«Kvinnen kom seg unna ved å sparke og slå»

Kan jenter unngå voldtekt ved å bruke vold?

OSLO SENTRUM, OKTOBER 07: Kvinnen ble ifølge politiet overfalt av to menn på et ukjent sted. [...] Hun ble lettere skadet i overfallet. Kvinnen klarte selv å rive seg løs fra de to mennene.

GRÜNERLØKKA, JANUAR 08: «En mann dro kvinnen inn i et portrom, men hun klarte å kjempe seg løs fra den ukjente mannen. [...] Kvinnen kom seg unna ved å sparke og slå» (NRK 14.10.07)

SCHWEIGAARDS GATE, JANUAR 08: «Kvinnen ble forsøkt voldtatt klokken 03.35, natt til 31. desember. Etter kamp klarte den 22 år gamle kvinnen å komme seg løs.» (VG Nett 02.01.08)

FORTELLINGENE over er alle historier om voldtektsforsøk de siste månedene. Felles for dem er at kvinnene kom seg unna etter å ha slåss, skreket eller på andre måter ytt voldsom motstand mot overgriperen.

Er det mer voldelige kvinner vi trenger for å få bukt med voldtektsbølgen som aldri tar slutt? Kamptrening, styrke, selvforsvarskurs - eller for å gå enda lenger i retning av amerikansk rettstenkning - å bevæpne oss?

70 PROSENT av kvinner som slåss mot overgriperen under et overfall unngår voldtekt. Det hevder Toronto Rape Crisis Center, en feministisk grasrotorganisasjon som driver støttearbeid for ofre for seksualisert vold i Canada.

Gruppen mener det er en myte at kvinner ikke bør yte motstand når de blir angrepet, og at de ihvertfall må holde seg rolige når det er våpen i bildet:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Forskning viser at kvinner som kjemper imot har større sannsynlighet for å hindre/stoppe en voldtekt enn de som ikke gjør det. Om det er våpen inne i bildet betyr ikke noe for dette utfallet», hevder de.

SLÅSS MOT OVERGRIPER? Forskning tyder på at det kan ha effekt. Foto: Adrian Øhn Johansen
SLÅSS MOT OVERGRIPER? Forskning tyder på at det kan ha effekt. Foto: Adrian Øhn Johansen Vis mer

Det finnes forskning som helt klart går i retning av det kvinnene i Toronto hevder. Blant annet viser en studie av 434 kvinner som ble kartlagt av det amerikanske National Crime Victimization Survey mellom 1992 og 1998 at fysisk motstand sammenfalt med at voldtekten ikke ble gjennomført, at kraftig verbal motstand ikke så ut til å ha noen virkning, mens forsiktig («nonforceful») verbal motstand faktisk så ut til å sammenfalle med at voldtekten ble gjennomført. Konklusjonen ble publisert av Jody Clay-Warner i 2002.

I en undersøkelse publisert i 1998 spør Sarah E. Ullman om overgriperens vold eskalerer hvis offeret kjemper mot. Konklusjonen hennes er at offerets bruk av fysisk makt ikke ser ut til å øke volden, selv om det understrekes at tallmaterialet i studien er relativt lite.

I en tredje stude fra 1991 som oppsummerer vitnemålene fra 274 amerikanske kvinner, viser det seg at høylytt skriking og kjefting sammenfalt med mindre alvorlighetsgrad i det seksuelle overgrepet. Enda kraftig motstand, for eksempel fysisk kamp, virket på samme måte. Den fysiske skaden på offeret ble ikke høyere av at hun selv kjempet mot, men hang sammen med overgriperens aggresjonsnivå.

Forsiktig motstand, som trygling og forsøk på overtalelse, kunne faktisk se ut til å sammenfalle med større skade i henhold til denne studien.

FAGFOLKENE DB.NO har snakket med er likevel unisone: Man kan ikke komme med generelle anbefalinger om å yte voldelig motstand i en voldtektssituasjon. Det er fordi det ikke finnes noen «rett» eller «gal» måte å opptre på i en situasjon hvor du står overfor noe så dramatisk og potensielt ødeleggende som en voldtekt.

