Leter etter forsvunnet øy

Schjetnans øy er forsvunnet. Nå legger to norske karer ut på seilas for å finne den.

• Se nettstedet om ekspedisjonen!

EN FORSVUNNET ØY er bare en av de spennende ingrediensene når Arild Solheim og Bård Sæther fra Leksvik legger ut på seilas tvers over Stillehavet etter jul. De skal bruke et halvt år på seilaset fra Hawaii til Sydney, og de har satt av fem døgn på å lete etter Schjetnans øy, en forsvunnet øy i Stillhavet med røtter i Trøndelag.

- Jeg skal på land. Jeg har laget meg forankring og norske flagg. Det er jo en norsk øy, sier Bård Sæther, som er optimist. Han tror de skal klare å finne øya, og det er mang, hemmelige grunner, til at han er så postivi.

- Vi bestemte oss i 1996 for at vi skulle ta en tur over Stillehavet. Da ante vi ingenting om denne øya. Senere så vi om den på TV, men vi tenkte ikke på det før vi for alvor begynte å planlegge turen for to år siden. Da kjøpte vi kartet der øya er avmerket. Den lå jo nesten midt i ruta vår. Og da passet det fint å gjøre en innsats for å få klarhet i dette, sier Arild Solheim.

DERMED KAN DE TO UTVIDE norsk territorium. Schjetnans øy ble oppdaget ved en tilfeldighet av kaptein Ole Andreas Schjetnan fra Trondheim i 1868. Han var kaptein på barken «Anna» som var på vei fra Australia til San Fransisco. Etter en forferdelig storm fant de øya, gikk i land og oppdaget at ingen bodde der. Øyfunnet ble rapportert inn til det britiske Admiralitetet og navnet ble «Schetman Reef», som ble avmerket på kartet. Der står øya fortsatt. Men ingen skal ha vært i land på den siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Øya ble rapportert å være 1,5 nautiske mil lang og 0,5 nautiske mil bred og posisjonen ble oppgitt til 16° 8\' N, 178° 58\' W, altså 16 grader, 8 minutter nord og 178 grader, 58 minutter vest.

Ifølge Sydhav på nettet er øya å regne som norsk territorium, om noen finner den da. For siden har ingen vært i land på øya, så langt vi vet.

- Det er et åpent spørsmål om den blir norsk om vi finner den. På grunn av helsikes EU-direktiver får vi ikke registrert båten i Norge. Vi seiler under amerikansk flagg. Jeg vet ikke om det har noe å bety. Men jeg tror vi kan ta den i besittelse som norsk territorium. Vi skal i alle fall sette norsk flagg på den om vi finner den, sier Arild.

- Bølgene slår kanskje over, det er nok ikke noe palmeøy. Det kan ligge under havflata, sier Bård, som ikke kan love at Norge fra nå av skal få et sydhavsk ferieparadis å legge til i feriekatalogene.

DE HAR NOE PÅ GANG. Arild og Bård er ganske sikre på at det er noe som ligger i skvalper i havflata der borte. Og den ligger nok ikke langt under vann, om det er tilfelle:

- Vi kan finne den allikevel, men det kan bli vanskelig, mener Arild.

Øya på rundt tre kvadratkilomter tror de i alle fall ikke er noe Schjetnan tok feil av i sin tid. Den ligger nok der helt alene, svært langt fra andre øyer. Det er rundt 300 nautiske mil til Johnston-atollet, som amerikanerne bruker til marinebase.

- Vi har teorier om hvorfor det er blitt feil, men det vil vi ikke si. Kapteinene i gamle dager gjorde ikke slike feil, de var like flinke den gangen som i dag med GPS.

HVORFOR DE TROR de finner øya vil de to ikke ut med.

- Noen har gjort noe feil, eller...., sier Bård, hemmelighetsfullt.

