Kvinner på krangelen

Hva gjør norske kvinner når de krangler med kjæresten? De slår, furter og nekter å ha sex.

EN NY UNDERSØKELSE MMI har gjort for Magasinet avdekker hvordan nordmenn reagerer på konflikter i parforholdet. Og selv om de fleste av oss er enige om at en krangel løses best gjennom dannet samtale, er vi slett ikke så diplomatiske i praksis. Nesten halvparten av oss har reagert på konflikter med å trampe ut av rommet i sinne, mens hele 64 prosent har furtet eller nektet å snakke med partneren. Aller verst er kvinnene, som scorer høyere enn menn på sju av de åtte reaksjonene undersøkelsen måler. Det er også overraskende nok kvinnene som oftest reagerer på en konflikt med fysisk vold.

-  Ved første øyekast, kan det se ut som om det er vanskeligere å være mann enn kvinne i et parforhold, sier Håkon Kavli, statsviter ved MMI

-  Men tallene er nok mer et uttrykk for kjønnsforskjeller i måten å kommunisere på. Kvinner tar i bruk et større register av reaksjoner på konflikter enn menn, sier Kavli.

MMI har spurt nesten 700 nordmenn i parforhold om hvordan de reagerer på konflikter. Alt fra furting, til trusler om og bruk av fysisk vold er undersøkt.

PÅ PARKTEATRET i Oslo møter vi Bente Eggum Johannessen, Hildegunn Coucheron og Emma Rowena, tre kvinner i sin beste alder. Bente har vært gift i ti år, mens de to andre er single. Latteren sitter løst da Magasinet slenger påstanden om at kvinner er norgesmestere i psykologisk krigføring ut på bordet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Jeg tror nok psykisk terror går begge veier, men kvinner kan mer enn å slamre i dører og være furtne. Vi kan stenge døra til soverommet også, sier Bente.

-  Menn vil gjerne gjøre opp på den seksuelle måten, mens kvinner må snakke ferdig før vi kan gå til det skrittet.

Og forskningen er enig med jentene.

-  Det er en del grep kvinner bruker mer enn menn som reaksjoner på konflikter i forholdet. For eksempel å ikke ville snakke og det å nekte sex. Her er det store forskjeller, også hvis vi tar høyde for at det kan være lettere for kvinner å innrømme slike reaksjoner enn for menn, sier Håkon Kavli.

Damene på Parkteatret er heller ikke ukjente med å forlate krangler i rent sinne. Men da er det vanligvis mannens feil.

-  Jeg har opplevd menn som ikke snakker i det hele tatt, og da kan jeg bli så frustrert at ja, man bare står og dirrer av sinne. Til slutt er det nesten ikke annet å gjøre enn å gå, fordi man er så sint, sier Emma.

-  Man går fordi man ikke når igjennom, sier Hildegunn.

-  Når man igjennom hvis man går?

-  Ja, for da kommer det gjerne en telefon etterpå, ikke sant. Med litt mumling og beklagelser, og da får man snakket ut. Og vel, da kan jeg nok furte litt. Jeg tror ikke det er bevisst krigføring, men det er mer sånn det bare blir, sier Emma.

-  Jeg kjenner personer som kan gå i fjorten dager uten å snakke med kjæresten sin fordi de har krangla, sier Bente.

-  For å straffe?

-  Ja.

-  DETTE ER barnslige reaksjoner. Du må prøve å ta fram de voksne sidene i deg selv. Poenget er å ikke skjelle ut partneren, det er en usedvanlig lite vellykket metode, sier lege og samlivsekspert Åsa Rytter Evensen. Hun har liten sans for måten flertallet av norske kvinner reagerer på konflikter på.

-  Ingen av disse reaksjonene vitner om modenhet, og er absolutt ikke egnet til å løse konflikter. Så lenge du tramper ut av huset, furter eller til og med truer med fysisk vold, er oddsene dårlige for at forholdet kan reddes, slår Rytter Evensen fast.

-  Hvis du vil ha et hyggelig parforhold, er det rett og slett ingen løsning å skjelle hverandre ut, det er helt sikkert.

