Lanterne uten magi

Noen ganger er det bedre å være tørst enn sulten. Som på Lanternen, mente Fredag.

-  STYRBORD ELLER babord lanterne? spurte Fredag da ferja hadde lagt til ved Dronningen på Bygdøy - en sju minutters båttur fra Rådhuskaia, til sporveistakst.

Restaurant Lanternen ligger som et hvitmalt skipperhus rett ved brygga, men så lenge det er sol og sommer, er det frilufta som teller. Derfor har serveringsstedet to store uteområder, begge med muligheter for aftensol, hvis man ikke vil reservere seg med en parasoll.

-  Årer eller seil? parerte Robinson og styrte skrittene bestemt mot et ytterbord på betongbrygga, som er nærmeste nabo til Studentenes Roklubb. -  Jeg kan ikke skryte på meg noen super roteknikk, men det er alltid en viss skadefryd i å betrakte folks håndtering av slanke, ranke fartøyer.

-  Utsikten er uansett vakker, sa Fredag og mønstret panoramaet fra Hovedøya, via Sjømannsskolen og Ekebergrestauranten, til Kongen, Holmenkollen og eventyrslottet Oscarshall. -  Bare containerhavna på Tjuvholmen kan irritere fiffen som bor her.

DET GÅR MYE I PIZZA, salater og reker på den vestvendte brygga på Bygdøy. Men spisevennene valgte litt mer avanserte retter.

Til forrett fikk Robinson seks kamskjell, mens Fredag fikk tre pluss tre scampi.

-  Forrettene var OK. Litt dumt at begge ble servert på en haug med ruccolasalat. Jeg lette forgjeves etter chili og hvitløk som menyen lovet, sa Fredag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Kamskjellene var i hvert fall riktig ristet og dessuten varme, men rundstykkene var kjedelige. Godt brød er alltid en hyggelig start. Det burde flere restauranter merke seg, sa Robinson, som hadde satset på urtebakt steinbitfilet til hovedrett, mens Fredag valgte lammefilet. Begge med vårløk og asparges som følge, pussig nok.

Servitøren i rød, sporty genser var vennlig nok og brakte Torreglione Barbera d\'Alba, Renato Ratti, til bordet som en felles vin. Prisen var 359 kroner, som tilsvarer cirka 2,5 ganger polpris. Et greit valg.

-  Akseptabelt, mente Fredag og ville strekke på beina.

Øvelsen ble stoppet av en jernstang under bordet.

-  Her er det vondt å sitte, sa Fredag surt og gned seg på leggen.

VENTETIDA BLE BENYTTET til å studere den flytende trafikken rundt Dronningen. Seilbåter, motorcruisere og ikke minst nølende roere, som fikk instruksjon i sjøsetting på nabotomta.

-  Studentene er blitt godt voksne, ser jeg, mumlet Robinson da fire eldre Bygdøy-fruer landet med en firer og hjalp en enda eldre herre, som hadde vært cox, på land. -  Jeg kan forresten anbefale en tur gjennom restauranten til toalettet. Der er det mange festlige bilder fra stedet - og roklubben - anno 1907. Men jeg er glad vi ikke sitter der inne. Ulidelig varmt, ingen aircondition, og det var åpenbart lenge siden noen hadde vasket vinduene der i gården.

Da maten omsider kom, viste det seg at det var Fredag som hadde gjort det heldige valget denne gang.

-  Lammefileten er for gjennomstekt, men god, smaksatt med timian. Den harmonerer fint med sausen og gode, stekte poteter, sa Fredag. -  Hva har du fått? Fiskepudding?

-  Tja, denne steinbitfileten var sørgelige greier, sa Robinson betuttet. -  De må ha glemt den i ovnen, den ligger som en hvit klump under den lyse sausen. Og sausen smaker aspargessuppe fra pose. Med poteter til var dette en tam rett, både for øye og gane.

Robinson sukket.

-  Vi skulle nok holdt oss til den enkle menyen, vi også.

Fredag nikket. Ingen av dem var imponert over kjøkkenet.

DE HÅPET DESSERTEN skulle bli en opptur, men verken en fransk vaffel med is og bærpuré eller ostekake med jordbær maktet å blidgjøre de uheldige spisegjestene. -  Jeg mistenker at dette er mikromat, sa Fredag.

-  Synd, sa Robinson og trøstet seg med en armagnac til kaffen. -  Lanternen har hatt noen uheldige sesonger og hadde fortjent en bedre omstart i kampen mot Sult-kjedens to Bygdøy-steder, Lille Herbern og Huk. Men det sies at det er hyggelig på jazzkveldene her ...

-  Det er det sikkert, sa Fredag. -  I hvert fall hvis man holder seg til det swingende og flytende.