Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut
Du leser nå Dagbladet Pluss

Legene har gitt Jan dødsdommen. Nå skal han realisere en av sine største drømmer

Jan Tjemsland (77) er dødelig kreftsyk og tungt medisinert, men opp i lufta skal han.

FIKK KREFT FOR TI ÅR SIDEN: Men i dag skal Jan Tjemsland (77) realisere enda en drøm. Foto: LARS MYHREN HOLAND
FIKK KREFT FOR TI ÅR SIDEN: Men i dag skal Jan Tjemsland (77) realisere enda en drøm. Foto: LARS MYHREN HOLAND Vis mer

En lett solgangsbris stryker over de sennepsgule og irrgrønne åkrene som omkranser Jarlsberg flyplass i Tønsberg.

Et lite reisefølge kommer gående mot flyplassen. En eldre mann iført solbriller, sixpence og et rødt ullteppe over seg, trilles i rullestol over den lille flystripa. Scenen akkompagneres av ivrige stemmer fra vrimmelen av fallskjermhoppere ved flyplassen. Et fint, optisk mønster avtegner seg på den knallblå himmelen. Det er formasjonshoppere, som om kort tid og under perfekte vindforhold går inn for landing.

Snart blir de samme hopperne bedt om å ta en pause. Noe ekstraordinært er i ferd med å skje på Jarlsberg.

- Det må skje nå.

Et av sitt livs viktigste prosjekter

Trond Tjemsland (47) er samboer og tobarnsfar, og har - som legene sier - en far som «lever på overtid». Denne kvelden håper Trond å fullføre et av sitt livs viktigste prosjekter.

- Vi har utsatt det flere ganger. Både på grunn av vær og vind, og fordi faren min har vært for dårlig til å gjennomføre det. Forrige uke var han for syk og utslitt av smerter og store morfindoser. Da tenkte vi at dette stuntet ikke lar seg gjennomføre. Vi fryktet i grunn det verste.

Ti år er gått siden Jan Tjemsland (77) fikk påvist kreft i prostata. I dag sitter han i rullestol. Og har fått dødsdommen av legene.

- Vi vet ikke om vi får det til i dag, sier Trond.

- Det er flere usikkerhetsmomenter. Først og fremst må jo far orke det. Og kanskje vil jeg gjennomføre dette mer enn han vil? Det spørsmålet har jeg stilt meg selv flere ganger. Men far hevder at han så inderlig gjerne vil gjøre dette, så vi håper han orker det i dag.

Jan nikker samtykkende, men er ganske stille. Han orker ikke å snakke så mye. På spørsmål om den nært forestående tandemturen, svarer han at han er fylt av «en skrekkblanda fryd». Så blir han taus igjen. Smertene tar ham. En ny dose morfin via smertepumpa må til. Han skal se på et par hangglidingturer før han tar stilling til om han orker å bli med.

Lange og tunge dager

I desember 2013 var Jan Tjemsland så syk at det var et spørsmål om hvor lenge han ville leve. Prostatakreften hadde spredd seg til hofter og skjelett, og smertene ble holdt i sjakk av stadig større doser morfin. 77-åringen mistet gradvis førligheten i beina og ble liggende mye og døse.

- Dagene ble lange og tankene tunge, minnes Laila Tjemsland (73), som har vært gift med Jan i 48 år.

BAKKEKONTAKT: En spent Jan Tjemsland og kona Laila Tjemsland hilser på tandempilot Reidar Berntsen som skal ta med 77-åringen på hans første hangglidertur. Foto: LARS MYHREN HOLAND
BAKKEKONTAKT: En spent Jan Tjemsland og kona Laila Tjemsland hilser på tandempilot Reidar Berntsen som skal ta med 77-åringen på hans første hangglidertur. Foto: LARS MYHREN HOLAND Vis mer

- Hverdagen består mye av leger og sykehus. Det er få ting å glede seg over. Selv om Jan ikke klager, ser jeg på ham at livet ikke er godt lenger.

