Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Kvinneskjebnene som var løgn

Historiene om forslåtte, tilslørte, sexmisbrukte og neddopede kvinner er innbringende.

I ÅR KOM BOKA «Brent levende» ut i Norge, livshistorien til den palestinske kvinnen Souad som ble forsøkt æredrept av svogeren sin.

Handlingen er så dramatisk at man har vanskelig for å tro at slik ondskap finnes. Og det er grunn til å være skeptisk. Boka er som vi i har vist i en artikkel i Magasinet på nett, full av feil.

DE «SANNE» HISTORIENE om de mest tragiske kvinneskjebner dukker stadig opp, selger godt og knytter seg gjerne til moralsk panikker.

I kjølvannet av nye samfunnsfenomener, som narkotika og frisinnet sex, kommer offerbeskrivelsene. Bakgrunnen er ofte at man frykter skadevirkningene disse fenomene kan ha. De unge skal advares om hvor galt det kan gå via oppbyggelig litteratur. Eller, forfatterne er bare ute etter å tjene penger på tåredryppende historier og ser behovet for å smøre litt tykt på.

Religionshistoriker Asbjørn Dyrendal er godt kjent med bokjuks opp gjennom verdenshistorien. Han har sukessformelen klar:

- Om man kombinerer folks kikkermentalitet, spekulasjoner i det forbudte med en gryende panikk, en angsfyllt situasjon knyttet opp mot et nytt fenomen, da øker folks informasjonssøken, sier Dyrendal til Dagbladet.no. Han mener både VG og Dagbladets forsider er strålende eksempler: Angsfyllt informasjon er salgsfremmende i seg selv. Har man i tillegg en pressgruppe eller en organisasjon som lever av denne informasjonen, ja da får man enda større interesse blant folk og bedre sjanse til å tjene penger på juks og rykter.

Allerede fra 1830 finner vi Dyrendals kroneksempel: SM-klassikeren The Awful Disclosures Of Maria Monk, som beskrev en foreldreløs jentes tragiske liv med pisking og mishandling hos katolske munker. Boken ble den nest mest solgte i USA på 1800-tallet, og red på en anti-katolsk panikk blandet med spekulasjoner om det forbudte.

I 1980 KOM BOKA «Michelle Remembers», om livet til Michelle Smith som i lengre tid hadde gått i terapi hos den katolske psykiateren Lawrence Pazders, mannen som hun senere skulle gifte seg med. Og her sparte de ikke på kruttet.

Kvinneskjebnene som var løgn

I regressiv psykoterapi kom glemte minner tilbake til Michelle. Og det som skjedde med henne som barn midt på 50-tallet i USA var fryktelig. I boken forteller hun om satantilbedelse, barneovergrep, og blodige ritualer med dyr og spedbarn.

Foreldrene forsøker å drepe datteren i en fingert bilulykke. Hun blir plassert i en bil sammen med et lik, men overlever og får behandling på et sykehus. Det viser seg at sykepleieren er med i den samme kulten som foreldrene.

Michelle blir bortført og utsatt for tortur og rituelle overgrep. Ingenting av dette husker hun, men i terapitimene kommer hun sammen med presten fram til at satanister sto bak.

Michelle husker at hun ble holdt innestengt i et bur med slanger i ukevis, at hun ble tvunget til å spise gift og delta i bisarre seremonier. Høsten 1955 deltok endatil Satan selv i en 81-dager lang seremoni med hundrevis av deltakere. Michelle reddes til slutt av Jesus, jomfru Maria og erkeengelen Michael. Hun våkner opp uten å huske noen ting. Foreldrene forteller henne at hun har hatt meslinger.

Senere i livet plages hun etter dette stadig av et utslett på halsen. Først i terapi finner de årsaken til utslettet. Det var Satan som krøllet halen sin rundt halsen hennes 22 år tidligere. Behandlingen hun får som voksen er eksorsisme, hypnose og tro.

TULL SOM BLE SUKSESS. Som religionshistoriker Geir Levi Nilsen har vist i sin hovedoppgave: Historien om Michelle er falsk.

For eksempel: på side sju i bokens biografiske materiale blir det sagt at Michelle var alene i verden fra hun var 15 år gammel, uten noen familie eller slekt på grunn av dødsfall. Dette benektes av hennes far og hennes søstre, som også har avvist resten av bokas innhold.

Faren hennes døde først i 2004, moren i 1963.

Bilulykken som hun beskriver er aldri blitt registrert. Hun var ikke borte fra skolen i 81 dager i 1955. Michelle selv bor fortsatt i Canada, hun har aldri trukket historien tilbake. Tvert om, boka ble en salgssuksess.

BOKA STARTET EN BØLGE, forestillinger om at satanisk rituelt misbruk var utbredt i Vesten spredde seg som en epidemi. Boka var den første som beskrev denne typen misbruk, og den skapte en aggressiv moralsk panikk. Folk ble naturlig nok redde for barna sine, og en rekke barnehageskandaler med satanistisk misbruk dukket opp. Mange av dem ble i ettertid avslørt som produkter av fantasi skapt av omdiskuterte terapimetoder og folkesnakk. 

Flere bøker om samme tema dukket opp. Og media hengte seg på. Det eksploderte i Norge da Dagbladet kastet seg på i 1990 med utenlandske «Sarahs» historie fra et satanismehelvete.

