Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Lei av å leke

Solveig Tesdal (21) hamlet opp med Kristin Clemet i beste sendetid. Hun har ikke tenkt å stoppe der.

FOR TO UKER SIDEN satt elever Norge rundt ved pultene sine og så ut i lufta. Det var Solveig Tesdals feil. Eller fortjeneste. Det kommer helt an på hvordan du forholder deg til boikotten av de mye omtalte nasjonale prøvene, som skal teste elevenes ferdigheter regelmessig fra 4. klasse på barneskolen til 1. klasse på videregående.

-  Gi meg to sekunder, sier hun bak tastaturet på kontoret i Møllergata i Oslo.

Lederen for Elevorganisasjonen er i ferd med å sette punktum for et bestilt innlegg til Bergensavisen. De ville ha noe fra en ung, frisk stemme. 21-åringen fra Indre Arna utenfor Bergen smelte like godt til med å skrive om hvordan forskning blir brukt i skolepolitikken.

-  Kanskje det ble litt tyngre enn hva de forventet, så det spørs om jeg får fortsette.

HUN ER KLEDD SOM en hvilken som helst 21-åring. Ordene som kommer ut, er stort sett fremmede for en hvilken som helst 21-åring. Det går ikke mange minutter før hun har sveipet innom både stortingsmeldinger, offentlige høringer og slått et slag for differensiert opplæring.

-  Ikke drøft, men kan du gi et kort resymé av hvorfor du har vært så mye i media de siste to ukene?

-  Samme dag som departementet offentliggjorde resultatene fra de forrige nasjonale prøvene, oppfordret vi til boikott i 10. og 1. klasse videregående fordi vi er uenige i flere ting angående disse prøvene. Aksjonsformen kom på grunnlag av en frustrasjon over at elevene ikke blir lyttet til. Det er en ovenfra og ned-holdning. Men jeg ante ikke at det skulle bli så mye styr.

-  Var aksjonen vellykket?

-  Ja. 22,5 prosent av elevene i den videregående skolen boikottet prøvene. Vi har ikke helt oversikten over 10. klassingene.

-  Ble mange elever med på aksjonen bare fordi det er gøy å protestere?

-  Ikke i større grad enn når andre lager aksjoner. Terskelen for å delta var høy, fordi det hersket forvirring om det får konsekvenser for standpunktkarakteren.

-  Får det konsekvenser?

-  Vi har fått støtte fra lærere og jurister for at det ikke gjør det. Men her skapte departementet unødig forvirring, og det er ikke god forvaltningsskikk å være så utydelig med signalene man sender ut.

DA DET STO PÅ som verst møtte Solveig Tesdal utdanningsministeren til debatt hos Fredrik Skavlan. Det så ut som Tesdal ikke hadde gjort stort annet i livet enn å debattere på tv. Men hun hadde ikke den gode følelsen da hun gikk fra tv-studio.

-  Kristin Clemet hadde egentlig det siste innlegget der hun angrep alt jeg hadde sagt. Heldigvis går programmet i opptak, debatten vår hadde vart for lenge, og de kuttet Clemets innlegg. Men det visste jo ikke jeg, så jeg gikk derfra med en følelse av å ha tapt hele debatten.

-  Hvor gikk du?

-  Jeg gikk hjem til kollektivet, og hadde noen kjipe timer før sendingen startet. Her hadde Elevorganisasjonen hatt en historisk mulighet til profilere seg i beste sendetid, og så dummet jeg meg ut. Det tenkte jeg.

-  Hvordan var det etter du så det på tv?

-  Da kan du si at jeg var ganske lettet, ja. Og jeg fikk mange gode tilbakemeldinger.

-  Var du ikke nervøs under debatten?

-  Hallo! Selvfølgelig var jeg nervøs. Clemet er en av våre dyktigste politikere, og behersker situasjoner der hun skal både være hyggelig og debattere. Jeg kan snakke om skolepolitikk, men måtte også kommentere han mannen som hadde gått på tur med hunder på Svalbard.