- Vi må være ydmyke overfor de kvinnene som har opplevd et overgrep og ikke gjorde motstand slik at disse ikke blir sittende igjen å tenke «oj, jeg kunne gjort mer», sier lege Geir Borgen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress til Dagbladet.no.

- Noen overgripere er så brutale og ufølsomme at det er det samme hva du gjør, og det kan være fornuftig å ligge lavt. Det er bedre å bli voldtatt enn å bli drept, for å si det sånn. Selvforsvarsprogrammer kan absolutt ha sin funksjon, men jeg ville ikke likt at det ble markedsført som «løsningen», sier Borgen, som har sittet i det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget.

- NÅR DU KOMMER opp i en voldtektssituasjon reagerer du på instinkt. Noen ganger er instinktet å slåss, andre ganger er det å løpe, å fryse, det vil si stå stille, lammes. Man har ikke nødvendigvis et klart valg, men reagerer på et nivå i hjernen hvor man ikke har rasjonell kontroll, altså på et helt grunnleggende plan, sier overlege ved voldtektsmottaket på legevakten i Oslo, Helle Nesvold, til Dagbladet.no.

«Kvinnen kom seg unna ved å sparke og slå»

Hun har mange års erfaring med å ta imot ofre for voldtekt og voldtektsforsøk.

- Det er en del som har kjempet og sett at de kommer ut av situasjonen. Det er også en del som har kjempet og som ser at de må gi seg, og en del som ser at de ikke har mulighet til å kjempe i det hele tatt. jeg syns ikke det er riktig å komme med et generelt råd. Ikke tenk på hva du kunne ha gjort annerledes. Reaksjonen din var den som var tilgjengelig for deg i akkurat den situasjonen der og da, sier hun til alle som har vært ofre.

DET ER DESSUTEN VIKTIG Å merke seg at selv om det er statistisk sammenheng mellom to fenomener, er det ikke gitt at det ene er årsak til det andre. Forskning som kan gi helt sikre konklusjoner og anbefalinger om hvordan man bør opptre, som for eksempel kontrollerte eksperimenter, er umulig å gjennomføre når det gjelder voldtekt, fremhever Borgen.

Terje Sigvartsen, leder for kriminalteknisk avsnitt ved Oslo Politidistrikt, har i mange år drevet med sporsikring og analysert åsted opp mot det man tror er gjerningsmannens tanker. Han var med under oppstarten av det første voldtektsmottaket i Oslo i 1987.

Han sier det grovt fortalt finnes to typer overgripere. Den ene er typen som er kontrollsøker:

- Dette er ofte en person som på forhånd har plukket ut et offer som ser ut som hun er enkel å kontrollere, en som ser ut som de ikke er i stand til å sette seg til motverge. De overtaler for eksempel noen til å få bli med dem hjem. De søker å vise at de har den endelige kontrollen - at de har styring gjennom seksuelle handlinger - og det gir tilfredsstillelse, forklarer Sigvartsen.

Han forteller at flere av disse overgriperne søker bekreftelse fra offeret i ettertid. De spør for eksempel om det var all right, eller om de får komme tilbake til offeret.

- Hvis du sier med en gang at han kan pelle seg et visst sted er du ikke et potensielt offer for denne typen overgriper, og han velger ikke deg. Det å gå på selvforsvarskurs kan gi deg en utstrålig av kontroll, og da blir du kanskje ikke så lett et potensielt offer for ham, sier han.

Problemet er hvis du har havnet alene med denne typen. Sigvartsen forteller at flere offer beskriver at i den situasjonen endrer mannen seg. De sier for eksempel at de kunne se det i øynene hans. Dette kan skape frykt nok til at han har kontrollen over deg og kan gjøre hva han ønsker.

- Jo mer motstand du yter i denne situasjonen, jo mer vil du få motstand tilbake. Spørsmålet er hvor langt han vil gå. Hvor mye makt han er villig til å bruke for å bevare kontrollen er individuelt, derfor kan jeg ikke gi noen konkrete anbefalinger, sier den erfarne politimannen.

