Kunst og tragedie

Sara Stridsbergs «litterære fantasi» om Valerie Solanas, kvinnen som skrev seg inn i kulturhistorien da hun skjøt Andy Warhol, er utradisjonell i form, skarp i tenkning og en glede å lese.

EN SOMMERDAG for 40 år siden avfyrte Valerie Solanas tre skudd mot Andy Warhol i popkunstnerens berømte Factory i New York City. Skuddene, i det siden så legendariske året 1968, skrev den 32 år gamle feministen inn i kulturhistorien, og gjorde «SCUM»-manifestet hennes til beryktet lesning. I romanen «Drømmefakultetet», som i fjor vant Nordisk Råds Litteraturpris og nå er oversatt til norsk, har den unge svenske forfatteren Sara Stridsberg tatt utgangspunkt i Solanas’ fascinerende og tragiske livshistorie, men brukt den i fiksjonens tjeneste på en måte som har fått henne til å advare leseren om at boka er en «litterær fantasi» - snarere en «anti-biografi» enn en biografi.

I «Drømmefakultetet» er det altså historien om Stridsbergs Solanas- karakter som fortelles. Forfatteren dikter - ikke uproblematisk - videre på den begrensede informasjonen som foreligger om Solanas’ liv som det passer henne. Måten å fortelle på, fortellerens autoritet og fortellingens og all teksts upålitelighet og manipulasjonsmuligheter, er et stadig tilbakevendende tema i romanen: «Spiller det noen rolle om fortelleren lyver? Spiller det noen rolle hvem som forteller?», heter det et sted i teksten. Boka er ukonvensjonelt formgitt: Store deler av teksten er skrevet som dramatiske dialoger (den velkjente ideen om livet som skuespill tematiseres også), og bokas forteller diskuterer stadig historien med dens hovedperson. Fortelleren skriver da også konsekvent i du-form, henvendt til Valerie, og slår fast at «Du er gjenstand for denne romanen». Den strenge og kompromissløse Valerie er seg selv lik: Hun anklager fortelleren for å romantisere og sentimentalisere stoffet. I deler av boka er det uklart hvem som egentlig fører ordet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

OM FORMEN gjør at det kan koste både tid og krefter å komme inn i romanen, er det en innsats det er all grunn til å yte. Beretningen om Valeries ferd fra en fattig barndom, over perioden som stjernestudent i Maryland, til storbyens lys på Manhattan, er ikke bare komplekst fortalt, men også rørende, dypt original og poetisk skrevet. Bildet Stridsberg tegner av sin Valerie er i det hele tatt imponerende sammensatt: Hun er både tøff og sårbar, begavet, full av raseri og opposisjonslyst, men med tida tilsynelatende herjet av stadig større psykiske problemer og etter hvert fullstendig ute av kontroll. Stridsberg har omtalt henne som «det absolutte paradoks»: En mildt sagt ytterliggående kvinne som foraktet menn, men samtidig i alle fall periodevis levde av å selge kroppen sin til dem. Valerie og hennes venninne Cosmogirl planlegger da også å bli «Amerikas første intellektuelle horer». Valerie forblir den ultimate outsider - selv ikke i 1960-åras nye kvinnebevegelser passer hun inn. Ei heller Andy Warhols Factory, et sted som i sine unge dager var kjent for å huse både det ene og det andre og knapt gikk av veien for det aparte og grenseoverskridende, fant rom for Valerie Solanas.

I «DRØMMEFAKULTETET» framstår Warhol som en mann som brukte Solanas så lenge han fant henne interessant og underholdende - og deretter ga blaffen i henne. Valerie, som rett nok blir stadig mer umulig å ha med å gjøre, insisterer på at Warhol skal sette opp et teaterstykke hun har skrevet. Men da hun forsøker å ta kontakt med ham på Warhol-stamstedet Max’s Kansas City etter i lang tid å ha blitt ignorert, blir «The Pope of Pop» straks omringet av sin faste, beskyttende entourage. Ideen om utnyttelse i kunstens tjeneste knytter «Drømmefakultetet» til nok ei aktuell svensk bok som handler om kvinner og kunst - Mara Lees mye omtalte «Ladies». Til felles har de to romanene også problematiseringen av alskens enkel psykologisering, først og fremst den tradisjonelle ideen om at barndommen forklarer problemer i voksenlivet, og interessen for feministisk tankegods.

STRIDSBERGS ROMAN føyer Solanas inn i et feminismegalleri der også Sylvia Plath, Ulrike Meinhof og Marilyn Monroe befinner seg. «Forestillingen om den romantiske kjærligheten er bare en måte å holde en halv befolkning fengslet i forstadshager på», hevder Valerie. Hun avfeier Virginia Woolfs berømte boktittel: «Fiksjonen om et eget rom fungerer ikke», hevder Valerie. Viktig bakteppe i romanen er de store politiske begivenhetene i amerikansk etterkrigshistorie - atomprøvesprengninger, Vietnam-krig, kvinnekamp - med særlig vekt på fortellingene om minoriteter. Samtidig er boka en historie om en tragisk oppvekst preget av seksuelt misbruk, og om klasse: Romanens Valerie foretar en milelang klassereise, både geografisk og kulturelt, og til å begynne med elsker hun sitt nye bohemliv i New York City. «Drømmefakultetet» er også en roman om maktforhold i samfunnet, om forholdet mellom vitenskap og politikk, beskrivelse og forandring, og om skyld. Ikke minst er det ei bok om seksualitet, kjærlighet og forholdet mellom foreldre og barn - forholdet mellom Valerie og hennes mor Dorothy er sårt skildret.

«DRØMMEFAKULTETET» tematiserer også språket, på flere måter: Valerie vil være forfatter. «Du har alltid syntes at det har vært så viktig med ord», sier Dorothy til datteren sin. Men Valerie blir aldri noen suksessrik skribent - hun ser på livet først og fremst som et slags eksil. Som pasient på psykiatrisk sykehus kjemper hun også mot diagnosene og den språklige maktutøvelsen de er uttrykk for. Hun motsetter seg alltid enkle fortolkninger. Spørsmålet om skuddene mot Andy Warhol stilles stadig. Hvorfor gjorde hun det? Men de store spørsmål møtes med taushet. Svarene tar Sara Stridsbergs Valerie med seg i graven. kabu@dagbladet.no

Feminisme: Svenske Sara Stridsberg har brukt historien om Valerie Solanas, kvinnen som skjøt Andy Warhol, som utgangspunkt for det som er blitt en besettende og dypt original roman. Foto: Lars Eivind Bones
Feminisme: Svenske Sara Stridsberg har brukt historien om Valerie Solanas, kvinnen som skjøt Andy Warhol, som utgangspunkt for det som er blitt en besettende og dypt original roman. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer
Kunst og tragedie
EKSTREMFEMINISME: Valerie Solanas (1936 - 1988) mente man burde drepe alle menn.
<B>BLE SKUTT I MAGEN AV SOLANAS:</B> Kunstneren Andy Warhol, New York, 20. august 1969. Han ble alvorlig skadet av skuddene, og slet med skadene resten av livet.