Kvinnefronten

Magasinet har kåret landets 25 mektigste kvinner. Les hvorfor disse damene topper lista.

BRYTER MANNSBASTIONER. En liste på 25 kvinner med betydelig makt og innflytelse hadde vært umulig i Norge for 30 år siden. Siden kvinnekampen på 70-tallet har kvinner brutt en rekke mannsbastioner innen politikk, næringsliv og forbrukerrettet industri.{ndash}Framtida ser lys ut. Vi ser en klar tendens til økt «kvinnemakt» på flere områder, sier forsker og dr.philos. i sosiologi, Marit Hoel. Som leder av organisasjonen Ledelse Likestilling Mangfold har Hoel i årevis hatt argusøyne på næringslivets 250 største selskaper, for å se hva de gjør for å få kvinnelige ledere.{ndash}Kvinnelige forbrukere er viktige økonomiske agenter. For å forstå markedet er næringslivet blitt avhengig av kvinnelig kompetanse på ledernivå, sier Hoel, som tror kvinner ofte har en agenda utenfor seg selv når de søker makt.{ndash}The Body Shops Anita Roddick bygde opp et verdensimperium, ikke på verdens beste såper, men på såper med et verdigrunnlag. Verdt å merke seg er også at de fleste humanitære organisasjonene i Norge ledes av kvinner, sier Hoel, som tror vi vil se flere sterke kvinner med visjoner og evne til å skape resultater som industriledere i Norge framover. {ndash}Løfter vi blikket til USA, ser vi framtidas kvinnelige toppledermodeller: for eksempel Anne Mulcahy i Xerox og Carly Fiorina i Hewlett Packard. Det er et spørsmål om tid før vi har kvinnelige ledere i tunge, økonomisk drivende selskaper også her hjemme. Det nye næringslivet, kunnskapsøkonomien, vil definitivt gi kvinner større mulighet til makt på sikt. MAKTSKIFTE PÅ HJEMMEFRONTEN. Den kvinnelige makta er på full fart ut i det offentlige rom. Men er den mannlige makta på vei inn i hjemmet? {ndash}Tradisjonelt har kvinnene hatt makt hjemme. De har forvaltet omsorg og tatt vare på andre. Mennene har hatt en mer synlig makt, i større grad bestemt over andre. Nå ser vi at familielivet rasjonaliseres, mens arbeidslivet erotiseres, sier professor Tian Sørhaug ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) på Universitetet i Oslo. Han er optimist når det gjelder kvinnenes muligheter for makt i framtida {ndash} spesielt fordi arbeid er blitt løsrevet fra tid og sted. {ndash}Yrkeslivet blir nok aldri bare mennenes domene igjen. Og vi må forberede oss på en reforhandling i maktbalansen mellom mann og kvinne {ndash} ikke minst på hjemmefronten, sier antropologen, som mener vi må være forsiktige med å generalisere kvinner og menn, også når det gjelder måten de utøver makt på. {ndash}Kanskje er mannen rasjonell, analytisk og målrettet, mens kvinnen er mer impulsiv, intuitiv og opptatt av relasjoner. Kanskje er mannen noe for andre gjennom å være noe for seg selv, mens kvinnen først og fremst er noe ved å være noe for andre. Men er det biologisk eller sosialt tillært? Målet må være at vi kommer oss ut av denne tokjønnsdebatten, sier han.Mannsforsker Jørgen Lorentzen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning henviser til flere undersøkelser som viser at kjønnene ikke utøver makt ulikt:{ndash}Maktsystemene er så sterke at de sluker oss. Uansett hvilket kjønn vi er. INNLÆRTE KJØNNSMØNSTRE. {ndash}Kvinner og menn er egentlig like. De bare oppfører seg forskjellig fordi de, gjennom generasjoner, er opplært til det, mener kjønnsforsker Wencke Mühleisen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning.