«Leggene mine er fine»

Er jeg blitt en ung, singel kvinne som søker kalorifradrag på skatten, lykke, lange bein, stødig mann, giftering, psykolog og leilighet med balkong? Nei!

JEG ER IKKE ALLY. Jeg vil derfor bare fortelle deg, kjære røykeslutt-dagbok, at jeg har det mye bedre enn både B. Jones og Ally McBeal. Jeg har skjønt at sutringa i forrige dagbokavsnitt kan gi feil inntrykk. Jeg har ikke mentalt ustabile serie-dietterende kvinner som mine ledestjerner i livet. Jeg er mer velbalansert enn som så. Jeg er tross alt ganske fonøyd med det ytterste leddet på den høyre pekefingeren min. Nei da. Back to basics, la oss reise tilbake til røttene, Rorbua, du og jeg. Nå skal jeg skrive rett fra levra, ironien skal få slite mer enn Tricolor. Synd de har tatt av det programmet, forresten. Jeg har nemlig ikke vekt (sånn på badet) en gang. Jeg har type. Jeg har aldri vært hos psykolog, aldri tatt en eneste lykkepille. Jeg synes jobben min er super og dessuten er sjefen grei. Jeg liker ikke Smoothies. Alt går faktisk helt ok med meg, røykfri og greier. The only way is up, beibi, for you and me. BEIBI JA. Etter en del om og men fikk jeg kjæresten med meg ut på glattisen igjen. Det var bare noe som datt ut det om at det var slutt i forrige dagboknotat. Det var ikke planlagt og i tillegg hadde jeg glemt å varsle. Dårlig gjort. Nå har vi det hyggelig, vi to. Han har jo også slutta å røyke. Og nå er du et skjær og jeg en bølge og det er glatt som bare det. Du lurte sikkert en stund på om det mest fornuftige for meg hadde vært å begynne å røyke igjen, siden jeg har beskrevet dels store vansker i forbindelse med røykeslutt. Og lenge lurte jeg på om det kanskje var på tide med nikotin igjen. MEN HØR HER, JEG ER POSITIV, det er masse bra ting jeg har glemt å fortelle om. Jeg oppdager hver dag deilige ting i livet, det er sant, jeg tuller ikke. Det gikk faktisk veldig kort tid fra siste sigarett til jeg la merke bra ting som skjedde helt av seg selv: Jeg har fått bedre kondis, helt sant. Jeg sprang opp de fire etasjene til mitt palass her om dagen uten å måtte legge den ene lunga på plass igjen da jeg nådde toppen. Jeg har tenkt på å begynne å trene. Gjennombrudd. Jeg er veldig stolt og kjenner meg tilfreds over å ha klart å kutte sigaretter såpass bra, så lenge. Jeg håper det verste er over. Jeg ler ganske mye og til dels ondskapsfullt av dem som røyker. Jeg har begynt med sånne kjedelige, politisk korrekte røykevitser som jeg synes veldig morsomme. Jeg lukter så innmari godt. Ja, både meg, og nesa min lukter godt for tida. Jeg smaker også godt. Nå er det på tide at noen ber meg ut på Bagatelle. Jeg har fått mange nye ikke-røykevenner. Og vet du, de er ikke som jeg trodde: Noen av dem er ganske greie. Jeg har sikkert spart noen penger, selv om jeg ikke har dem akkurat her. Magetrøbbelet har gått over. Jeg kan spise og det etterpå igjen uten problem. Jeg skal klare hoste opp enda flere positive ting til neste gang, nå som jeg har så bra lunger, mener jeg. INGENTING NEGATIVT? spør du kanskje. Jo da, noe skurrer fortsatt. Jeg skal ikke forlede deg til å tro at himmelen min er like skyfri som røykfri. Det er jo tross alt viktig for dem som skal trå i fotsporene jeg pløyer opp etter meg, å vite at abstinenssymptomene er alvorlige: Jeg er av og til stormannsgal Jeg snakker litt mye og litt høyt. Jeg sliter med å innrømme feil. Av og til kan jeg være ganske kynisk. Jeg har problemer med å snakke om følelser. Også er jeg fordomsfull og påståelig, ikke minst. Bjørn Eidsvåg har kommet med en ny hit. Merkelig hva røyken kan gjøre med en. I tillegg er jeg fortsatt svært rastløs i sosiale lag og jeg svetter. Jeg ser fram til at det går over. Har du opplevd at du snakker for mye i forbindelse med røykeslutt? Del dine erfaringer i vårt røykeslutt-forum!astrid.meland@dagbladet.no

<HLF>Gode, røykfrie venner:</HLF> Jeg har kommet til den erkjennelse at ikke-røykere er ålreite folk. Har har jeg (til høyre), Ingvild og Kjetil det aldeles supert, uten en eneste sigarett. Foto: Kjetil Aarseth