- DEN ANDRE TYPEN er de som har bygd opp aggresjon mot kvinner eller personer, og ofte bruker mer makt enn det som er nødvendig. De kan ofte bruke langt mer vold enn det som trengs for å gjennomføre en seksuell handling, og slå og slå og slå. Da vil du vel kanskje sette deg til motverge for å slåss for livet ditt, og da blir vel spørsmålet hvor sterk du er, sier Sigvartsen.

- Spørsmålet om man skal slåss mot voldtektsmenn er et veldig vanskelig tema, og det har vært oppe i diskusjoner blant fagfolk lenge. De to ytterlighetene kan oppsummeres i «jeg kjempet imot og han forsvant» og «jeg kjempet imot og han drepte meg», sier Sigvartsen.

Han mener det handler mer om psykologi og kontroll enn noe annet.

- Tap av kontroll vil få ham til å forsvinne i en del tilfeller. Hvis du trener så mye at du oppnår kontroll har det opplagt noe for seg. Man kan kanskje også trene mental styrke. Høye hyl i for eksempel tettbygde strøk, kan gjøre at han taper kontroll. Men det kan også hende at jo mer man yter motstand, jo mer øker skadeomfanget, sier Sigvartsen.

SARAH E. ULLMAN mener på sin side at forskning viser at voldtektsmannens type ikke spiller noen rolle i forhold til hvordan man skal forsvare seg. Sterk motstand øker sannsynligheten for å unnslippe uansett, hevder hun.

Selvforsvarskurs er sannsynligvis ikke noen rask løsning, men fagfolkene tror det kan ha betydning:

- Jeg tror at det kan være bra. Ikke nødvendigvis fordi du kommer deg unna - mange menn vil likevel være sterkere - men det kan gi deg en større nærhet til kroppen din. Selvforsvarstrening kan føre til at man instinktivt, lettere, mobiliserer grensesetting, fysiske forsvarsreaksjoner eller komme unna-reaksjoner i en uønsket situasjon. Slik trening kan også være nyttig for personer som har vært utsatt for overgrep som et ledd i å bli trygg på kroppen sin igjen, sier Helle Nesvold.

Hun forklarer at mange ofre ofte har hatt tanker om hva de skulle gjøre før de kom i situasjonen:

- Men så ser de at det er så annerledes enn de trodde. Jeg har ikke spurt alle om dette, men flere har sagt til meg at de oppfattet det som mye mer overveldende, og at fryktaspektet er mye større enn man hadde tenkt. Det er viktig å få fram at i en krisesituasjon reagerer vi ikke ut fra rasjonell tankegang, vi kan ikke forhåndsplanlegge, men trening kan gi tilgang på flere mestringsstrategier, sier overlegen.

- Det er noe i deg som har gjort en lynvurdering og tatt det beste valget du kunne utfra dine forutsetninger i situasjonen, understreker Nesvold.

MEN MYTEN OM AT kvinner ikke kan vinne i slåsskamp mot menn er feil, mener kvinnene i Toronto:

«Selvforsvar handler ikke om å vinne en slåsskamp, men om å komme seg unna. Ved å endre kvinners oppfatning av sin egen kropp, kan de se på seg selv sikre, sterke og med evne til å komme seg unna hvis det trengs», hevder de.

Og det er ikke nødvendigvis noen ulempe å sparke og slå.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

SLÅ TILBEKE:</B> Forskning viser at kvinner som kjemper imot har større sannsynlighet for å hindre/stoppe en voldtekt, hevder kanadiske feminister.
DU TOK RETT AVGJØRELSE: Ofre for voldtekt og voldtektsforsøk skal ikke tenke at de kunne gjort noe annerledes. - Det er noe i deg som har gjort en lynvurdering og tatt det beste valget du kunne i situasjonen, sier Helle Nesvold.
KAN NYTTE: - Spørsmålet om man skal slåss mot voldtektsmenn er et veldig vanskelig tema, og det har vært oppe i diskusjoner blant fagfolk lenge, sier Terje Sigvartsen.
STORT PROBLEM: Opp til 16.000 personer blir hvert år voldtatt, eller forsøkt voldtatt, anslår det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget som la fram sin rapport i slutten av januar.