-  Lars Monsen på tvers over Canada?

-  Han, ja. Men hva skal jeg mene om det?

IFØLGE MORA, har dattera Solveig alltid hatt meninger om det meste. Ikke sjelden har middagsgjester hos familien Tesdal blitt forbauset over den lille jenta som satt de voksne på plass i diverse diskusjoner. Hun er den tredje av fire søsken. Mora er lærer, faren rektor. Solveig satt i sitt første elevråd det siste året på ungdomsskolen. Hun trodde det skulle bli med det ene året.

-  Det var skikkelig fjollete, og vi gjorde ingenting viktig. Møtene ble brukt til å bestemme når det skulle være skoleball, farge på skolegenseren og sånne ting. I tillegg fikk vi være med og dele ut melk.

Siden ingen andre ville, ble Solveig også med i elevrådet på gymnaset. Samtidig som hun var russ på Arna gymnas, ledet hun elevrådet og var aktiv i fylkeslaget til Elevorganisasjonen.

-  Blir du sett på som en streber?

-  Det vet jeg ikke, men strebere blir ikke med i elevråd. Det provoserer meg at folk som er skikkelig flinke ikke engasjerer seg, fordi de da får mer fravær og mindre tid til lekser.

På grunn av høyt fravær fikk ikke Solveig standpunktkarakter i kroppsøving. Hun brukte en sommer til å ta ekstra gymtimer. Etter gymnaset jobbet hun to år frivillig for elevorganisasjonen. Hun flyttet til Oslo og ble i fjor valgt til leder.

ELEVORGANISASJONEN HAR 140 000 medlemmer - elever og lærlinger under videregående opplæring. Til daglig er de 14 stykker i kontorlokalene i femte etasje. 11 tillitsvalgte idealister, og tre med lønn. Bare lederen, generalsekretæren og kampanjelederen er lønnet.

-  Det er ganske bra betalt. Jeg får utbetalt ti tusen kroner i måneden, sier lederen.

Ved inngangsdøra henger en oversikt over hvem som har kjæreste. Sjefen har det ikke. En søppelsekk er fylt med tomme colaflasker. På toalettet ligger «En rapport fra ordskiftet om ungdomsskolen». Solveig Tesdal beskriver arbeidsmiljøet som en blanding av fritidsklubb og jobb.

-  Vi er alle på samme alder, men det er litt uvanlig at lederen er så gammel. Jeg er eldst på kontoret.

-  Så gammel som 21 år?

-  Ja. Vanligvis er lederen 20 år.

-  Blir dere sett på som en sær gjeng?

-  Det blir jo et spesielt miljø, og lett for at vi snakker et språk få andre forstår. Her gjelder andre spilleregler for hva som er kult, ikke om du er god i fotball eller har peiling på musikk.

-  Det blir mye skolepolitikk?

-  Ja. Men jeg er blitt flinkere nå, og mer motivert for å snakke om andre ting enn skolepolitikk.

«SKAL VI LEKE at du betyr noe?» Det er slagordet i Elevorganisasjonens pågående kampanje. De kjemper for at landets elevråd skal bestemme mer enn fargene på veggene i kantina.

-  Det er ikke rart engasjementet er lavt når det legges opp til at elevrådene skal jobbe for saker som nye speil på skolens toalett. Hvem gidder det, da? Elever vil være med og påvirke de store linjene i norsk skolepolitikk.

Til sommeren er hennes periode som leder over. Til høsten skal Solveig Tesdal studere litteratur, og engasjere seg i en eller annen organisasjon. Både Natur og Ungdom og Changemaker er under vurdering. Det som er helt sikkert er at hun blir i Oslo. Det irriterer henne at folk driver og flytter på seg.

-  Det tar tid å bygge nettverk i en ny by, finne de kule kafeene, og bli godt kjent med nye folk. Nå har jeg gjort en innsats her i Oslo. Og da vil jeg ha resultater av det.