- Kvalme, diare og ødelagt utstyr

Les medisinstudentenes rapport om forsøkene på seg selv i Sør-Amerika.

LES OGSÅ: Den mystiske høydesyken

MENS DE FLESTE av oss har feiret julen bedagelig hjemme i Norge, har medisinstudentene fra NTNU som er i Sør-Amerika for å studere høydesyke, opplevd at utstyret bryter sammen, fått diare, og blitt høydesyke.

De har nå kommet seg opp til 4300 meter, der de har opprettet basen sin.

Studentene er på vei opp på Aconcagua, som med sine 6962 moh. er det høyeste fjellet i Amerika. Og som vi skrev i desember - de bruker seg selv til de medisinske forsøkene i høyden.

De prøver å finne ut hva det er som skjer når selv den mest sporty fjellklatrer føler seg fyllesyk - og hvorfor noen blir veldig høydesyke mens andre ikke merker noenting.

Her er Bjørn Hoftun Farbus rapport fra ekspedisjonen:

«Rapport fra Base Camp, Aconcagua, 4300 moh.

NÅ ER VI etablert i Base Camp på 4300 meter over havet. Forskningen har så langt gått etter planen. Vi har gjennomført alle tester og frosset ned alle prøver i flytende nitrogen. Morgenen etter ankomst i Base hadde deltakerene en oksygenmetning på 76 til 84 prosent. Hadde vi vært innlagt ved et sykehus i Norge hadde vi fått oksygen ved en metning på under 95 prosent. Noen har lett hodepine og dårlig søvn første natt på ny høyde, men ingen har fått alvorlig høydesyke. Jeg har selv vært verst rammet på Confluencia 3300 moh. Første morgen var jeg kvalm og hadde hodepine, ute av stand til å få i meg mat. Men også denne gangen gikk symptomene over i løpet av dagen.

- Kvalme, diare og ødelagt utstyr

I DAG HAR vi derimot fått litt problemer. Aggregatet sluttet å virke i åtte tiden. Aggregatet leverer strøm til en sentrifuge som vi bruker til å sentrifugere blodprøvene. Uten sentrifugen får vi altså ikke gjort noen forsøk. Så aggregatet ble tatt fra hverandre bit for bit. Feilen viste seg å være et tannhjul av plastikk som har smeltet. Sannsynligvis har dette skjedd fordi vi fikk feil type olje i Mendoza. Denne delen lar seg ikke oppdrive her oppe, og dette gjør videre forskning høyere opp i fjellet usikkert.

HER I BASE CAMP har vi møtt mye godvilje fra reiseselskap og parkvokterne. Forskningen i dag løste seg ved at vi sprang fra ene enden av Base Camp til den andre med blodprøvene, der vi fikk sentrifugert og puttet dem i flytende nitrogen. Vi jobber nå for å få låne et aggregat her i leiren, men det er vanskelig. Det er et stort forbruk av aggregat i leiren på grunn av høyden og mye sand. De som har aggregat vil gjerne ha dem selv.

ET ANNET problem etter vi ankom base camp har vært løs mage og diare. Dette kan komme av høyden, men siden så å si alle er rammet taler det for at det kan være noe vi har spist. Mistanken går til biffen vi spiste på julaften. To av oss er så hardt rammet at de ikke har fått i seg særlig med næring siste døgnene. Kroppen tar seg ikke så fort igjen her i høyden. Sår gror seinere og uskyldige infeksjoner kan bli alvorlige. Blir de ikke bedre må de sannsynligvis avbryte ekspedisjonen og reise ned til lavlandet.

DISSE PROBLEMENE har tvunget oss til å utsette alt en dag. Det vil si at vi bruker to dager til her i base camp før vi går videre oppover til Camp Canada på 4900 m. Forhåpentligvis får vi ordnet et aggregat de neste dagene. Uansett har vi allerede fått inn masse data, slik at vi vil kunne få svar på de spørsmålene vi hadde. Toppdagen er nå planlagt 8. januar. Nå skal vi se på en klatrer som har fått hjerneødem på 6300 m. Sannsynligvis har han blitt for ivrig i det gode været og gått for fort opp, men vi får vite mer når vi har snakket med ham.

VÆRET HAR vært strålende siste dagene. Nesten ingen vind, 5 minus om natta og 25 pluss om dagen.

Bjørn»

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

Snøballkrig i Penitentes.
Bård fyller vann.
BaseCamp sett gjennom Penitentes.
Martin mekker aggregatet som er gått i stykker.
Forskning.
Joakim og Kristian i Penitentes foran toppen.
Akklimatiseringstur.