Kunsten å falle

Rebekka Bakken (33) har vært nummer to etter Norah Jones på tyske hitlister. Tida som ukjent jazztalent er over.

- JAZZ? Rebekka Bakken smaker prøvende på ordet. Hun har fått strålende kritikker for sitt soloalbum «The Art Of How to Fall», som kom ut på Universals jazzlabel Emarcy i høst. Albumet spås å bli hennes store gjennombrudd. {ndash}Jeg kategoriserer ikke musikken min. Men jeg spiller jo med jazzmusikere, og har alltid likt meg i jazzmiljøet. Jazzen har en følelse av åpenhet og «space». Jazzmusikere er uredde, det må de være for å kunne improvisere, og jeg liker å bevege meg inn i det ukjente. Men jeg er ikke en jazzmusiker i tradisjonell «sense», eeh... tradisjonell forstand. Hun stopper forvirret opp.{ndash}Går det an å snakke litt engelsk hvis det går i stå for meg? Jeg er veldig dårlig i norsk for tida. Jeg snakker så lite norsk at jeg trenger et par dager før språket er tilbake igjen.VOKALISTEN ER EN SNARTUR i gamlelandet. Det er ni år siden hun reiste på lykke og fromme til New York for å prøve seg som musiker. Da hadde hun sunget med forskjellige band og vaket i kulissene som frivillig på Kongsberg Jazzfestival. Det var der hun traff den anerkjente gitaristen Wolfgang Muthspiel fra Østerrike. Det ble starten på et samarbeid som førte til to plater, og et kjærlighetsforhold, som nå er over. {ndash}Vi bestemte oss for å prøve ut New York. Dagen etter at jeg ankom, skaffet jeg meg jobb som servitør for å kunne betale husleia. Men jeg var en katastrofe. Knuste ting og mistet biffen på gulvet. Jeg hadde vært servitør hjemme, men i New York skal du virkelig kunne sakene dine {ndash} «you have to know your shit». Så jeg fikk sparken fra den ene servitørjobben etter den andre.{ndash}Hvordan gikk det med musikken?{ndash}Dårlig i starten. Jeg trodde jeg kunne komme dit og vise trynet {ndash} og så skulle alt ordne seg. Ting hadde vært enkelt for meg fram til da. Men som nordmann hadde jeg ikke lært å presentere meg selv. Jeg trodde jeg måtte være beskjeden og tilbakeholden. Når amerikanerne spurte om jeg sang bra, klarte jeg ikke å svare. Da var det over og ut. Sånn!Hun knipser avvisende i lufta.{ndash}Var det et kultursjokk? {ndash}Nei, det var mangel på identitet. Identiteten min var så sterkt knyttet til å være norsk. I New York måtte jeg finne ut hvem jeg er, uavhengig av ytre faktorer som nasjonalitet og andre menneskers tilbakemeldinger. Jeg erstattet ikke den norske væremåten med en amerikansk, jeg fant bare ut hvem jeg selv er. Nå, når jeg vet det, kan jeg reise hvor som helst og føle meg hjemme overalt.I FJOR FLYTTET HUN fra New York til Wien.{ndash}Jeg hadde ikke arbeids- og oppholdstillatelse, og de amerikanske immigrasjonsmyndighetene begynte å reagere.Hovedmarkedet er dessuten i Europa. I Tyskland lå hun som nummer to på jazzlistene {ndash} etter fem ganger grammyvinner Norah Jones {ndash} med sin forrige plate, «Scattering Poems», som hun laget med pianisten Julia Hülsmann. I vinter skal hun turnere Europa rundt, til våren blir det konserter i Norge. Det nye soloalbumet er spilt inn i Oslo. For første gang har hun skrevet all tekst og musikk selv. Hun har også produsert.{ndash}Jeg prøver å la tekst og musikk komme til meg, uten anstrengelse. Hvis begge deler kommer lett og naturlig, skriver jeg fra a til å.{ndash}Handler sangene om deg?