På tross av samlivekspertenes pekefingrer, og vår egen sunne fornuft, er det likevel lettere for de fleste av oss å styrte på dør enn å «snakke om det». Hvorfor?

-  Vi har ikke de rette verktøyene for hvordan vi skal løse konflikter, sier samlivsforsker Bente Træen.

-  En konflikt i et parforhold kan ses på som noe som oppstår når en forskjellighet mellom to mennesker blir synlig. Utfordringen er å takle denne forskjelligheten. Alle mennesker er ulikt oppdradd når det gjelder dette, de fleste ikke spesielt godt, sier Træen.

Jentene på kafeen tror også at kommunikasjonsproblemer kan skyldes ulikhet.

-  Menn og kvinner kommuniserer ofte forbi hverandre, sier Bente.

-  Ja, og i tillegg handler nok mye om å prøve å få partneren lik seg selv, når vi egentlig burde sette pris på at man er forskjellig. En person kan ikke dekke alt, men det er det man gjerne ønsker. Den romantiske drømmen, om den ene personen som virkelig skal oppfylle deg, tror jeg fortsatt lever i oss, sier Emma.

FAKTUM ER at vi rett og slett ikke er forberedt på de problemene som garantert vil dukke opp i løpet av et samliv. Der de fleste av oss går rett inn i skyttergravene, burde vi heller anstrenge oss for å se saken fra partnerens ståsted.

-  Dette er veldig vanskelig, og krever øvelse. Veldig få av oss har lært seg denne måten å kommunisere på. Vi er mer opplært i å reagere på den måten denne undersøkelsen viser. Det er et reaksjonsmønster vi har sett oftere i oppveksten, og vi tror at det er måten å gjøre det på. Men vi blir jo ikke noe lykkeligere av det. Det er det springende punktet her, sier Træen.

Hun er ikke overrasket over at kvinnene er de som oftest reagerer på destruktive måter.

-  Kvinner og menn er oppdradd til to ulike roller. Kort sagt er kvinner mye mer enn menn opplært til omsorgsfunksjoner. Kvinner er ikke like flinke som menn til å kjenne på hva de selv har behov for, og gi uttrykk for det, sier Træen.

Dermed blir det lettere å kaste ting eller å furte, enn å forsøke å forklare hva som egentlig er galt.

-  Kvinner ser gjerne seg selv utenfra i enhver dialog, som objekter. Da blir det lett problemer. Du blir din egen fiende, fanget i angsten for hva de andre måtte mene om deg. Kvinner har ikke den samme evnen til å kommunisere hva som rører seg inne i oss, sier Træen. Der menn som regel svarer direkte på et spørsmål, har kvinner en tendens til å sno seg unna det som er vanskelig å snakke om.

-  Det et par trenger når de barker sammen i en krangel er at begge parter er i stand til å kommunisere med en stor grad av tydelighet. Her trenger vi en mer maskulin kommunikasjonsteknikk. Kvinnene må tørre å være objekt, og ikke spille rollen som martyr. Det å oppføre seg som en martyr er uansvarlig, sier Bente Træen.

-  MIN MANN er nok ganske annerledes enn de fleste andre. Vi krangler nemlig nesten aldri, sier skuespiller Mari Maurstad (48) fornøyd. Ifølge Maurstad er hun velsignet med en ektemann som ikke lett lar seg hisse opp.

-  Han er så stille at jeg ikke kan krangle med han. Jeg kan jo ikke stå og skrike til en mann som ikke sier noe tilbake, sier hun.

-  Men det er sant, tanken på hva jeg har skrevet i denne boka, gjør han nok litt frustrert.

Det vil i så fall ikke overraske hennes lesere. I boka «Sex og familieliv» går hun temmelig langt i å utlevere sitt 18 år lange samliv med ektemannen Aage Kvalbein. Leserne får innblikk i alt fra kjedelig sexliv i stygge pyjamaser, til dagdrømmeri om en hemmelig elsker.

-  Jeg tror mange ikke er klar over hva de egentlig skal igjennom når de gifter seg, sier Maurstad. Selv har hun et befriende åpent forhold til både oppturer og nedturer i et langt samliv. Men det hadde ikke gått uten humor.

-  Jeg kunne ikke levd uten humor. Det er helt nødvendig for å overleve i et ekteskap. Når du mister det, mister du alt.

