Kvinnen som nektet å reise seg på bussen

1. desember 1955 hadde hun fått nok.

DET VAR 1. DESEMBER 1955 Rosa Parks nektet å adlyde busssjåførens ordre om å flytte seg lenger bak i bussen. Han krevde at hun skulle gjøre plass til en hvit mann. Hun satt i bussens avdeling for fargede, men det var fullt i den hvite delen. Da den hvite mannen kom sa hun nei.

Rosa var nemlig lei av å bli behandlet som andrerangs, sto på sitt, ble arrestert, stilt for retten og dømt for upassende oppførsel og for å ha brutt lokale regler.

Hun ble fengslet og ilagt en bot på 14 dollar for protesthandlingen. Dette førte til en 381 dager lang boikott av bussene, organisert av da ukjente Martin Luther King jr.

MANGE AV BUSSENE ble stående i månedsvis, helt fram til regelen om segregering på offentlige busser ble fjernet.

Rosa ble et ikon i kampen mot raseskillet i USA og en fremstående borgerrettsforkjemper.

- Ofte framstilles det som om jeg hadde vondt i føttene, og at jeg ikke visste hvorfor jeg nektet å reise meg når de sa at jeg skulle det. Men den egentlige grunnen til at jeg ikke reiste meg var at jeg følte at jeg hadde rett til å bli behandlet som en hvilken som helst annen passasjer. Vi hadde funnet oss i den slags behandling altfor lenge, sa Rosa Parks i 1992.

I DAG KOM MELDINGEN om at Rosa Parks er gått bort. Hun døde i hjemmet sitt av naturlige årsaker, med sin gode venn, advokaten Gregory Reed ved sin side. Hun ble 92 år gammel og hun var en hedret kvinne.

I 1996 mottok Rosa Parks Presidential Medal of Freedom, som gis til sivile som bidrar til amerikansk livsførsel på en fremragende måte. I 1999 fikk hun Kongressens gullmedalje, den høyeste æresbevisningen for sivile i USA.

HUN SA NEI. Rosa Parks bibliotek og museum åpnet i 2000 i Montgomery. Museet har laget en video som som gjenskaper situasjonen på bussen.

«Skal du reise deg?» sier bussjåføren.

«Nei,» svarte Rosa.

«Vel, ved Gud, jeg skal få deg arrestert» sa sjåføren.

«Det kan du gjøre,» svarte Rosa.

Året etter at hun nektet å flytte seg avsa Høyesterett dom. Segregerte busser var i strid med grunnloven. I sin biografi «My Story» skrev Parks at det ikke stemte at hun var fysisk utslitt, men utslitt av å gi etter.

ROSA PARKS vokste opp i Alabama på gården til besteforeldrene og jobbet som syerske som voksen. Tidlig på 50-tallet ble hun aktiv i den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Hun begynte å arbeide som sekretær i Montgomery NAACP.

Etter at hun begynte å jobbe i borgerrettighetsbevegelsen fikk hun vansker med å finne seg jobb i Alabama. Hun ble truet og latterliggjort, og flyttet med ektemannen Raymond til Detroit i 1957.

Buss-boikotten i byen Montgomery, Alabama markerte begynnelsen på den moderne borgerrettsbevegelsen i USA. I 1964 ble offentlig rasediskriminering forbudt ved lov. Også tidligere hadde folk gjort som Rosa, og satt seg på «feil» sted i bussen.

Irene Morgan hadde gjort det ti år tidligere. Rosas modige sitt-ned-aksjon sparket i gang en rekke andre aksjoner mot segregering, og derfor ble handlingen så viktig.

- Da jeg ble arrestert hadde jeg ingen ide om hva dette skulle føre til. Det var som en helt vanlig dag. Den eneste forskjellen var at masser av mennesker engasjerte seg, sa Rosa Parks 30 år etter at hun nektet å flytte seg.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

I RETTEN:</B> Rosa Parks og E.D. Nixon, tidligere president i Alabama NAACP, ankommer rettsalen i Montgomery 19. mars 1956. Rosa ble dømt.
<B>ROSA PARKS MUSEUM:</B> Har bussen og bildet.
PÅ BUSSEN:</B> Rosa Parks nektet å flytte seg på bussen i Montgomery.
<B>ARRESTERT:</B> Rosa Parks arrestert etter bussaksjonen.
HEDRET: Bill Clinton og Rosa Parks beundrer hennes medalje fra kongressen fra juni 1999.
BORGERRETTIGHETSBEVEGELSENS MOR:</B> Rosa Parks.