{ndash}Jeg tror nok det, men også om ting som gjelder oss alle. Som å tørre å leve livet til fulle. Ikke ta det så alvorlig. Hodet kan være et fengsel, men det som har gitt meg friheten, er å gi slipp på kontrollen og la ting falle på plass av seg selv.Som i platetittelen, altså. Det handler om kunsten å falle. {ndash}Å være i øyeblikket er viktig. Jeg vet ikke mye om morgendagen, jeg vet bare at nå skal jeg røyke denne røyken her.Hun plukker ut en sigarett fra et elegant etui og tenner den.{ndash}«American Spirit», amerikanske sigaretter uten kjemiske tilsetninger. Sunne! Hæ-hæ!Hun gliser, slipper løs det lange håret fra hårknuten og flytter på lange, jeanskledde bein. Vi er i Universals staselige kontorer i ambassadestrøket på Drammensveien i Oslo.{ndash}Går ikke røyken ut over stemmen? {ndash}Nei, den har ikke så stor innvirkning på stemmen min. Og jeg har ikke viljestyrke til å slutte. Jeg tenker at når jeg røyker, så har jeg en grunn til å gjøre det, og da aksepterer jeg det.REBEKKA BAKKEN vokste opp i Lier utenfor Drammen, bygda som er mest kjent for Thorbjørn Jagland og bommen på E18. {ndash}Jeg har alltid sunget. Da jeg var fire{ndash}fem år gammel, begynte jeg å spille fiolin. Jeg hadde en fiolinlærer som var helt nydelig, som ikke hadde noen problemer med at jeg ikke gadd å øve.{ndash}Gadd du ikke å øve?{ndash}Nei. Jeg har liten selvdisiplin. Å lære ting intellektuelt er ikke min greie. Jeg mener at hvis man gjør ting man har lyst til å gjøre, så blir det automatisk bra. Jeg lærte å spille fiolin fordi jeg likte lyden og likte å bevege meg på fiolinen. Etyder, skalaer og riktige fingerstillinger var jeg ikke interessert i. Da jeg fikk ny fiolinlærer, handlet det ikke om musikk lenger, bare om å bli bedre. Da sluttet jeg. {ndash}Har du lært deg noter?{ndash}Ja, jeg har ikke problemer med å skrive musikk. Ting som kommer lett, har jeg ikke noe imot å lære. {ndash}Er du lat?Lang pause. Hun blåser ut røyken.{ndash}Tja... Er det latskap, da? Den andre fiolinlæreren min, for eksempel, var bare opptatt av hva jeg kunne bli, ikke hva jeg gjorde her og nå. Da mistet jeg den direkte følelsen med musikken.{ndash}Jobber du aldri mot langsiktige mål?{ndash}Jeg har prøvd, men det fungerer ikke. Jeg studerte en stund på BI og Blindern, men musikken dro meg alltid tilbake. Jeg prøvde å gå et år på Tonheim folkehøyskole også, men det passet heller ikke for meg.HUN TØMMER automatkaffen. {ndash}Når jeg skriver musikk, tenker jeg aldri på hvordan det høres ut. Jeg bedømmer ikke det jeg gjør. {ndash}Klarer du å legge vekk all selvkritikk?{ndash}Kanskje ikke hele tida, men mesteparten. Selvkritikk er bare tull, en «kjempewaste» av tid og energi. Selvkritikk gjør deg redd. Jeg var selvkritisk i mange år, trodde jeg måtte være sånn for å komme noen vei. Men selvkritikken gjør ikke noe annet enn å bremse deg.{ndash}Du virker uvanlig selvsikker?{ndash}Jeg behøver ikke være selvsikker. Jeg er den jeg er. Jeg kan gjøre hva jeg vil, og jeg vet at jeg vil stå bak meg selv. {ndash}Kunne du blitt en bra fiolinist?{ndash}Ja! Hæ-hæ! Herregud, hør på meg! Jeg har vært for lenge i Amerika.

    bente.froytlog@dagbladet.no

<HLF>Stjerne i sivil:</HLF> Tida som altmuligdame i kulissene på Kongsberg jazzfestival er over for Rebekka Bakken. Plateselskapet Universal markedsfører henne med en pappfigur i full størrelse - I Wien treffer jeg på meg selv overalt - scary!