Legger lokk på søtsaken

Brent barn lukter karamell.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DA JEG ENDELIG fikk meg en crème brûlée-brenner, ble livet plutselig mye mindre spennende. Nå kunne jeg, når som helst, uten særlig frykt, lage kongen av desserter. Jeg trengte ikke lenger å ty til ekstravagante, innovative og brannfarlige nødløsninger. Mine venner ble fratatt gleden av forestillingen som alltid ledsaget desserten - for eksempel at jeg, etter uheldige eksperimenter med en primus, kom slukkøret ut med nysvidd sveis. Mine naboer ble med en enkel hundreogfemtikroners transaksjon i kjøkkenbutikken fratatt gleden av mine desperate kveldsbesøk, der jeg - enten nervøs og fåmælt, eller ledsaget av en altfor inngående forklaring - tryglet dem om å finne fram skibrenneren. En gang, etter et spesielt ydmykende nederlag, spurte jeg en sveiser om å få «benytte meg av utstyret hans», men enten var hans interesse for franske desserter svært begrenset, eller så var forespørselen min litt uheldig formulert. Han ble uansett svært fortørnet og demonstrativt lite imøtekommende.

CRÈME BRÛLÉE er den perfekte desserten, en slik som føles naturlig å spise og servere hvor som helst - annet enn hjemme. På den vesle fortauskafeen i Frankrike serverer de den litt for kald, i brunrøde keramikkformer. I finere luksusrestauranter har de gjerne en egen vri, som smaksetting med lavendel, og noen små, tørkede, blå blomster oppå. De som jukser bruker vaniljeessens, de som er rause bruker så mye vanilje at det ligger et tjukt lag av bitte små vaniljefrø på bunnen av formen. Og crème brûléen har spredd seg langt utover det franske kjøkkenets domene. På indiske restauranter har jeg fått crème brûlée med kardemomme og ingefær, og på rare crossoversteder - den gangen det fantes - har jeg fått varianter med chili og kanel. Selv dårlige restauranter serverer ofte forbløffende gode crème brûléer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer