Landbruksstøtten i Norge forverrer matvarekrisa

Rike land bør kutte subsidiene, mener forsker.

- DEN STØTTEN industrilandene gir til produksjon av matvarer bør fjernes.

Det sier forsker Eirik Romstad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås til Dagbladet.no.

Romstad mener de omfattende produksjonsavhengige støtteordningene er en medvirkende årsak til at de fattigste landene i verden nå har for liten matvareproduksjon.

- Støtten som har blitt gitt har ført til at vi i OECD-landene har hatt høyere matproduksjon enn vi ellers ville hatt. I perioder har dette gitt matoverskudd, et overskudd som igjen har blitt dumpet i fattige land. På kort sikt gir dette lavere priser for fattige befolkninger, men for bønder i u-land er det veldig uheldig. Prisen på deres egne landbruksprodukter blir helt avhengig av hvor mye de rike landene dumper det året, sier forskeren.

- Og da blir det vanskelig å bygge ut egen produksjon, mener Romstad.

DET SISTE ÅRET har verdens matvarepriser økt dramatisk. Prisene steg i gjennomsnitt med 40 prosent i 2007, ifølge FNs Food and Agriculture Organisation (FAO). I de første månedene av 2008 har de steget enda mer.

Prisene på hvete, smør og melk har blitt tredoblet siden 2000, prisen på mais, ris og fjærfe er doblet i samme periode, skriver Heidi Fritschel som er redaktør og tilknyttet International Food Policy Research Institute (IFPRI).

Ifølge tidsskriftet Economist gikk verdens matvarepriser ned med 75 prosent mellom 1974 og 2005, mens de steg med 75 prosent i 2005 til 2008.

NORSKE SUBSIDIER FORVERRER KRISA:  Forsker Eirik Romstad mener norske subsidier forværrer matvarekrisa. Foto: By Atli Harðarson/Creatice Commons
NORSKE SUBSIDIER FORVERRER KRISA: Forsker Eirik Romstad mener norske subsidier forværrer matvarekrisa. Foto: By Atli Harðarson/Creatice Commons Vis mer

Mange u-land er nå nettoimportører av mat, generelt lave matpriser har tidligere gjort det vanskelig å tjene nok på egen jordbruksproduksjon.

- I mange u-land er det som i Norge; det er elitene i byene som styrer. Og de fattige i byene som nyter godt av lave matvarepriser er nærmere beslutningstakere enn produsenter på bygda som tjener på høyere priser. Dermed blir det viktigere forpolitikerne med en maktbase i byene å holde prisene på mat nede enn å legge opp til en utvikling av eget landbruk og landsbygda, sierRomstad.

- Mye av problemene i forhold til sult og fattigdom vi ser nå, skyldes ikke at det mangler mat i markedet, men at folk i utviklingsland har for lite kjøpekraft, understreker forskeren.

PÅ HAITI har opptøyer herjet i flere uker. Årsaken er at matvareprisene er nær doblet på bare noen få måneder.

80 prosent av befolkningen lever på mindre enn 2 dollar dagen. Lignende uro på grunn av høye matvarepriser har rammet Egypt, Kamerun, Elfenbenskysten, Senegal og Etiopia.

33 land står nå i fare for å utvikle interne konflikter som følge av de økte mat- og energiprisene, sa nylig Verdensbankens leder Robert Zoellick i en tale i Washington.

I Pakistan og Thailand har militæret blitt satt inn for å hindre matvaretyverier fra butikker og åkre. Indonesia, Yemen, Ghana, Usbekistan og Filippinene er andre land som trues av uro, melder Wall Street Journal.

DE HØYE PRISENE representerer likevel en mulighet for økt produksjon og inntekt for matvareprodusentene i fattige land, fremhever forskere. I mange u-land er over 50 prosent av befolkningen sysselsatt i primærnæringene, og økte investeringer, økt produksjon og eksport vil kunne bedre deres situasjon betraktelig.

Landbruksstøtten i Norge forverrer matvarekrisa

- Hvis u-landsprodusentene nå kan være med på en opptur, legger vi grunnlaget for noe som kan være positivt på lang sikt. Men hvis prisene forblir høye og man likevel ikke får til en høyere produksjon, kan man få politisk ustabilitet. Derfor er det viktig å fjerne andre hindringer, som for eksempel mangel på kreditt, som gjør det vanskelig for u-landsbøndene å utvide og modernisere produksjonen sin, sier Romstad.

Høye priser rammer de fattige i byene spesielt hardt.Det er en hårfin balansegang mellom å tillate høye nok priser som gir grunnlag for vekst i landbruket i utviklingslandene, og på kort sikt ikke fører til at maten blir for kostbar for de fattige i byene.

- Kan man gi deler av befolkningene direkte pengestøtte isteden så de kan kjøpe mat og dermed holde oppe etterspørselen etter landbruksvarer?

- Vel, det er en god tanke, men man risikerer at det spises opp av økt inflasjon, forklarer Romstad.

Han mener at økt internasjonal handel med matvarer generelt er bra. Spørsmålet er om det bør styres, og på hvilken måte. Etterspørselen etter mat er ganske stabil innenfor et gitt tidsrom. Men tilbud og pris varierer veldig på grunn av variasjoner i avlinger og produksjon.


MENS DEN SAMLEDE
landbruksstøtten i OECD-landene var på mer enn 260 milliarder dollar i 2006, var u-hjelpen fra de samme landene drøyt 100 milliarder i 2005.

Det er i realiteten enighet i Verdens handelsorganisasjon (WHO) om at eksportsubsidier på landbruksvarer skal opphøre. Dermed kan det kanskje bli mulighet for fattige matprodusenter å få mer uttelling for sine varer.

- Det er ting som tyder på at vi går inn i en ny situasjon. Kanskje vil de store ukrainske, kasakhstanske og russiske landområdene som ikke utnyttes i så stor grad nå komme inn på markedene, sier Romstad.

Disse landområdene preges av dårlig landbruksmessig håndverk og manglende infrastruktur, men kan bli utviklet hvis lønnsomheten øker.


- Norge er et lite land med en beskjeden matproduksjon. Vårt bidrag til å holde matprisene nede er derfor tilsvarende lite, men det kan være en betydelig signaleffekt av at Norge fortsetter en landbrukspolitikk med betydelig produksjonsstøtte.Når et land som Norge kjører en slik politikk, blir det også mer legitimt for de store aktørene som USA og EU å gi subsidier til å produsere mat. De langsiktige negative virkningene av dette for folk i den tredje verden er godt dokumentert, avslutter Romstad.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

LANDBRUKSOPPGJØR:</B> I disse dager forhandles det om overføringene til landbruket. OECD-landene bruker mer enn 260 millioner dollar i overføringer til landbruket hvert år.
LUNSJ PÅ SKOLEN: Barn fra Charlotin Marcadieu-skolen nær Port-au Prince på Haiti får lunsj. 80 prosent av befolkningen i landet lever på mindre enn to dollar dagen, og de økte matvareprisene har ført til voldsomme opptøyer i landet.
ØKER LEVERANSENE:</B> Verdens rike land og de store nødhjelpsorganisasjonene trapper nå opp matvarehjelpen til de fattigste. EU vedtok nettopp en hjelpepakke på 185 millioner dollar.
KRITISK TIL DUMPING: - På kort sikt gir dette lavere priser for fattige befolkninger, men for bønder i u-land er det veldig uheldig, sier Eirik Romstad.
36 LAND TRENGER MATVAREBISTAND: Landene merket med rødt har alvorlige problemer med mattilførsel. Landene i gult har alvorlige problemer med matusikkerhet på grunn av flyktninger og/eller fattigdom og dårlige avlinger. I landene markert med brunt er majoriteten av befolkningen så fattige at de ikke har råd eller anledning til å skaffe seg nødvendig mat.