- Legg ned Belgia

Krangelen har vart siden 1830. Nå mener mange at Belgia som land må legges ned.


DE HAR INGEN FELLES
popstjerner i de to hoveddelene av Belgia. De snakker ikke samme språk, de har forskjellige navn på stedene i landet, ulik mat, selv kongen har et nederlandsk og et fransk navn.

Landets to deler vil ikke høre sammen. De to hovedgruppene i landet, flamlenderne og vallonerne, har alltid levd forskjellige liv. De har ikke felles medier, ingen felles universitet, ingen store politiske partier eller organisasjoner hvor begge kulturer er representert. De snakker heller engelsk enn å snakke den andre regionens språk, selv om de har lært både fransk og flamsk på skolen.

I DAG HAR LANDET vært 172 dager uten regjering, valget ble holdt 10. juni.

- Å ikke ha regjering i 172 dager er ekstremt, sier Jan Erik Grindheim, som foreleser i europeisk politikk ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Agder, til Dagbladet.no.

Han mener det politiske systemet er så komplisert og fragmentert at folk flest ikke klarer å holde oversikten, men tvert om har sluttet å bry seg. Belgia har stemmeplikt, folk stemmer fordi de må.

DET VAR KRISTELIGDEMOKRATEN Yves Leterme som ble kåret til valgets vinner, og han ble pekt ut av kong Albert til å danne ny regjering.

Det har han ikke klart. Regjeringsforhandlingene har gått i stå. Leterme har tidligere gitt opp, bare for å få oppgaven på nytt. Også statsministerkandidaten har svartmalt det belgiske samholdet:

- Det eneste vi har til felles er kongen, landslaget i fotball og øl, har Laterme sagt.

- Legg ned Belgia

- Det er vanskelig å få et regjeringsdyktig alternativ fordi det finnes så mange, små partier. Vanligvis har store koalisjoner med alt fra venstre- til høyreorienterte partier vært eneste løsning på manglende flertallsalternativer. Dermed kommer alle i regjering uansett hva velgerne stemmer. Dette har ført til at belgierne på tvers av de språklige og kulturelle skillelinjer har mistet interessen for politikk, og politikerne er blitt en klasse for seg selv, sier Grindheim.

- LEGG NED BELGIA, skrev The Economist på lederplass nylig. Den rekordlange regjeringskrisa tyder på at det ikke er noe håp, mener de.

- Belgia er en terminal pasient som bør gis aktiv dødshjelp, har Filip Dewinter, lederen av det flamske nasjonalistpartiet Vlams Belang sagt. De fikk hver fjerde flamske stemme under valget i juni.

Dewinter sier at det ikke er noe som heter belgisk språk, belgisk nasjon eller noe som helst belgisk. Han ønsker at Flandern skal løsrive seg fra Belgia.

Det er mange flamlendere enig med ham i. En meningsmåling viser at 60 prosent av flamlenderne ønsker separasjon, 91 prosent av vallonerne ønsker det ikke.

- De siste 15 - 20 årene er det stort sett språkkonflikten mellom flamsk og fransk som har skapt problemer for et samlet Belgia, sier Grindheim.

FLAMSK NASJONALISME har fått skylda for den dype splittelsen.

- Flamsk nasjonalisme er veldig sterk, og har vært det i mange år. Den flamske blokken er blant de mest ekstreme, nasjonalistiske partiene i Europa, sier Grindheim.

Partiet jobber for at de to regionene i landet skal gå fra hverandre. De mener Flandern med sine seks millioner innbyggere og Vallonia med 4,5 millioner, bør vinke farvel til hverandre.

De flamske nasjonalistene er særlig opptatt av at de som bor i Flandern må subsidiere Vallonia i sør. Flertallet i Vallonia, hvor de snakker fransk, vil derimot gjerne bevare Belgia.

Ytterliggående nasjonalisme i nord er imidlertid ikke hele forklaringen på at Belgia knaker i sammenføyningene.

