Lav lønn, hardt arbeid = trygd

Og underklassens barn «arver» klassetilhørigheten. Hva gjør vi?

- NORDMENN ER BLITT altfor selvopptatte.

Det hevder professor i etikk, Guttorm Fløystad, i Bergens Tidende. Han snakker om det faktum at over 700 000 nordmenn i arbeidsfør alder mottar en eller annen form for trygd.

Fløystad mener terskelen for å søke trygd er blitt lavere, og at en materialistisk kultur er årsaken.

Det er for lett å få trygd, nordmenn er slappe, det er ulønnsomt å jobbe. Sosialklienter må komme seg opp om morran. Det er gjentatte påstander i diskusjonen om nordmenn som mottar trygdeytelser.

IKKE FULLT SÅ MANGE peker på de store klasseforskjellene som skjuler seg bak tallet på trygdede.

I en undersøkelse fra 2006 gjort av Elisabeth Fevang og Knut Røed ved Stiftelsen Frischsenteret ved Universitetet i Oslo, vises forskjellene tydelig. Forskerne undersøkte andelen av befolkningen mellom 30 og 55 år som ble uføre i perioden mellom 1993 og 2003:

Mer enn 24 prosent av de med bare grunnleggende skolegang ble uføre. Det samme gjaldt drøyt 16 prosent av de med noe videregående utdanning , 9 prosent av de med fullført videregående skole, mens bare litt over 6 prosent av befolkningen med høyere utdanning ble uføre.

Undersøkelsen viser samtidig at kvinner har større sannsynlighet for å bli uføre enn menn, og at utdanningsgrupper som hjelpepleiere, servitører, fabrikkarbeidere, hotell- og reiseliv, og ufaglærte i forskjellige yrker er overrepresentert på statistikken.

Lav lønn, hardt arbeid = trygd

Helsesektoren viser noe av forskjellene tydelig:

Mens ansatte med hjelpepleiere og omsorgsarbeiderutdanning hadde en uføreandel på 14,8 prosent, var andelen for sykepleiere 11,1 prosent, og for medisinere og tannleger bare 6,4 prosent.

Det er, kort fortalt, de med hardt fysisk arbeid, lav lønn og lite mulighet for selvrealisering som havner på trygd.

- I 1996 KOM jeg i snakk med en kvinnelig renholder i 40-årene. Jeg fikk etter hvert vite at hun hadde mye vondt i kroppen, særlig etter jobben. Hun vasket lokalene alene om kvelden fem dager i uken med langkost og klut.

Slik innleder forsker og sosiolog May-Len Skilbrei ved FAFO sin doktoravhandling om ufaglærte kvinner i arbeidslivet fra 2003.

Hun fortsetter:

- Jeg anbefalte henne å gå over til å bruke mopp, jeg selv har opplevd at det sliter mindre på kroppen. Til dette sa hun at hun ikke kunne spørre sjefen om han kunne kjøpe inn det nødvendige utstyret, hun var redd han da ville gi henne sparken. Hun virket ikke trist eller sint over dette, hun bare ristet resignert på hodet og sa dette som om det var den mest selvfølgelige ting i verden.

Skilbrei er opptatt av at kvinner i for eksempel renholdsbransjen har harde jobber, lite innflytelse på arbeidsplassen og ofte hovedansvar for omsorgsarbeid og husarbeid i hjemmet.

- Når jobben er å vaske doer, er ikke retten til arbeid det første man tenker på. Både arbeider- og kvinnebevegelsen har fokusert på retten til arbeid. Men en verdig retrett, det å ikke måtte vaske doer når man er femti og har slitt hele livet, det er like viktig. Disse kvinnene tjener dårlig mens de jobber, og de blir sjuke av arbeidet, sier Skilbrei.

Hun mener at spesielt yrkene i velferdssektoren, butikk- og renhold er harde jobber der kroppen ofte sier stopp etter en stund. Og at få hører på hva disse gruppene har å si:

- Hvis vi slår sammen de lavt utdannede med trygdede og andre som er utenfor arbeidslivet - vips så har vi halvparten av alle yrkesaktive kvinner. Men de yrkesaktive i avisen er ofte noen andre. Disse kvinnene trenger bedre kår. Jeg unner dem mer lønn og respekt, og mindre slitsomt arbeid - man kan kanskje tåle hardt arbeid hvis man får respekt og lønn, sier forskeren.

Dette forteller en av renholdsarbeiderne Skilbrei har studert:

- Smerten gir seg ikke. Jeg har vært hos to fysioterapeuter og en kiropraktor, og alle har gitt opp. Det er jo et belastningsyrke, og jeg får vondt så fort jeg bruker den armen ut i fra kroppen. Det er noe med bevegelsen opp der (hun viser bevegelsen). Og så roer det seg når jeg er i ro, sier 40 år gamle Agnete.