Men noen ganger er grensen nådd også for hennes mann.

-  Det som er litt komisk da, er at da det er han som reagerer mest jentete. Da blir han sur og vil ikke snakke.

Dessverre for ektemannen er det ikke lett å være sur i familien Maurstad/Kvalbein. Sist han prøvde, fikk han servert hjemmelagde nidviser av sønnene ved middagsbordet. Mens Mari var enda blidere enn hun pleier å være.

-  Da smuldret liksom aggresjonen bort. Det er jo umulig å le og være sur samtidig.

Mari har med andre ord lært seg noen triks.

-  For eksempel at jeg heller bør gjøre ting selv, enn å irritere meg over at mannen min ikke har gjort det. Så nå vasker jeg like så godt det skitne treningstøyet hans selv, og lar prinsippene fare. Det blir for dumt å lage et helvete i ekteskapet bare på grunn av noen prinsipper. Dessuten er jeg lei av min egen sure stemme, sier Mari Maurstad.

HUN ER IKKE alene om å bli rundere i kantene med åra.

-  Det er en klar tendens til at yngre grupper har en høyere prosent av de målte reaksjonene. Både det å true med å slå eller kaste ting, nekte sex, og utøve fysisk vold er vanligere blant de yngre, sier Håkon Kavli ved MMI.

Selv om over halvparten av de spurte over 66 år fortsatt innrømmer å ha furtet eller nektet å snakke med partner, reagerer de mye sjeldnere på denne måten enn de yngre gruppene. Mens 67 prosent av de spurte under 26 år tramper ut av huset i sinne, er det bare 17 prosent av de eldre som gjør det samme.

-  Det er åpenbart at det for mange unge mennesker er vanskelig å håndtere konflikter i forholdet. Men er det en ting du er garantert i et parforhold, så er det konflikter, sier kjønnsforsker Jørgen Lorentzen.

Han oppfordrer oss til å kaste de mest romantiske ideene jo før jo heller.

-  Mange unge mennesker kommer inn i kjæresteriet med idealiserte øyne, ftret med romantisk litteratur og film. De skjønner kanskje ikke at det å leve sammen er konfliktfylt. Det er i parforholdet du blir utfordret til å løse noen av de aller vanskeligste spørsmålene i livet. Dette er mange uforberedt på, sier Lorentzen.

Han etterlyser en større åpenhet rundt konfliktene vi alle er dømt til å oppleve i et samliv.

-  Vi må ha et sterkere perspektiv inn mot dette problemet. Både når det gjelder forståelse og forebygging. Dette er et kjempeproblem, sier Lorentzen.

DET ER LETTERE sagt enn gjort. Bak tallene i MMI-undersøkelsen skjuler det seg en virkelighet som mange ikke er villige til å ta inn over seg.

-  Det er for eksempel ikke slik mange tror, at menn i 40-50 åra er de store voldsutøverne. Undersøkelser som dette viser at det tvert imot er unge menn og nå i større grad unge kvinner, sier Lorentzen. Mens bare tre prosent av norske menn oppgir å ha slått sin partner, svarer hele 8 prosent av kvinnene at de har reagert på en konflikt med fysisk vold. For Lorentzen kommer ikke dette som noen overraskelse.

-  Det er en del av det å bli likestilt. Hvis vi ser helt enkelt på det: I en kultur hvor kjønnene er likestilte, deler vi likt av både gledene og ulempene ved det. Vi kan se en tendens til at menns vold går ned, mens kvinnenes øker. Dette er et tabu i visse kretser. Vi vil ikke se det, ikke åpne for dette materialet. Vi har på mange måter et fastlåst bilde av hva vold er og hvem som utøver den, sier Lorentzen.

Han understreker at vi her snakker om en annen form for vold enn overfall og grov mishandling, som nesten helt ensidig er utført av menn. Når det gjelder den såkalte konfliktvolden, må vi snart ta inn over oss at kjønnsforskjellene er minimale, hevder Lorentzen.

-  Jeg mener det er viktig å ha fokus på konfliktproblematikk blant unge par, i stedet for et ensidig fokus på kjønnsaspektet.