KONFLIKTEN HAR HISTORISKE RØTTER tilbake til 1830, da Belgia ble grunnlagt.

- Egentlig begynte problemene allerede da Belgia brøt med Nederlandene på 1830-tallet. Tradisjonelt har den franske kulturen følt seg særegen, den har vært sterk i alle år, politisk og kulturelt, mens den flamske ikke har hatt den samme styrken, sier Gridheim.

Den gangen var styrkeforholdet det omvendte av i dag. De fransktalende vallonerne i sør sto øverst i hierarkiet. Med sin store kull- og stålindustri overgikk de fleste land i Europa, og selvsagt også Flandern.

Vallonerne så på Flandern som et fattig, tilbakestående område, hvis eneste verdi var kystlinjen, som gjorde det mulig for Belgia å vokse som kolonimakt. Vallonerne betraktet fransk som hovedspråket og kulturen som den dominerende i Belgia. De mente det var unødvendig å lære nederlandsk, som ble sett på som et bondespråk.

Men flamsk Belgia var samtidig det området hvor nederlandsk kultur og språk først ble utformet, og Belgia var den nederlandske kulturens sentrum inntil henimot 1600.

Flandern skapte en rekke verdenskjente malere og forfattere.

DA DEN VALLONSKE ELITEN ble forbigått og det økonomiske tyngdepunktet i landet ble flyttet nordover til Flandern, ble også de regionale motsetningene forsterket.

Den gamle elitens ignorering av flamsk kultur og språk ble mer problematisk i et sterkere Flandern. Når den gamle franske eliten mistet sitt overtak kom kravene om en oppgradering av nederlandsk språk og flamsk kultur.

-  Det var da den gamle industrien i Europa forsvant fra 1970-tallet og utover, Vallonia mistet grepet over det nasjonale spørsmål. Moderne teknologi gjorde den flamske delen gradvis rikere, og utover 1980 - 1990-tallet endret forholdet seg mellom de to delene av Belgia i favør av den flamske. Dette førte til at den flamske befolkningen er blitt mer selvsikre de siste årene, og dermed har den kulturelle og politiske selvstendigheten økt, sier Grindheim.

Han sammenligner situasjonen med den vi har sett i andre regioner i Europa som har hatt økonomisk vekst, for eksempel Katalonia i Spania og Skottland i Storbritannia,

VOLDSOMME OPPTØYER OG SAMMENSTØT er en sentral del av historien i Belgia. Særlig på 60-tallet ble det harde tak, da de politiske partiene splittet seg opp i en flamsk del og en vallonsk.

I tillegg kom regionale partier til, og det politiske systemet har siden vært svært utstabilt.

Den flamske befolkningen krevde at det ble undervist på deres språk og at de fikk mer innflytelse i landet. Vallonerne var ikke like opptatt av dette kravet, og så forsatt på fransk som hovedspråket.

Universitetene ble forflamsket, og vallonerne var misfornøyde. De grunnla blant annet en ny universitetsby 20 kilometer fra Brussel for å holde på språket.

I DAG ER DET LIKE RETTIGHETER for begge grupper i de såkalte fasilitetskommunene i landet.

Her kan vallonerne bli betjent på fransk, til tross for at kommunen er i flamsk område, og omvendt. Kommunene må stille skoler til rådighet på riktig språk. Stor flytting har imidlertid ført til at vallonerne har fått overtaket i flamske fasilitetskommuner.

De fransktalende vallonerne har stilt til valg i nederlandske områder, og til og med fått flertall flere steder i Flandern.

Det som kalles forfranskningen av Flandern har skapt stor misnøye i Flandern.

Vallonerne har nektet å finansiere nederlandske skoler, mens de som bor i Flandern er misfornøyde med at vallonerne her hver dag visstnok koster hver flamlender tre euro.

KRISEN ER IFØLGE EKSPERTER alvorligere denne gangen enn tidligere. Det finnes ikke noe vilje til kompromiss. Det er gjort flere forsøk, men nå har ikke partene snakket sammen siden 8. november.

