INFOMØTE OM STRØM: En ung kvinne fra Uroa forklarer bruken av strøm for kvinner og menn i andre landsbyer. Her under et informasjonsmøte i  landsbyen Uzi på Zanzibar, juli 2005. Foto: HENRIK BENTZEN
INFOMØTE OM STRØM: En ung kvinne fra Uroa forklarer bruken av strøm for kvinner og menn i andre landsbyer. Her under et informasjonsmøte i landsbyen Uzi på Zanzibar, juli 2005. Foto: HENRIK BENTZENVis mer

La inn strøm - hadde mindre sex

Sosialantropolog har sett på innføringen av elektrisitet på Zanzibar.

HVA SKJER MED HVERDAGEN I ET SAMFUNN NÅR det blir lagt inn strøm?

Mye.

I landsbyen Uroa øst på Zanzibar begynte jentene å gå mer på skole fordi de fikk innlagt vann og slapp den tunge oppgaven med henting.

Mennene begynte å være mer hjemme. Familien samlet seg med naboer og storfamilie for å se på TV.

Konene laget bare to varme måltider om dagen, tidligere var det tre. Nå ville de bruke tida til andre ting, som å tjene egne penger og se på TV. Det ble rester til kvelds. Og mindre sex.

Den norske sosialantropologen og ingeniøren Tanja Winther har bodd i Uroa i flere perioder, og nå har doktorgraden hennes blitt til boka The Impact of Electricity. Development, Desires and Dilemmas. Winther er i dag forsker ved Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo.

LENGRE DAGER: Landsbyen Uroa fikk gatebelysning, og dagene ble lenger. Mens noen innbyggere tidligere la seg når det ble mørkt, ble flere nå sittende oppe til over midnatt. Foto: HENRIK BENTZEN
LENGRE DAGER: Landsbyen Uroa fikk gatebelysning, og dagene ble lenger. Mens noen innbyggere tidligere la seg når det ble mørkt, ble flere nå sittende oppe til over midnatt. Foto: HENRIK BENTZEN Vis mer

I BOKA KAN VI LESE både om fordeler og ulemper knyttet til innføringen av strøm. Winther er likevel overbevist om at elektrisiteten har ført til forbedring.

- Den viktigste forandringen er at kvinner og jenter sparer tid på ting de ikke ønsker å gjøre. Det betyr at de ikke har seksten timers arbeidsdag, de har noen pauser i løpet av dagen, sier Winther.

Livet har begynt å gå fortere etter at strømmen kom. Folk disponerer tida helt annerledes. Kvinnene er opptatt av å spare tid for å kunne tjene egne penger.

Folk ble mer effektive, men fikk også dårlig samvittighet om de ikke rakk alt. Mørket var ikke lenger en god grunn til å legge ned dagens arbeid.

SEX UTGIKK OFTERE, til tross for at mann og kone tilbrakte mer tid sammen. En årsak kan være at folk sov mindre enn før og kranglet mer.

En av kvinnene Winther snakket med fortalte at hun sjelden så mannen sin alene før hun la seg. Han var ute og så TV et sted.

Menn klaget på manglende intimitet på grunn av trøtthet eller forskjellig leggetid. Kveldene ble gjerne brukt til reparasjoner av fiskenett og tangrensning, noe som ga mindre overskudd. Mange fortsatte nemlig å stå opp grytidlig morgenen etter, for å rekke morgenbønnen. De ble vekket av moskeens nyinnkjøpte, strømdrevne forsterkere og høytalere.

- Begge kjønn klaget over dette. Noen kvinner murret over at han aldri kom hjem, det var de som ikke hadde tv selv. Andre med tv måtte underholde storfamilien til langt på natt, sier Winther.

SELGER SAFTIS: Som de fleste andre i landsbyer med strøm, brukes fryseren til å lage og 
selge saftis. Husmoren administrerer fryseren, og disponerer de beskjedne inntektene salget kan gi. Men fryseren eies av mannen i huset og blir derfor værende ved en eventuell skilsmisse. Foto: TANJA WINTHER
SELGER SAFTIS: Som de fleste andre i landsbyer med strøm, brukes fryseren til å lage og selge saftis. Husmoren administrerer fryseren, og disponerer de beskjedne inntektene salget kan gi. Men fryseren eies av mannen i huset og blir derfor værende ved en eventuell skilsmisse. Foto: TANJA WINTHER Vis mer

Tidligere studier har vist at fødselstallene også gikk ned i Skandinavia da det ble innlagt strøm.

- Det skal litt fortrolighet til for å få folk til å snakke om ting som seksualitet. Derfor har jeg få kilder her, men mønsteret er de store forsamlingene som sitter til midnatt foran tv, fortsetter Winther.

