Kurderne kan få egen stat

Men tre naboland kan gå i oppløsning.

DE ER utholdende fjellkrigere, utsatt for folkemord, forfølgelse, tvangsflytting og tvangs-assimillering gjennom hundrevis av år.

Av folkegruppene i den arabiske og muslimske er de mellom 30 og 35 millioner kurderne en av minoritetene som har blitt undertrykt i størst grad, og i mange ulike land. De har kontinuerlig kjempet for selvstendighet, og slåss mot sumerere, assyrere, persere, mongoler, europeiske korsfarere, tyrkere og baathister.

DEN SISTE tiden har kurdernes stolthet over egen identitet blitt styrket betraktelig av to ulike grunner.

Det hevder forfatter og midtøstenkjenner Christopher de Bellaigue, i en artikkel i New York Review of Books (artikkelen er senere gjengitt i danske Weekendavisen (krever abonnement)). De Bellaigue kommer med en bok om kurderne i Tyrkia i løpet av denne måneden.

- For det første har kurderne i det nordlige Irak etter den amerikanske invasjonen opprettet en føderal region med nesten fullstendig selvstyre. De har egen hær, disponerer selv over regionens skatteinntekter og har sin egen uavhengige (om enn uoffisielle) representasjon i utlandet. Dette omtrent selvstendige Kurdistan - med over fem millioner innbyggere - er en kilde til stolthet for kurdiske nasjonalister i andre land.

- For det andre har den tyrkiske regjeringen under press fra EU innført en rekke lover mellem 2002 og 2004, som har utvidet ytringsfriheten og delvis opphevet det offisielle tyrkiske monopol på kulturen i landet. I henhold til disse lovene har kurdere nå rett til å etablere kurdiske radio- og tv-stasjoner og til å drive private kurdiskspråklige skoler, forklarer forfatteren.

Kurderne har også stort sett havnet utenfor den irakiske borgerkrigen. Og selv om de ønsker størst mulig frihet fra den irakiske nasjonen, har presidenten og ministrene i Bagdad med kurdisk bakgrunn vært de som i størst grad har tatt den nasjonale enheten og forsoningsarbiedet på alvor, hevder Peter W. Galbraith, tidligere amerikansk diplomat og ekspert på området.

PRESIDENTEN I Irak, Jalal Talabani, er kurder. Selv om presidenten formelt har mye mindre makt enn statsministeren, har Talabani vært sentral i irakisk politikk i årtier. Han var en av lederne i den kurdiske motstandskampen mot Saddam Hussain, og var også en del av interimregjeringen fra 2003.

Talabani var en av grunnleggerne av Den patriotiske unionen i Kurdistan (PUK) i 1975. Gruppen har hatt kontroll i den sørlige delen av Nord-Irak. Organisasjonen hadde opprinnelig støtte blant urbane utdannede eliter, men senere også i større deler av befolkningen.

PUK har historisk rivalisert med Kurdistans demokratiske parti (KDP), som har hatt kontroll i de nordlige delene av Nord-Irak. Det siste tiåret har disse to delt kurdistan mellom seg, og det har i praksis vært to adskilte administrative enheter i området.

Men de to gruppene ser nå ut til å være i stand til å styre sammen. I mai 2006 erklærte KDP og PUK at de ville forme en samlet regjering i området. Sammenslutningen har ført til økte spekulasjoner om det kurdiske Nord-Irak vil søke full selvstendighet.

DET VIKTIGSTE for en eventuell uavhengighet, er om det oljerike området rundt byen Kirkuk vil bli en del av det kurdiske territoriet eller ikke. Per i dag ligger Kirkuk rett utenfor grensene for det kurdiske selvstyreområdet. Fremdeles er flertallet av de drøyt 750 000 innbyggerne i byen kurdere, men dette flertallet er mye mindre enn det var. Saddam Hussain tvangsflyttet mange kurdere og turkmenere på 80-tallet, og flyttet arabiske sunnier som jobbet i oljeindustrien inn i byen.

En plan for å la tvangsflyttede innbyggere vende tilbake, og innen utgangen av 2007 holde en folkeavstemning om Kirkuk skal innlemmes i det kurdiske selvstyreområdet eller ikke, vil gi svaret. Og muligheten er absolutt tilstede for en tredeling av Irak, dersom kurderne krever full selvstendighet.

Men hvis kurderne krever selvstendighet i nord, og sjiaene løsriver seg i det oljerike Sør-Irak, vil sunnibefolkningen i landet bli etterlatt med få av naturressursene i landet. Derfor er de fleste irakske sunnier klare motstandere av kurdisk selvstendighet.