Farens sykdom preget også sønnen Tronds liv.

Han ble ukonsentrert - både på jobb, hjemme og på trening. Tankene kvernet stadig rundt farens tilstand.

- Jeg bestemte meg for å gjøre noe som virkelig gleder far. Noe helt spesielt. Mye er mulig om man bare vil, sier 47-åringen, som entusiastisk la fram ideer for sin far: Rafting i Sjoa? Bob-kjøring på Lillehammer?

I dag flirer han av sin egen entusiasme:

- Det var noen spenstige forslag, og åpenbart urealistiske i forhold til helsetilstanden. Det innså vi begge to. Men far har alltid har vært sporty og er så utrolig positivt anlagt, derfor klinka jeg til.

Takket ja med en gang

Temaet ble liggende en stund, inntil Trond tenkte at en tur i seilfly kunne være mulig å få til. Han bestilte tur, og overrasket faren en kveld i august i fjor:

- Om fire dager kan du komme deg opp i et seilfly, hvis du vil, sa Trond til faren.

Som lo godt og takket ja. Prompte!

Trond kan ikke huske at han har sett faren så glad og fornøyd noen gang.

- Jeg innbiller meg at det gikk opp for ham, akkurat i det øyeblikket, at til tross for dødsdommen kunne han oppleve herlige ting. Han lyste opp og så med ett ti år yngre ut. Jeg kunne gjenkjenne den utålmodige forventningen som gjerne barn har i øynene før de skal åpne julegavene. Jeg har i liten grad gitt far gode opplevelser, gaver eller liknende tidligere. Nå var det på høy tid å gjøre det.

To looper!

Turen gikk fra Oslo til Notodden flyplass.

VÅGESTYKKE: Far og sønn vurderer helserisikoen ved å fly hanggliding. Orker Jan? Foto: LARS MYHREN HOLAND
VÅGESTYKKE: Far og sønn vurderer helserisikoen ved å fly hanggliding. Orker Jan? Foto: LARS MYHREN HOLAND Vis mer

- Far var så heldig å få lov til å sitte foran flygeren, der utsikten er best. Til vår gledelige overraskelse fikk han en erfaren pilot som er sertifisert til å fly «acro», det vil si avanserte manøvre og akrobatikk. Og nettopp dét ville jo far gjerne. Han er ikke akkurat skuggeredd, ler Trond.

- Mor og jeg sto på bakken og så på. Plutselig stupte seilflyet ned mot oss og fløy kanskje tre meter over hodene våre. Etter landing ropte jeg:

«Du fikk en loop, far!» Han ropte euforisk tilbake:

«To, Trond - jeg fikk to looper!»

Etter den vellykkede lufteturen ville Trond at faren skulle ha flere ting å se fram til. Tidligere var Trond en ivrig fallskjermhopper, nå lurte han på om faren kunne tenke seg tandem fallskjermhopp?

Jan ville svært gjerne. Laila prøvde først å sette foten ned, men da Trond presset på og spurte faren: «Men, hva vil du da, far?», var avgjørelsen tatt.

Likte ideen dårlig

En varm solskinnsdag i oktober 2014 dro Jan og sønnene Trond og Terje (45) til Jarlsberg flyplass for å kaste seg ut i tandem fallskjermhopp. Mens far og sønner gjorde seg klare til å hoppe fra 12500 fot, satt Laila hjemme og telte minuttene.

- Jeg orket ikke å bli med og se på. Likte dårlig hele ideen. Hvorfor skulle Jan hoppe i fallskjerm på sine eldre dager? Utsette seg for ytterligere livsfare? Nei, fallskjermhopp var jeg ikke begeistret for. Det var ikke Jans lege heller.