DET VAR IKKE UTEN KONFLIKTER strømmen ble innlagt.

- Noen kan få assosiasjoner til da strømmen kom på norske hytter i 50-årene. Da ble de siste linjene lagt i Norge, og vi opplevde mange lignende problemstillinger. Noen er imot, andre er for, sier Winther, som også drar paralleller til hjemlige debatter om  genteknologi, internett og mobil.

- Man får en moralsk diskusjon hver gang det kommer en ny teknologi, legger hun til.

POPULÆRT: Kalde drikker og saftis til å kjøle seg ned i sola har blitt populært i Uroa etter at fryserne kom. De brukes ikke til mat. Foto: TANJA WINTHER
POPULÆRT: Kalde drikker og saftis til å kjøle seg ned i sola har blitt populært i Uroa etter at fryserne kom. De brukes ikke til mat. Foto: TANJA WINTHER Vis mer

På Zanzibar må man i tillegg få åndene med på laget for å lykkes. Det er de eldre som har kontakt med dem, det både forhandles og ofres.

Folk ser at det kan gå på livet løs om åndene er uenige. En lokal leder som Winther var mye i kontakt med under sitt første feltarbeid på Zanzibar, døde tre år etter. Strøm-motstanderne sa det var fordi han jobbet for å få innlagt strøm.

Det var særlig eldre som var motstandere. De mente at de selv ikke ville få glede av strømmen og visste ikke hvilke fordeler den hadde. Noen kunne også ha problemer med å betale. Det kostet fem månedslønner å få tilknytning.

I en annen landsby i nærheten ble faktisk ikke åndene med på laget, og strømutbyggingen måtte stoppes.

HØYTALERE TIL FEST: Den nye teknologien har fått en stor plass i tradisjonelle seremonier og fester. Foto: TANJA WINTHER
HØYTALERE TIL FEST: Den nye teknologien har fått en stor plass i tradisjonelle seremonier og fester. Foto: TANJA WINTHER Vis mer

I dag er det ingen som er imot strøm i Uroa lenger, og de som var imot legger lokk på den konflikten.

Winther mener likevel ikke kultur er en barriere for å ta imot ny teknologi.

- Folk må selv finne ut hvordan de kan bruke strømmen til å fremme sin egen kultur. De må få være med å bestemme i forkant og de moralske debattene må tas. Når man driver bistand og utvikling er det viktig å spørre hvem sine behov man skal tilfredsstille. De må være folkets egne behov. Om de er med å definere behovene sine, er det ingen katastrofe om man må gjøre litt om på planen på overordnet nivå.

DA STRØMMEN KOM TIL UROA kom tryggheten.

Eldre kalte lyset for «sikkerhetslys». Elektrisiteten økte kvaliteten på sykehuset, som fikk elektrisk vannpumpe, bedre drikkevann og lamper. De kunne oppbevare medisin i kjøleskap.

LAGER FORTSATT MAT PÅ BÅLET: De fleste kvinnene i Uroa koker fortsatt mat på bål. Det er dyrt med strøm og kokekarene må skiftes ut om kokeplata kommer inn. Foto: TANJA WINTHER
LAGER FORTSATT MAT PÅ BÅLET: De fleste kvinnene i Uroa koker fortsatt mat på bål. Det er dyrt med strøm og kokekarene må skiftes ut om kokeplata kommer inn. Foto: TANJA WINTHER Vis mer

Skolearbeid, som anses som svært viktig i Uroa, ble det mer av.

Det nye lyset ble brukt til felles ekstraundervisning på skolen om kveldene. Tre måneder før viktige eksamener ble elevene samlet hver kveld klokka åtte. Lærerne tok dagens tredje skift, som gikk fram til midnatt. De overnattet sammen på skolen.

Da sosialantropolog Winther spurte folk om strømmens viktigste konsekvenser, trakk de alle frem hvor viktig den var for læringen. Over 90 prosent av gutter og jenter mellom sju og 17 år går på skolen i Uroa, noe som er svært høyt i tanzaniansk sammenheng. Normen om at jenter skal på skole har spredt seg også til strømløse bygder på Zanzibar nå.

TV blir høyt verdsatt i landsbyen, og det å se bilder og nyheter fra verden ses på som utdanning i seg selv.

- TV er ikke bare sløving, det er viktig for dem å få nyheter og se verden, sier Winther.

Winther bodde der første gang i 1991 og kom tilbake for sitt feltarbeid i 2000, da flere hjem hadde fått strøm. Landsbyen har 2300 innbyggere.