Han får støtte av Berger Hareide, tidligere leder av samlivssenteret på Modum Bad og nå avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

-  Jeg tror vi ser en tendens til at de tradisjonelle ulikhetene mellom kjønnene jevner seg ut. Det tradisjonelle feministiske synet på at det er menn som er voldelige, og ikke kvinner, bør nyanseres, sier Hareide.

-  Når det gjelder de små, hissige reaksjoner, som for eksempel en kjapp ørefik, tror jeg ikke det er noen særlig forskjell på kvinner og menn.

PÅ KRISENTERSEKRETARIATET i Oslo blir ikke disse argumentene godt mottatt. Daglig leder Tove Smaadahl er ikke villig til å gi slipp på oppfatningen om at det er menn som først og fremst er problemet i parforholdet.

-  Det er sikkert deilig for mange menn å høre om en undersøkelse som dette. Men her er det snakk om en helt annen type vold enn det den patriarktiske terrorismen kvinner er utsatt for. Vi vet jo at menns vold er mye grovere og gir større skader enn det som kommer fram her, så dette må vi se i et kjønnsperspektiv, insisterer Smaadahl.

BLANT DE YNGRE feministene er tonen imidlertid en annen. Martine Aurdal er politisk redaktør i det feministiske magasinet FETT, og har ingen problemer med å innrømme at også kvinner kan benytte seg av «skitne triks».

-  Det å nekte sex og furte er typiske maktmidler vi har tillært oss, konstruerte kvinnelige maktmidler i tråd med det vi har lært oss er kvinnenes «våpen». Det er viktig å være seg bevisst disse måtene å utøve makt på, og bryte ned slike strukturer, sier Aurdal.

-  Er det tabu for feminister å innrømme at også kvinner kan utøve makt på denne måten?

-  I det feministiske miljøet rundt Fett, som jeg tilhører, opplever jeg en stadig høyere bevissthet rundt dette. I den offentlige debatten har vi ikke kommet så langt ennå. De mer organiserte feministene er ikke fokuserte på de problematiske sidene ved kvinnenes kjønnsroller, sier Aurdal.

-  Poenget er å være klar over hvilken makt som ligger i å bruke sin femininitet, og bruke den riktig, sier Aurdal.

SAMLIVSEKSPERTENE Magasinet har snakket med er uromantisk nok enige om at det å leve sammen er hard jobbing.

-  Jeg tror ikke at det å leve sammen i årevis er noe man er født til å kunne, sier Jørgen Lorentzen.

Han anbefaler alle par å gå på samlivskurs, uansett om de opplever at de har problemer eller ikke. Jentene på kafeen tror også på at samlivskurs kan hjelpe.

-  Et samlivskurs kan være muligheten til å bli mer bevisst og skjønne litt mer. En krangel kan handle om utrolig små bagateller. Det kan faktisk handle om å få hjelp til å finne et manglende ord eller tre. Og da kan sånne kurs hjelpe, sier Hildegunn.

-  Men det er viktig at mannen er like mye med på kurset som kvinnen. At han ikke føler at han bare er blitt dratt med på noe, sier Emma.

Jørgen Lorentzen er ikke bekymret for at det kan være et sykdomstegn at vi må gå på kurs for å lære å være kjærester.

-  Jeg tenker ikke sånn. Jeg har da gått på kurs for å lære å lage mat, til og med for å lære å drikke vin. Det er mye man kan lære å bli flinkere til, men dette er jo det viktigste i livet vårt! Det er å kunne beholde kjærligheten og leve sammen med den jeg elsker er jo noe av det viktigste i livet for de aller fleste. Hvorfor skal vi ikke lære noe om det da? Det er jo det viktigste man egentlig kan lære noe om.

LIKESTILT:</B> Hildegunn Coucheron, Emma Rowena og Bente Eggum Johannessen anerkjenner at det forekommer psykisk terror, selv om de mener det er uhørt. - Men menn og kvinner er like ille, sier de. Magasinet møtte de tre jentene på en kafe i Oslo.
Ektepar: Musikeren Aage Kvalbein lar seg ikke så lett hisse opp av kona Mari Maurstad. - Vi krangler nesten aldri, sier Mari.