Etter opplæring på bakkenivå, bar det ut på en liten flytur. Jan hadde høy puls, men han hadde også fått god forpleining og følte seg trygg. Far og sønner med sine respektive tandempiloter hoppet omtrent samtidig. Utspranget skjedde cirka 4000 meter over bakken. I 40 sekunder var de i fritt fall. Jan opplevde det akkurat slik han har drømt om: Å fly med vinden. Føle seg vektløs. Den påtakelige stillheten der oppe i lufta. I ettertid karakteriserer han opplevelsen som «helt utrolig fantastisk!»

I dag har Laila bitt i seg skepsisen.

- Etter tandemhoppet ble Jan nesten et annet menneske. Han snakket glødende om den store opplevelsen. Han så på bildene og filmen av hoppet så ofte han kunne, og har drømt om fallskjerm-hoppet både natt og dag. Det ga ham ny energi og livsglede, som også gagner meg og våre nærmeste, sier Laila og konkluderer:

- Det var absolutt verdt det.

GODE HJELPERE: Jan er, med god hjelp fra Hege Berntsen, klar for en luftetur på ryggen til tandempilot Reidar Berntsen. Foto: LARS MYHREN HOLAND
GODE HJELPERE: Jan er, med god hjelp fra Hege Berntsen, klar for en luftetur på ryggen til tandempilot Reidar Berntsen. Foto: LARS MYHREN HOLAND Vis mer

Levd et rolig liv

77-åringen har allerede blitt «en snakkis» blant folk på Nesodden.

- Dette skaper så mye positivitet i hele kretsen til mor og far, og er utvilsomt en positiv distraksjon i sorgen, sier Trond, som føler han har kommet nærmere faren.

- Far og jeg har alltid hatt et godt forhold, men nå snakker vi mer sammen og møtes mye oftere enn før. Jeg synes det er så trist å se far så syk og svak, men disse «stuntene» flytter fokuset over på noe som er positivt, sier Trond, som etter fallskjermhoppet grublet på hva mer han kunne finne på:

- Far har ikke nevnt mange drømmer for meg. Han er lite kravstor, og har levd et rolig liv. Men plutselig husket jeg noe han sa tidlig på 90-tallet: «Jeg ønsker aller mest å fly hangglider».

- Jans lege ble stum da han fikk høre om den nye planen. Jan og jeg hadde tidligere snakket om å ta en Kiel-tur, noe legen frarådet. Nå angret han nok på at han likevel ikke godkjente en rolig seilas, sier Laila og humrer.

Kan ikke gå

På Jarlsberg flyplass i Tønsberg bivåner Jan Tjemsland to hangglider-turer. Tandempilot Reidar Berntsen og kona Hege tar først en prøvetur. Så en til - med en mann som har fått hanggliding i 50-årsgave.

Etterpå har Jan bestemt seg. Helsetilstanden hans har forverret seg betraktelig siden fallskjermhoppet i høst, han er nå beinskjør og kan ikke gå, men spenningen og adrenalinet under fallskjermhoppet har gitt mersmak. Han vil gjennomføre.

Og han er spent:

- Jeg lurer på hvordan de skal klare å få meg opp i den posen, sier han med henvisning til posen han må ligge i under vingene.

Ifølge styreformann Morten Hennie i Tønsberg Fallskjermklubb er det ingen grunn til bekymring:

- Vi har ikke hatt hanggliding med så syk pasient som Jan tidligere, men han er i de beste hender. Og tandempilot Reidar Berntsen er kanskje landets beste på akkurat dette, forsikrer Hennie, og legger til:

- Det er stort for oss å kunne tilby tilrettelagte aktiviteter for folk med handikap. Vi legger oss ekstra i selen, i dobbel forstand. Det gir oss en annen dimensjon å få til fallskjermhopp med syke enn det gjør når friske folk hiver seg utpå for å få et adrenalinkick.

