Lekkert på Løkka

Delicatessen har taket på tapas. Og de som tar seg godt ut.

Delicatessen har i løpet av snart ti år etablert seg som det kanskje mest populære bespiselige utestedet på Grünerløkka i Oslo. Her er det fullt befolket fra formiddagens latte-sippere til kveldens vin-nippere. Støyen av kakling og det estetiske nivået på gjestene er nærmest newyorkish, men køhåndtering og service er dessverre på norsk nivå. Det virker ofte tilfeldig hvem som har ansvaret for å ordne køen, og det er stor forskjell på servitørenes vilje til å gjøre det de er betalt for.

- Ikke bare slafser hun tyggis. Med et så uinteressert, nesten surt, oppsyn, virker det som om hun ønsker seg en helt annen plass, bemerket Robinson.

- Se på den smilende svensken. Det var han vi skulle hatt på vårt bord, sa Fredag.

Denne varme junikvelden var de store vinduene utslått mot den smale enveiskjørte gatestubben nederst på Løkka. På samme vis som Sudöst i Trondheimsveien og Elvebredden restaurant, har Delicatessen slitne naboer. Bunnen av Thorvald Meyers gate er mer preget av trygdeøl enn vinkartlesere, og mot elva tar hjørnegutta seg av dem som leter etter alternativ rus. Lokalet ved siden av tapasplassen har stått tomt lenge.

- Delicatessen er beviset på at et område ikke behøver å være striglet for at bemidlede skal finne veien til et utmerket sted, sa Robinson og kikket på matkartet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tapasmenyen har i årevis vært den samme. Det eneste som forandrer seg er et par tre dagens utvalgte, som skrives opp på tavlene. Denne kvelden var det blant annet indrefilet og havabbor. Robinson og Fredag gikk for sistnevnte, i tillegg til de faste postene: Salat, stekte poteter, aspargesbønner, serranoskinke, manchego og kyllingvinger.

- Fisken er virkelig god, med smakfullt tilbehør, mente Robinson.

- Men neste gang tar vi ikke kyllingvingene, selv om de er fra Stange. De blir for tørre ytterst. Kjøttbollene er et bedre valg, mente Fredag.

IN-STED: Delicatessen har i årevis hatt fullt hus, befolket av Grünerløkkas attarktive ansikter. Også tapeasen er fullt på høyde. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG
IN-STED: Delicatessen har i årevis hatt fullt hus, befolket av Grünerløkkas attarktive ansikter. Også tapeasen er fullt på høyde. Foto: THOMAS RASMUS SKAUG Vis mer

Delicatessen har også sandwicher og salater på menyen. (Bisteccaen, et fyldig biffsmørbrød, med tomat og parmesan, er det man trenger til lunsj hvis kvelden før var av det tunge slaget.) Rødvinskartet er ikke langt, men blant de utelukkende spanske og italienske varene, fant spiseparet igjen tilbake til Barbera d’Alba Ruvei (370 kr).

- Vanligvis holder rødvinen her perfekt temperatur, men det er kanskje den usedvanlige varme kvelden som presser gradene på flaskene opp, undret Robinson.

Da maten var fortært, prøvde Fredag å sette et smil på servitøren - og klarte det. Hennes humør hadde fram til da stått i stil med den nokså lemfeldige interessen hun hadde vist bordet.

Men desserten var søt, sjenerøs og innbydende. Robinson kastet seg fornøyd over tiramisuen. Fredag bestilte italiensk is, spesiallaget til restauranten. Og fikk det til gagns: En skål fylt til randen av fem kuler. Jammen klarte Fredag å sette alt til livs. Robinson var imponert. Og enda en gang fornøyd med regningen. For ei flaske vin, to velkomstglass, en god mengde tapas og kaffe, ble det ikke dyrere enn knappe 1300 kroner. ■