Fortsatt i 2004 var det bare 12 kvinner som laget mat ved hjelp av strøm. Hovedårsaken var at det var for dyrt.

STRØMREGNINGEN BETALES: E-verket kommer til landsbyene en gang i måneden for å kreve inn penger. Mange forstår ikke sin egen strømregning, ikke bare fordi den er teknisk 
og flere blant de eldre ikke kan lese. Språket er på engelsk, som bare fem prosent behersker brukbart. Unntaket er trusler om hva som skjer ved manglende betaling - slik info står også på swahili. Foto: TANJA WINTHER
STRØMREGNINGEN BETALES: E-verket kommer til landsbyene en gang i måneden for å kreve inn penger. Mange forstår ikke sin egen strømregning, ikke bare fordi den er teknisk og flere blant de eldre ikke kan lese. Språket er på engelsk, som bare fem prosent behersker brukbart. Unntaket er trusler om hva som skjer ved manglende betaling - slik info står også på swahili. Foto: TANJA WINTHER Vis mer

- Mat er også en viktig identitetsmarkør. Mennene vil alltid si at ingenting slår smaken av mat laget på bålet, mens kvinnene er mer pragmatiske. De henter råstoff og brensel, og er dermed mer opptatt av tidsbruk. De sier ofte at de ønsker en kokeplate, men mannen betaler og det strander ofte, sier Winther.

De 12 med kokeplate var gjerne lærere i jobb som skulle spare tid. De hadde funnet en ny løsning, der konene betalte halve strømregningen. Men det var fremdeles viktig at mannen selv gikk for å betale regningen, det skulle ikke være kjent for andre at de delte.

- Kvinnene vil få en moderne identitet om de lager mat ved bruk av strøm, mens menn heller vil investere i fryser og TV. Det er viktigere for mannen å servere kalde drikker under ramadan, sier Winther.

Fryseren brukes derfor heller ikke til å fryse ned fisk eller restemat. Det kan også henge sammen med at mat er mangelvare og noe man kjøper inn fra dag til dag.

STRØMMEN KOM I 1990: Etter sterk innsats fra lokale forkjempere fikk Uroa strøm. Foto: TANJA WINTHER
STRØMMEN KOM I 1990: Etter sterk innsats fra lokale forkjempere fikk Uroa strøm. Foto: TANJA WINTHER Vis mer

Men folket er i ferd med å bli svært avhengig av strøm, det har skjedd i løpet av få år.

- Man blir sårbar når strømmen forsvinner fordi man er blitt avhengig av den nye teknologien. For eksempel har brønnene grodd igjen, sier Winther.

Strømmen er blitt vanlig i alle feiringer og seremonier. Det er tillatt å tjuvkoble seg på ved begravelser, strøm er blitt et kollektivt gode. Det settes fram høytalere når det skal danses.

- Det brukes for det det er verdt for å styrke deres egne kulturelle identitet, forteller sosialantropologen.

TV SOM UTDANNING: Tv-titting anses som viktig i Uroa. Bilder og nyheter fra verden ses på som utdannelse. Foto: TANJA WINTHER
TV SOM UTDANNING: Tv-titting anses som viktig i Uroa. Bilder og nyheter fra verden ses på som utdannelse. Foto: TANJA WINTHER Vis mer

PÅ TRE ÅR HAR det skjedd store endringer i landsbyen.

En mann som skaffet seg TV i 2000 ble syk da han fikk den. Han var utsatt for onde ånder av en sjalu nevø, forklarte healeren.

- Det var ikke sosialt akseptert den gangen, det hersket en sterk norm at ingen skal ha mer enn andre, sier Winther.

Da hun kom tilbake tre år etterpå, var det ikke noe problem å skaffe TV. Man måtte ikke lenger forklare hvorfor man ville ha den. De som bygget nye hus inkluderte TV med en gang.

TJENER EGNE PENGER: Kazija Khamis og 80 prosent av kvinnene i Uroa dyrker tang for å skaffe seg en beskjeden inntekt. Denne bruker de først og fremst på familiens fellesutgifter. Menn, som ansees som forsørgere, bruker i økende grad sine inntekter på strøm og elektriske apparater. Foto: TANJA WINTHER
TJENER EGNE PENGER: Kazija Khamis og 80 prosent av kvinnene i Uroa dyrker tang for å skaffe seg en beskjeden inntekt. Denne bruker de først og fremst på familiens fellesutgifter. Menn, som ansees som forsørgere, bruker i økende grad sine inntekter på strøm og elektriske apparater. Foto: TANJA WINTHER Vis mer

TV gikk fra å være farlig til helt nødvendig.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.