VEKTLØS: Jan opplever det han
har drømt om. Han flyr. Foto: LARS MYHREN HOLAND
VEKTLØS: Jan opplever det han har drømt om. Han flyr. Foto: LARS MYHREN HOLAND Vis mer

Ny dose morfin

Jan får hjelp til å komme seg i posen. Det blir en del fram og tilbake. Teamet diskuterer, løfter og lirker forsiktig så Jan ikke skal skade seg. Kroppen hans tåler lite. Trond ser bekymret ut, svetten siler.

- Går det greit, far? Skal vi gi oss, eller vil du fortsette, spør han.

Jan nikker. Han vil fortsette.

Omsider får de ham på plass i tøyposen. Samtidig får han en ny dose morfin fra smertepumpa. 77-åringens ben er svake, så han kan ikke gjennomføre et fallskjermhopp uten et spesiallagd seletøy som Tønsberg Fallskjermklubb tilbyr. Selen gjør det mulig å heise opp Jans ben og «låse dem» ut fra kroppen, nesten til en sitte-stilling. Slik kan landingen skje trygt og med minimal risiko for skader. Det er viktig, ikke minst på grunn av beinskjørheten.

Snart er Jan avgårde, og er konge i lufta. Han, som lenge har vært ganske taus, prater nå mye og entusiastisk:

- Fantastisk! jubler han. - Jeg flyr! Og så deilig stille det er. Tenk at jeg skulle få oppleve dette!

Familien og nysgjerrige tilskuere på bakken jubler.

- Blør han, så blør han

Etter den første turen er det spørsmål om han vil og kan ta en tur til. Trond sjekker om faren har fått skader. Særlig huden hans er svært skjør. Eventuelle sår vil gro sakte, og Jan tåler ikke plaster. Laila er mer pragmatisk enn Trond denne gang:

- Blør han, så blør han. Da er det jo for seint å gjøre noe med det. Bare kom igjen, Jan, om du vil det selv.

Ektemannen svarer med overbevisende tone:

- Jeg er klar!

Han vil bruke sjansen når han har den.

DRØMMEFANGEREN: Trond Tjemsland ville at farens drømmer skulle realiseres. Før det ble for sent. Nå jubler han for den tredje store opplevelsen på under ett år - for faren sin. Foto: LARS MYHREN HOLAND
DRØMMEFANGEREN: Trond Tjemsland ville at farens drømmer skulle realiseres. Før det ble for sent. Nå jubler han for den tredje store opplevelsen på under ett år - for faren sin. Foto: LARS MYHREN HOLAND Vis mer

Etter to turer sier han:

- Det var en fantastisk totalopplevelse, selv om jeg kranglet en del med meg sjøl for å komme ned i den posen. Det ble litt slitsomt. Men den andre turen gikk jo så mye bedre. Det var en stille glideflukt og behagelig å sveve.

- Er drømmen oppfylt?

- Å ja! Jeg har hatt underliggende ønsker om å gjøre slike ting, men har ikke stresset det. Trond leser meg ganske godt.

Han møter det gledesfylte blikket til Trond. Så ser han på Terje og Laila:

- Jeg er så takknemlig. Tenk at jeg har hatt tre store  opplevelser på under ett år. Utrolig.

Etter de to silkemyke landingene, utbryter Morten Hennie:

- Nå har du blitt en pioner, Jan! Det ble sannelig en flott finale!

Eller er det semifinale?

Trond Tjemsland går nemlig rundt og ruger på nok en idé:

- Luftballong! Tenk om far kan oppleve det også? Før han går inn for endelig landing.

VELKOMMEN TIL

Dagbladet Pluss

Takk for at du har kjøpt tilgang på Dagbladet Pluss
For å se alt du har tilgang til med ditt abonnement
anbefaler vi at du tar en titt på denne velkomstsiden


Du har allerede et gyldig abonnement.

For å se alt du har tilgang til med ditt abonnement, anbefaler vi at du tar en titt på denne velkomstsiden


Kjøpet ble avbrutt

Du valgte å kansellere kjøpet. Din konto ble ikke belastet. Vil du prøve igjen?