Kulturformidling

Pernille Rygg om kultur, sladder og røykerom Enig med Pernille?

ARNT DRIVER MED UNDERVISNING. I et hjørne av røykerommet kurser han en av de nye jentene på jobben, og sånt gjør Arnt skikkelig blid. Nei, han har ikke tenkt å prøve seg på henne, Arnt har ikke den slags baktanker. Sannsynligvis har han ingen baktanker i det hele tatt, for det han holder på med, er vanligvis en ubevisst prosess. I antropologien kalles det tradering: å innvie en nykommer, gjerne en yngling, i den lokale kulturen. Og hvilken kultur! Det er udugelige og overbetalte ledere over en lav sko. Spyttslikkere på hvert et mellomnivå, vettløse omorganiseringer, hårreisende prioriteringer og ganske særlig et sant ras av ubegrunnede utnevnelser. På jobben til Arnt stiger man utelukkende i gradene takket være smisking av usleste slag, tvilsomme manøvrer og vindrikking på fredagene. Samt en ubendig vilje til å være kvalm mot de egentlige stjernene: fotfolket. DET ER EN OVERBEVISENDE FORESTILLING. I forhold til den daffe presentasjonen til personalsjefen er den et glansnummer, så klart, for Arnt har neigu ingen taushetsplikt og strør sjenerøst om seg med syrlige rykter og frodige karakteristikker. Arnt har lang hukommelse og stor tolkningsevne: for en stund, i alle fall, er frøken nykommer hypnotisert. Som ny tilhører hun dessuten stjernelaget på bånn, og via Arnt tilbys hun dertil et nettverk: røykerommets riddere, alltid klare med den siste supre avsløringen fra nivået over. RØYKEROM ER TIL FOR SKITSNAKK. Og hierarkier skal vi avsky, for vi er et likhetselskende folk med utstrakt vilje til å tro at sannheten kommer nedenfra og at makt gjør skrekkelige ting med nesten alle. Avmakt derimot, foredler. Det er bare det at etter kraftige doser Arnt, får vår nykommer så vondt i hodet. Tenk, når hun går hjem er hun helt stiv i skuldrene, og det hender hun sover lite. Dårlig arbeidsmiljø, sier Arnt. Var det ikke det jeg sa?Ikke vet jeg hvor mange Arnt-er som skal til for å sure ned en arbeidsplass, men akkurat maktesløse kan de ikke kalles. Arbeidsforholdene deres har imidlertid forandret seg: der Arnt tidligere kunne framstå som gølvrepresentant med fagforenings-kred, må han i nettverkenes tid ty til sladder. Til gjengjeld er sladder, personorientert og konspiratorisk som sladderen er, noe i nærheten av vårt nye språk, utbredt i alle kanaler og middagsselskaper. På engelsk er det noe som heter «the chattering classes» {ndash} de sladrende klasser. Hvem hadde trodd at det var dit vi skulle alle sammen, når det andre klassesamfunnet tok slutt?Arnt har stor motstand mot alskens moderniseringsprosesser, men i akkurat dette er han simpelthen ultramoderne. Enig med Pernille?