TIDLIGERE I KLASSE-SERIEN i Magasinet på nett, uttrykte Magnus Marsdal, styreleder i stiftelsen Manifest, bekymring for stigmatiseringen av trygdede.

- Før hadde vi arbeidsløshet, som man betraktet som et kollektivt ansvar samfunnet må ta ansvar for. Nå har vi uføretrygd, en individuell diagnose, sa Marsdal.

Fremfor alt er det mangelen på muligheter til å kjempe for egen sak, som bekymrer Marsdal:

- Ansvaret, skylda og skammen for en ufungerende samfunnsorden flyttes ned på individet selv. Grupper kan hevde seg bare hvis de er representert. Og da må en også stå samlet. Det har denne gruppen få forutsetninger for å gjøre i dagens samfunn, mener han.

Ukebrevet Mandag Morgen understøtter delvis Marsdals påstand. De omtalte andelen trygdede i Norge som skjult arbeidsledighet i artikkelen «Kraftig undervurdert ledighet i Norge», og pekte på at summen av andelen på trygd og de som var ledige var relativt lik i alle vesteuropeiske land.

Sosiolog Marianne Nordli Hansens undersøkelse om bakgrunnen til trygde- og sosialhjelpsmottakere i Norge viser at utestengelse fra arbeidsmarkedet går «i arv», selv lenge etter at en person er voksen.

40 prosent av unge mennesker mellom 20 og 24 år som hadde foreldre med en årsinntekt under 100 000 kroner hadde mottatt sosialhjelp i minst ett år. For de med foreldre med over 500 000 i inntekt var tallet 10 prosent, og sank videre jo høyere foreldrenes inntekt var. Mønsteret er tydelig også lenge etter at folk har blitt voksne:

Rapporten viser at av 48-åringene med foreldre som hadde hatt under 100 000 i årsinntekt var 15 prosent uføretrygdet, mens tallet for de med foreldre som hadde tjent over 500 000 var drøyt 5 prosent.

Foreldrenes utdanningsnivå viste lignende effekt på sannsynligheten for å bli trygdet i voksen alder.

- DE FORTJENER enorm respekt.

Det sier professor i sosial- og samfunnspsykologi ved NTNU, Arnulf Kolstad, til Dagbladet.no, om trygdede som har jobbet i slitsomme lavtlønnsyrker.

- Vi bør se opp til et menneske som har gjort en jobb med å holde rent, eller ta seg av syke. De bør bli forstått som noen som har gjort en enorm innsats, og få ta det med ro når de er utslitt. Isteden ser vi dem som unnasluntrere, sier professoren til Dagbladet.no.

Kolstad mener vi har et system der vi tror at lønnsarbeid er den eneste meningsfulle formen for aktivitet, og at dette er feil prioritering:

- Systemet ødelegger både natur og folk. Kanskje denne gruppen til sist kan få folk til å åpne øynene og se at man ikke kan øke produktiviteten hele tiden. Folk som ikke arbeider blir oppfattet som et problem, og problemet er deres dårlige individuelle helse. Før var dette felles problemer, man måtte sørge for bedre arbeidsbetingelser og skape flere arbeidsplasser. Vi ser ikke at vi har et arbeidsliv som er for belastende for mange, mener han.

Han mener det er vanskelig å uttrykke stolthet når man ikke er i jobb, fordi arbeidet har så sterk betydning i vårt samfunn.

- Og jeg har aldri sett at politikere som tør å ha noen originale ideer når de gjelder dette, de løper etter det kapitalistiske systemet og jeg tror ikke det kommer noen fornyelse derfra, sier Kolstad.

I USA HAR brannmenn, politimenn og fengselsbetjenter mulighet til å gå av med full pensjon etter 25 yrkesaktive år. Ordningen gjør de fysisk harde jobbene attraktive, og betjentene har også anledning til å finne seg ny jobb samtidig som de mottar pensjon.

Kanskje en fremtidig kampsak for renholdsarbeidere i Norge.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

Elendig lønn og uverdige arbeidsforhold fikk hjelpepleier Anita Skarsbø til å si opp jobben. Det ligger store klasseforskjeller bak hvem som faller ut av arbeidslivet i Norge.
- VERDIG RETRETT: - Det å ikke måtte vaske doer når man er femti og har slitt hele livet, er viktig. Disse kvinnene tjener dårlig mens de jobber, og de blir sjuke av arbeidet, sier May-Len Skilbrei.
RENHOLDSARBEIDERE: Kvinner i slike yrker har harde jobber, lite innflytelse på arbeidsplassen og ofte hovedansvar for omsorgsarbeid og husarbeid i hjemmet.
IKKE BÆREKRAFTIG:</B> - Vi ser ikke at vi har et arbeidsliv som er for belastende for mange, mener Arnulf Kolstad.
TRYGDEKONTOR:</B> Over 700 000 nordmenn i arbeidsfør alder mottar en eller annen form for trygd.