FOR REGJERINGEN i Tyrkia, landet som har den største gruppen kurdere av alle, er en selvstendig kurdisk stat i Nord-Irak dramatisk. En slik stat vil kunne spre seg inn på tyrkisk territorium, og føre til at landet avskalles. Iran og Syria deler denne bekymringen.

- På den andre siden av Tyrkias sydlige grense, i Kandilfjellene i Irak, er det Abdullah Öcalan, man oftest ser avbildet, skriver De Bellaigue.

Öcalan er lederen for det Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) i Tyrkia, som helt siden 70-tallet har kjempet militært for frigjøring fra den tyrkiske staten.

I 1999 ble Öcalan arrestert, stilt for retten og dømt til døden, og det så ut som alt håp var ute. Men Öcalan overrasket alle ved å ta avstand fra tidligere militære aksjoner og innlede et samarbeid med tyrkiske myndigheter. Han erklærte våpenhvile, som ble opprettholdt helt fram til 2004.

Öcalan er fremdeles mange kurderes store helt, samtidig som han har klart å komme til en tilsynelatende forståelse med tyrkiske myndigheter.

- Selv etter mer enn to tiårs kamp, hvor minst 30.000 soldater og sympatisører er drept og et ukjent antall er fengslet, har PKK bevart sitt følelsesmessige grep over millioner av kurdere, hevder De Bellaigue.

USA SITTER i et vanskelig dilemma når det gjelder et selvstendig Kurdistan. Nord-Irak er kanskje det området der de har størst støtte, og de blir betraktet som frigjørere av mange kurdere. Et kurdisk Nord-Irak kan bli en viktig amerikansk alliert i Midtøsten, og mer demokratisk enn mange av nabolandene.

Samtidig er Tyrkia en viktig NATO-alliert, og amerikanerne har ansvar også for de andre gruppene i Irak.

- I Tyrkia har man mistanke om at Bushs utnevnelse av Joseph Ralston som den som skal utarbeide en PKK-politikk som er akseptabel for både den irakiske og tyrkiske regjeringen, er et røykteppe. Det er gått over fire måneder siden Ralston tiltrådte, og ennå har ikke vært holdt noe møte kontaktutvalget med både tyrkiske og irakiske representanter, skriver De Bellaigue.

HAN MENER at selv om irakiske kurdere overtar Kirkuk, vil de ha mye å vinne på å utsette drømmen om en selvstendig stat i ennå noen år.

- Et selvstendigt Kurdistan vil sannsynligvis få Tyrkia til å behandle de tyrkiske kurderne enda mer undertrykkende enn hittil, og mulighetene for tyrkisk EU-medlemsskap vil bli mindre. Og Iran ville også føle seg mer truet, og trolig både hemmelig og åpenlyst i økende grad blande seg i kurdiske anliggender.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

PRESIDENT JALAL TALABANI: Kurdere i Kirkuk i Irak ofrer en sau for presidentens helse.
FRITT KURDISTAN: En kvinne i Nord-Irak rengjør våpenet sitt. Det kurdiske selvstyreområdet i Irak kan få full uavhengighet, men det vil i så fall få store konsekvenser for Irak og nabolandene.
PKK-LEDEREN: Abdullah Ocalan ble arrestert i 1999. Til alles overaskelse har han samarbeidet med tyrkiske myndigheter og unngått dødsstraff.
TRENINGSLEIR: Kurderleder Hussein Afsheen sitter foran et bilde av Ocalan i Qandilfjellene i Nord-Irak.
FOR EN SAMLET STAT: Kurdere har kjempet sin kamp for selvstendighet i hundrevis av år.
ØNSKER SELVSTENDIGHET: Kvinnelige frigjøringskrigere i Quandilfjellene i Irak desember 2006.
SAMLENDE FIGUR: Iraks President Jalal Talabani på en pressekonferanse sammen med kurderleder Masoud Barzani i Sulaimaniya, 330 km nørdøst for Bagdad i februar i år.
OLJERIK PROVINS:</B> For at Kurderne i Nord-Irak skal kunne bli en uavhengig stat med bærekraftig økonomi, må det oljerike området rundt Kirkuk innlemmes i staten. En folkeavstemning om områdes status skal holdes i 2007.
KURDISTAN:</B> Befolkningen bor i hovedsak i Tyrkia, Iran, Irak og Syria.