- Først var det bare bikkjer. De begynte ikke å bruke mennesker før for ni år siden. Omtrent en gang hver måned foregikk det alltid menneskeofringer. De brukte babyer. Mødrene ga fra seg barna sine. Jeg ble tvunget til å spise menneskekjøtt og drikke disse fryktelige greiene.

Kildene var anonyme. Oppsiktsvekkende nok hadde offerhistoriene mange likhetstrekk med fortellingene i «Michelle Remembers». En rekke norske artikler fulgte i åra som kom. Norge var med ett rammet av store, pedofile grupperinger med satanpreferanser.

Også feminister som Eva Lundgren advarte på denne tida not satanismebølgen:

- Fosteret tas ut av kvinnens mage, parteres og ofres. Det skjer også i voksenmiljøer. Høyt oppsatte og respekterte personer har vært representert, sa Lundgren i et debattprogram på 90-tallet.

Men ingen barnelik ble noen gang funnet, politiet og kriminologer forkastet teoriene og panikken har i dag lagt seg. At det eksisterer store, pedofile ringer som driver med satanisk rituelt misbruk ble avfeid på midten av 90-tallet.


DET KOM FLERE BØKER
 om satanistisk misbruk etter Michelles, også de ble avslørt som oppspinn kamuflert som sanne historier.

I «Satan\'s Underground» av Laurel Rose Willson kom fødersker inn i bildet, jenter som ble brukt av Satan til å føde hans barn.

Boka ble avslørt som falsk, senere kom samme forfatteren med en bok om seg selv som Holocaust-offer, også den falsk, selvsagt.

NARKOTIKAPANIKK er av eldre dato en satanismefrykten. Allerede i 1971 ble dagboka til en narkoman tenåringsjente gitt ut i bokform. Jentas navn ble ikke kjent på bokomslaget, det var skrevet av en anonym tenåring som døde av en overdose (av marihuana og LSD) på slutten av 60-tallet.

Go ask Alice viste seg senere å være en falsk selvbiografi. Den var rettet mot tenåringsjenter og skulle vise hvordan engangserfaring med narkotika, som selvfølgelig var smuglet oppi den uskyldige tenåringjentas colaglass, la et liv i ruiner.

Boka er lest av millioner, og ble, meningsløst nok, blant de 25 bøkene øverst på lista over dem konservative grupper krevde fjernet fra offentlige bibliotek i USA, fordi den handler om sex og dop.

 «Go ask Alice» solgte svært bra, og finnes fortsatt i salg, selv om forlaget måtte omplassere den til fiksjonshylla midt på 80-tallet.

Neste bok fra den falske dagbokskribenten, som viste seg å være mormoner, handlet forøvrig om gutten Jay, som begår selvmord etter å ha rotet seg borti en okkult sekt.

I BAK SLØRET-KATEGORIEN ble boka Forbidden Love av Norma Khouri avslørt som juks i 2004 av Sydney Morning Herald.

Feilene viste seg å være mange. Allerede på side 2 i boka kommer det første varselet: Der oppgir forfatteren at Jordan grenser til Kuwait.

Khouri beskriver i boka sin flukt fra Jordan på slutten av 90-tallet etter at en venninne blir æresdrept etter å ha blitt forelsket i en kristen mann. Hun skriver boka på nettcafeer i Aten og smugles til et trygt bosted i Australia av forlaget, heter det i boka.

I den australske avisa ble det avslørt at hun ikke bodde i Jordan da hendelsen skal ha skjedd. Khouri har bodd i USA allerede fra hun var tre og hun er amerikansk statsborger, har en gresk-amerikansk ektemann og to barn. Hun har ikke lagt fram bevis for at hun noen sinne har vært i Jordan.

En jordansk kvinneorganisasjon som jobber mot æresdrap undersøkte først saken, og fant 73 feil i boka. Boka har solgt i mange hundretusenvis av eksemplarer. Forfatteren benektet først at historien var falsk, men innrømmet til slutt at det meste var funnet opp. Forlaget måtte flytte boka over til fiksjon.

Jordanske kvinnesaksforkjempere mener boka har ødelagt mye for arbeidet deres for likestilling og mot æresdrap.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

NY SJANGER:</B> Kvinneliv i Midt-Østen har inspirert forfattere til å skrive historier om hvor tøffe forholdene kan være. Mye er bare oppspinn.
STARTET OVERGREPSPANIKKEN:</B> Boka «Michelle Remembers» viste seg å være oppspinn, men fikk stor innflytelse på 80- og 90-tallet. Media, også Dagbladet, flommet over av artikler om satanisk rituelt misbruk. De alltid ubekreftede historiene var som tatt ut av Michelle Remembers.
<B>BLE DOPAVHENGIG:</B> «Go ask Alice» skulle skremme tenåringsjenter fra dophelvete. I denne dagboka ender hovedpersonen opp med å dø av en overdose LSD og marijuhana. Alt var oppspinn.
BAK SLØRET: Forfatteren bak denne boka, Norma Khouri, ble avslørt som juksemaker. Hun bodde ikke i Jordan, som hun hevdet hun flyktet fra, men USA.
ENDA EN SATANFEIK:</B> I «Satan\'s Underground» av Laurel Rose Willson ble verden introdusert for fødersker, altså unge jenter som ble voldtatt og gravide, for å fremskaffe foster til rituelle sammenhenger. Alt var juks.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling