemommebelgermasse sukkerHa kaffe i mokkakanna. Knus to av kardemommebelgene og ha det oppi kaffen. Legg de gjenstående oppi beholderen der kaffen kommer ut. Lag kaffe på vanlig vis. La gjerne en kardemommebelg følge med i hver kopp når du heller. Vær raus med sukkeret. andreas.viestad@dagbladet.no

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling