Kuleregn i Salzburg

Mozartkuler er millionindustri. Men den originale ble lagd av plystrende konditorer.

LA OSS SI AT EN patrulje vesener fra det ytre rom fløy inn i jordas atmosfære i ettermiddag og bestemte seg for å lande midt i gamlebyen i Salzburg i Østerrike.

De ville rapportert tilbake til moderplaneten at jordas hersker het Wolfgang Amadeus Mozart.

At han bærer røde klær og tykk, hvit parykk - og hylles av sine undersåtter som klodens fremste kunstner innen faget sjokolade.

SJOKOLADE, ja.

Du kan nemlig gå gjennom Salzburg i flere døgn uten å høre en eneste strofe fra et Mozart-stykke.

Men du rusler ikke mange meter før du støter på komponisten i sjokoladeform.

I Salzburg er det nemlig bare én mann som gjelder. Flyplassen utenfor byen bærer den store komponistens navn.

Tusenvis av turister strømmer til huset der Mozart ble født, huset Mozart bodde i da han ble voksen, og til huset der kona til Mozart bodde sammen med ungene etter Mozarts død.

MYNDIG SJEF: For hundre år siden var sjokolade, nøtter og marsipan dyre og eksklusive råvarer. Derfor krevde konditor Paul Fürst (med bart) at arbeiderne skulle plystre mens de lagde mozartkuler. Slik kunne han vite at de ikke tjuvspiste godsakene. Foto: FÜRST
MYNDIG SJEF: For hundre år siden var sjokolade, nøtter og marsipan dyre og eksklusive råvarer. Derfor krevde konditor Paul Fürst (med bart) at arbeiderne skulle plystre mens de lagde mozartkuler. Slik kunne han vite at de ikke tjuvspiste godsakene. Foto: FÜRST Vis mer

Flere restauranter i byen skryter av å ha hatt Mozart på besøk. Blant dem en gammel kjellerrestaurant som i dag serverer indisk og italiensk mat.

Det selges Mozart-kapser, rumpetasker, cd-plater, bøker og notehefter med komponistens navn på. 

MEN FØRST OG FREMST selges det millioner av mozartkuler

Artikkelen fortsetter under annonsen

i Salzburg.

Wolfgang Amadeus selv står på hvert gatehjørne, som reklameplakat for begge de to største sjokoladeprodusentene: Mirabell og Reber.

Det skinner i rødt og gull fra sjokoladekulene som fyller hver eneste lille kiosk. Turistene kjøper runde flasker med mozartkulelikør - og komponistkona Constanze Mozart har fått sin egen, litt søtere konfektkule.

Ei ekte mozartkule skal være trill rund og bestå av pistasjemarsipan dekket av nougat og mørk sjokolade. Her hjemme er den kanskje best kjent fra Rune Larsens himmelropende trivelige musikkprogrammer på NRK.

Men på kontinentet er mozartkuler industri. Stor industri. De største produsentene holder til i Østerrike og Tyskland.

Kuleregn i Salzburg

Mirabell eies av næringsmiddelgiganten Kraft og produserer over nitti millioner kuler i året. Tyske Reber eksporterer mozartkuler til førti land, og klemmer en halv million sjokoladekuler ut av maskinene sine hver eneste dag. 

DEN ORIGINALE mozartkula ble derimot skapt av en myndig konditor med mustasje.

Og den blir fremdeles håndlaget midt i Salzburg sentrum, et kulestøt fra Mozarts fødested.

- Min tippoldefar Paul skapte mozartkula i 1890, forteller en blid østerriker ved navn Martin Fürst.

Han er femte generasjons kulebaron i Salzburg, og driver et knippe små konditorier i sentrum. Faren Norbert eier firmaet i dag.

Paul Fürst åpnet sitt første konditori i 1884, på den tida da Mozarts navn begynte å bli nevnt oftere enn før. Komponisten har nemlig ikke alltid vært verdenskjent, men omkring århundreskiftet vokste interessen for Salzburgs store sønn.

Martins tippoldefar kreerte en rund søtsak som fikk bære Mozarts navn. Kula ble en umiddelbar suksess blant lokalbefolkningen.

- I 1890 var ingrediensene - sjokolade, nøtter og marsipan - dyre og eksklusive. Paul krevde derfor at arbeiderne skulle plystre mens de jobbet med å forme kulene. Slik kunne han vite at de ikke tjuvsmakte på godsakene, sier Martin humrende.

- Han var en myndig patriark som selv sto for all kvalitetskontroll. Det er egentlig rart han ikke var rundere.

I 1905 VISTE Paul fram mozartkula si på ei messe i Paris, og den ble så godt likt at den ble tildelt gullmedalje. Kula ble raskt kopiert av konkurrerende konditorer og sjokoladefabrikker.