{ndash}Å hevde at kvinner og menn har vesensforskjellige egenskaper, ville være det samme som å hevde at det er grunnleggende forskjeller mellom svarte og hvite, sier Mühleisen, som tror at i den grad kvinner og menn utøver makt forskjellig, gjør det fordi de tradisjonelt er blitt sosialt belønnet for ulik atferd. {ndash}Kjønnsmessige forskjeller i maktutøvelse følger de rådende kulturelle forestillinger om hva som er passende, og gir dermed ulik anerkjennelse for de respektive kjønn. Derav kjønnsstereotyper som «menns maktutøvelse har større innslag av konkurranse og aggressivitet, mens kvinners er mer intrikat og sosialt rettet», sier Mühleisen, som tror motivet for å søke makt er variert og godt fordelt mellom kjønnene. Og at kvinner og menn får samme kick av den anerkjennelsen og innflytelsen makt fører med seg. {ndash}En annen sak er hvordan det kulturelt er tillatt å uttrykke dette uten å avvike fra de rådende forestillinger om hva som er passende, sier Mühleisen, som håper individuelle egenskaper vil bety mer enn kjønn, seksuell orientering og etnisitet i framtida.{ndash}Hva med morskapet? Hindrer det kvinnene? {ndash}Så lenge kvinner anses, og anser seg selv som bedre egnet til å ta omsorg for barn, innebærer morskapet et karriereproblem for kvinner. LIKESTILLINGENS TREDJE BØLGE. Nina Amble, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), mener vi i dag befinner oss i likestillingens tredje bølge:{ndash}Den første, i begynnelsen av det nittende århundre, handlet om å få stemmerett. Den andre, i 70-åra, var en bevisstgjøring samtidig som vi fikk en del lover og rettigheter på plass. Nå handler det om å utvikle en ny praksis for samarbeid mellom kjønnene. {ndash}Både kvinner og menn må våge å prøve noe nytt. Og særlig morskapet og lederskapet må diskuteres: Morskapet som essensen i kvinnerollen og det ypperste av det kvinnelige. Lederskapet som det mannlige motstykket og det ypperste av det mannlige, sier Amble, som mener det ligger en omkostning i det å bli mor og at valget om morskap derfor må bli friere:{ndash}Mange kvinner opplever det som et ideologisk press. Derfor får vi 2,3 barn samtidig som vi prøver å få makt i det offentlige liv. Resultat: Vi sliter oss ut. {ndash}Mener du vi skal slutte å få barn?{ndash}Nei. Jeg vil at morskapet skal bli kvinnenes eget, frie valg. Og at det skal være mulig å velge det bort uten å bli uglesett. {ndash}Hva med lederskapet?{ndash}Det må bli mindre konkurrerende, for å gi rom for en annen type menn. Og kvinner. Dette er juryen: Hans Geelmuyden (gründer og seniorinformasjonsrådgiver i Geelmuyden.Kiese), Trond Giske (stortingsrepresentant, Ap), Gunnar Bleness (redaktør, Magasinet), Kjetil Try (leder i Try Reklamebyrå) og Terje Osmundsen (tidligere viseadm. direktør i NHO og politisk rådgiver ved statsminister Willochs kontor {ndash} nå partner i konsulentselskapet Preview). Arild Underdal (rektor ved Universitetet i Oslo), Hans Rossiné (dramasjef i NRK). Juryen er plukket ut av Magasinet og bevisst satt sammen av menn med makt. Dette for å se hvem disse vurderer som sine mektigste kvinnelige kolleger {ndash} og for å unngå at kvinner med makt settes i en dobbeltrolle ved både å være jurymedlem og bli stemt inn på lista. Dette er kriteriene: Juryen har jobbet ut fra følgende definisjon av makt: Kvinner som har mulighet, evne og innflytelse nok til å endre samfunnetgjennom politiske vedtakved å endre opinionen ved å påvirke holdninger Formell og uformell makt: Juryen har sett på både formell og uformell makt, samt synlig og usynlig makt. Her gjelder faktorer som:PosisjonEvne til innflytelseEvne til å sette dagsordenNettverkInntekt/formueStyrevervPersonlighet/karismaForan/bak kulissene bente.froytlog @dagbladet.no caroline.paulsbjerg @dagbladet.no

<HLF>Norges mektigste damer:</HLF> Fra venstre: Tordis Avatsmark, Siv Jensen, Erna Solberg, Gro Harlem Brundtland, Gerd Liv Valla, Marie Simonsen, Kristin Clemet, Anne Carine Tanum og Nina Frisak.