Krydder i hverdagen

Et lite stykke India, midt i Kvadraturen og moderne i smaken.

- Dette er sannelig kontrastenes verden, sier Robinson. -Rett ved børsen, i en gate oppkalt etter en av Norges rikeste skipsredere, men med et utemiljø preget av fattigdom og rusmisbruk. Motorveien hamrer forbi noen meter unna, og på den andre siden ligger Dagbladets nye lokaler i Havnelageret.

- Men her inne er det lunt og eksotisk, ikke sant? sier Fredag og mønstrer menyen. - Stilfull indisk pynt i alle hjørner. Og for en hyggelig service!

- Hvis du ikke har noe imot det, vil jeg gjerne anbefale noen retter, sier Robinson. - Jeg har tross alt oppholdt meg lenge i India, og jeg tør si at jeg har en viss erfaring med indisk mat også her i Norge. Hva med en Mirchwale Ghongha, kamskjell tilberedt i chilisaus med løk og paprika til forrett, eller en Machhli Pakora, fisk innbakt i krydret og urtebasert linsemel og yoghurtmarinade?

- Hva drikker man til dette? spør Fredag.

Robinson er ikke i tvil: - Indisk øl. Skal vi forsøke hvert vårt?

Fisken er fast og fin, nærmest al dente, om man kan bruke et slikt uttrykk om fisk, balansert med indisk krydder og marinade. Kamskjell-smaken er distinkt, samtidig som den har en snert av chili. Ølet fra den 0,66 liter store Kingfisher-flasken er leskende og smakfullt, men halvliteren med Cobra ligger ikke langt bak. Til hovedretten tar vi sjansen på en flaske indisk rødvin, som er direkte importert for Mister India, Chantilli Merlot, til 360 kroner.

- Forbløffende godt avstemt til maten, sier Robinson. - Ikke spesielt fyldig, men den skaper en fin balanse til de sterke krydderne i hovedrettene.

Robinson har valgt en tandoorikylling, en såkalt Murgh Lahsuni Tikka. Kjøttet er marinert i yoghurt, hvitløk, grønn chili, krydder og urter - styrke madras, nest sterkest. Fredag har valgt Gosht Do Playaza, lam i saus med ulike grønnsaker tilsatt krydder og urter. Det hele selvsagt med safranfarget ris (i særklasse!) og Peshawari Nan - søtt, gjæret nanbrød fylt med kokos, rosiner og nøtter.

KONTRASTFYLT: Miljøet utenfor Mister India er ikke mye å skryte av. Men inne er det bare velstand. Vis mer

- Disse folkene tar sin madras på alvor! smatter Robinson.

- Unnskyld? svarer Fredag.

- Jeg mener selvsagt smaken. Ikke noe av den forsiktigheten enkelte indere praktiserer for ikke å støte sine norske gjester. Her har de marinert godt, og styrken på sausen domineres ikke av chilien alene, men av en raffinert krydderblanding. Kyllingen er mør som fløte, kanskje med svak touch av røktsmak.

- Dette lammet er også i særklasse, svarer Fredag. - Kjøttet smelter på tunga, og ettersmaken av saus og grønnsaker skaper en salighet som ligner rus. Jeg er glad jeg også valgte madras-styrke. Dette kjennes som den rene renselse.

- Røkt smak her også, konkluderer Robinson etter å ha smakt en av Fredags lammebiter. - Merkelig. Først ble jeg litt skuffet og lurte på om det var en feil. Men denne smaken må være helt bevisst tilsatt. Den er som skapt for å bli behandlet i en leirovn - slik tandoori-retter er. Jeg velger å tolke dette positivt, som en ekstra fin touch. Denne restauranten er intet mindre enn en spennende fornyelse av det indiske kjøkkenet - på den mest delikate måten.

Vi kjøler oss ned med Aam Dilruba, mangofrukt med mangosorbet, og Pista Kulfi, indisk is med pistasj. Desserter med en letthet som gjør at aromaen fra hovedretten sprer seg ut i kroppen.

Fins det bedre indiske restauranter i Oslo, så si fra!■