Tilsynelatende er det ikke stor forskjell mellom den originale kula til Fürst og den som blir produsert av industrigigantene Mirabell og Reber. Oppskriften er omtrent den samme.

Riktignok er kulene fra Mirabell og Reber noe mindre, og på grunn av en rettssak på 1970- og 1980-tallet må Rebers kuler ha flat bunn.

Østerriksk lovgivning har ikke tillatt Fürst å ta patent på mozartkula. Men de har slåss mot giganter som Nestlé og vunnet eneretten til å bruke navnet «Original Salzburger

Mozartkugeln». Reber og Mirabell vil også signalisere originalitet, og har begynt å bruke liknende slagord: «Echte Reber Mozartkugeln» og «Echte Salzburger Mozartkugeln».

Alle vil ha sin del av de millionene euro mozartkuleindustrien utgjør. Uten at det bekymrer Martin noe særlig.

- Folk kommer hit for å få originalen. Vi tar imot bestillinger fra utlandet, og det har hendt at kunder har bestilt 10 000 kuler til julegaver, sier han.

- Sjokoladeindustrien er i sin fulle rett til å kopiere produktet, og vi har et godt forhold til Reber og Mirabell. De markedsfører konseptet mot de store massene. Mozartkula har blitt et nasjonalsymbol for Østerrike.

Kulemakeren presiserer at håndlaget er synonymt med kvalitet.

- Våre kuler er lettere og mykere. De er uten konserveringsmidler, inneholder bare ingredienser av høy kvalitet, og de håndlages etter oppskriften fra 1890 - på samme måte som da min tippoldefar fant dem opp.

Kula til Fürst har vunnet flere smakstester av ulike mozartkuler. De 45 ansatte i konditoriet lager omkring 5000 kuler om dagen i høysesongen.

- Heldigvis har vi nå en maskin som pakker kulene i sølvpapir, tidligere ble også dét gjort for hånd, smiler Martin.

FÜRST PRODUSERER flere søtsaker viet til historiske personer.

For eksempel den mindre kjente Bach-terningen. Den består av trøffel og marsipan, og ble laget i forbindelse med en Bach-utstilling i Salzburg i 1985.

Firkanten ble nesten like populær som mozartkula, og har forblitt i sortimentet - til tross for at Bach aldri har hatt noe med Salzburg å gjøre.

Fysikeren og matematikeren Christian Doppler fra Salzburg har også fått sitt eget snop. Søtsaken av champagnetrøffel, vanilje og nougat har fått navnet Doppler Kon(Ef)fekt.

Begge lages, i likhet med den opprinnelige mozartkula, for hånd - i kjelleretasjen i konditoriet midt i gamlebyen i Salzburg. Dit slipper ingen utenforstående inn.

Helt siden starten har mozartkula likevel vært den mest populære konfekten i Salzburg, og Fürst lager nesten to millioner eksemplarer i året.

Og arbeiderne slipper å plystre hvis de ikke vil.

- I dag er smaking en viktig del av produksjonen, sier Martin Fürst.

- Når de smaker, driver de rett og slett kvalitetskontroll.

MINDRE KJENT: Mozartkulene er kjent fra Rune Larsens musikkprogrammer her i Norge, mens Bach-terningen har fått mindre oppmerksomhet.
KULELAGER: Både Reber og Mirabell har egne butikker som bare selger mozartkuler og annen masseprodusert konfekt. Her hos Reber i gamlebyen tilbyr de «Constanze» - ei kule med lys sjokolade som har fått navn etter Mozarts kone.
TRADISJON: Martin Fürst (midt i bildet) er femte generasjons kulebaron i Salzburg. Tippoldefar Paul skapte den originale mozartkula i 1890.
SLIK LAGES DE: Fürsts mozartkuler lages for hånd ved at ei kule grønn pistasjemarsipan dekkes med nougat. En liten trepinne stikkes inn i kula, og den dyppes i mørk sjokolade. Når sjokoladen har stivnet tas pinnen ut, og i hullet fylles det flytende mørk sjokolade. Til slutt pakkes kula i sølvpapir.
TURISTATTRAKSJON: Navnet Salzburg stammer fra salttransporten på elva, men byen er vel så kjent for søte konfektkuler. Fürst lager sine midt i den koselige gamlebyen, som står på UNESCOs verdensarvliste.
NOKO ATTÅT: Produsenten Mirabell har laget 1,5 milliarder kuler siden krigen, og tyske Reber lager 500 000 hver dag. Fürst driver i relativt liten skala.
OVERALT: Uansett hvor du går i sentrum av Salzburg, møter du Wolfgang Amadeus Mozart. Men ikke først og fremst som komponist. Nå om dagen selger han sjokolade.