De franske partiene sier at de ikke vil gå tilbake til forhandlingsbordet om de ikke får en unnskyldning fra de flamske partiene. De har fornærmet dem ved å gå inn for en splittelse av valgdistriktet Brussels-Halle-Vilvoorde. Grindheim tror likevel på en løsning.

- Jeg tror Belgia overlever, det er vanskelig å dele opp, og EU vil nok være sterkt motstander av det. EU har nok utfordringer med de ti nye medlemslandene fra 2004 og 2007, og ønsker å holde staten sammen. Men man kan tenke seg at det innenfor EU vil vokse fram nye regioner, Belgia er en føderalstat. EU kan åpne for direkte kontakt med regionene, og da kan de handle på egen hånd med grenseoverskridende samarbeid med andre land, sier Grindheim.

En storkoalisjon vil antakelig dannes, der nær sagt alle er med. Men det tar som vi ser tid.

HVOR REELLE SPEKULASJONENE om en splittelse er, ble klart i desember i fjor. Da ble et franskspråklig TV-program plutselig avbrutt av et nyhetsinnslag på kanalen RTBF. Det ble varslet at det flamske parlamentet hadde erklært uavhengighet, kongen hadde flyktet og Belgia var oppløst.

Nyhetsinnslaget, som du kan se øverst i denne saken, ble tatt alvorlig av store deler av befolkningen.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

BELGIA, EN KOMEDIE? Fra kampanjematerialet til nasjonalistene i Vlaams Belang.
HAR IKKE FELLES AVISER:</B> Inntil rundt 1920 dominerte den franskspråklige pressen i Belgia, men etter hvert som flamlendernes stilling er blitt sterkere, er den nederlandskspråklige presse også gått frem.
BRENNER DET BELGISKE FLAGGET:</B> Flamske nasjonalister i partiet Voorpost under en demonstrasjon i september.
VIL OPPLØSE BELGIA: Filip Dewinter som leder det høyreekstreme nasjonalistpartiet Vlaams Belang, vil oppløse Belgia.
HAR TO NAVN: Kong Albert II heter nesten det samme på flamsk og fransk, men <a href=http://en.wikipedia.org/wiki/Albert_II_of_Belgium>ikke helt.</A> Kongen har flere ganger forsøkt å hjelpe til med regjeringsdannelsen, men ikke lykkes.
<B>HVA NÅ?</B> Forsiden på flamske aviser 7. november etter at regjeringsforhandlingene brøt sammen.
BELGIA:</B> Flamlenderne i nord snakker flamsk (nederlandsk), har mer penger og større befolkning. Vallonerne i sør snakker fransk, og har historisk sett hatt overtaket i landet. Midt i landet ligger tospråklige Brussel.
GA OPP: Yves Leterme er statsministerkandidaten og den som har fått ansvaret for å stable sammen en regjering. Han ga tidligere i høst opp å få det til, men er igang igjen.
HAR STOR OPPSLUTNING:</B> De flamske nasjonalistene jobber også for en strengere innvandringspolitikk. Vlaams Belang han i valgkampen i mai opp et skilt med påskriften "Uten Jihad-gata" i Antwerpen.
LÆRER BEGGE SPRÅK: Lærer Valerie Puttaert ved skolen Arc-en-ciel lærer bort nederlandsk i Saintes, 20 kilometer fra Brussel.
BLE FORSØKT SOLGT PÅ EBAY: Den flamske kristeligdemokratiske statsministerkandidaten Yves Leterme ble i begynnelsen av denne måneden forsøkt solgt på Ebay for 465 euro.
BELGISK NASJONALISME: Mange belgiere jobber for at staten skal bestå. Bildet er fra Brussel, der folk har hengt ut belgiske flagg på balkongen. I hovedstaden er det større støtte for et forent Belgia enn i regionene.
FEIRET KRISEN:</B> Filip Dewinter og hans nasjonalistiske partifeller feiret Belgias 100 dager uten regjering tidligere i år.