- Øya står på kartet. Men der er den ikke. Han har nok oppgitt rett posisjon, men jeg kan ikke si noe mer....Vi har ulike teorier som kan forklare hvorfor den ikke er funnet. Men jeg har ikke så veldig lyst til å si det ennå, da risikerer vi at noen vil forsøke å finne den før oss, legger Arild til.

DET ER IKKE DET AT FOLK ikke har prøvd. Sistemann ut var Tore Strømøy og hans team som prøvde seg i 2000. De oppsøkte etterkommerne til den trønderske kapteinen i Mexico, og la ut i båt for å finne øya. Men de seilte bare forbi, de lette ikke. Og de lette i alle fall ikke på rett plass:

- Øya er ikke der han lette, sier Arild.

- Han lette på feil plass?

- Ja....

- ?

- Nå er du inne på akkurat dette der...Om vi sier det røper vi det. Vi skal røpe det før vi drar, så skal vi se om vi har rett, forsetter han.

- Tores team lette ikke i det hele tatt. De seilte beint over dette punktet som han oppga. Særlig om den ligger rett i havoverflata kan den være vanskelig å finne. Vi har radar og ekkolodd, men det er øynene vi må stole på. Arild har laget en liste til GPSen og vi skal vi kjøre att og fram på en strekning på fire mil i det området som vi tror den er i, sier Bård.

De to karene har vært i møte med Tore Strømøy og teamet hans og fått alle opplysninger fra dem. De har fått kartet fra britiske Admiraliteten der øya fortsatt står avmerket. De har satellittbilder der det kan se ut som det ligger en øy lenger øst, men det er vanskelig å se. Man ser ikke på bildet om det er en øy der eller om det bare er grunt.

- Der Tore lette er det 4000 meter dypt, det vet vi. Vi skal lete en litt annen plass, opplyser Bård, etter en del uthalingstaktikk. Det hjelper ikke. Hadde de bare hatt...

- Loggboka til Schjetnan gikk tapt i brann. Det er jo der det står. Om vi hadde hatt den hadde det ikke vært noe problem, sier Arild.

ALLEREDE PÅ 1880-TALLET sendte den amerikanske marinen ut skipet USS Alert for lete etter øya. De seilte til posisjonen som den trønderske kapteinen hadde oppgitt, men fant den ikke, og seilte videre. De kunne konstaterte at på den posisjonen lå det ingenting.

I 1923 ville amerikanerne legge opp ruter med luftskip over Stillehavet, og trengte en base der de kunne mellomlande. De ville kjøpe øya av Schjetnan-familien. Det amerikanske krigsskipet USS Milwaukee dro ut for å lete etter øya. De lette i en radius på 20 nautiske mil rundt posisjonen. Men de fant den heller ikke.

Året etter dro de to amerikanske krigsskipene USS Whipporville og USS Tanager ut for å lete, men fant ingenting. Og i 1945 lette de med fly. De fant ingenting. Nå sist var det Tore Strømøy, som seilte forbi to posisjoner, uten å finne noen.

- Det er fryktelig avsidesliggende, legger Bård til. Men han reiser dit likevel.

- For dette er jo de som ikke har funnet den, sier Arild.

DE ER GODT FORBEREDT. Stillehavsseilerne har nemlig funnet ut at noen også har funnet øya.

På 1920-tallet sto det en liten notis i Aftenposten om en båt som hadde observert øya. Det står bare «seiler», nasjonalitet var ikke oppgitt.

- Men de oppga ingen posisjon. Og det samme skjedde rundt 1990. Da var det en charterseiler fra Hawaii som så øya. Han ga heller ingen posisjon, forklarer Arild.

Denne seileren er imidlertid fortsatt i live. Han bor på Hawaii, og Arild og Bård har tenkt å kontakte ham for å få mer informasjon.

Og blant andre Thor Heyerdahl mente øya likevel kan finnes, men at folk tidligere har sett på feil sted. Bård og Arilds ekspedisjon kan følges på nettsida deres Havaiki.

NYE OPPLEVELSER. Bård som er bonde med 10 års maskinisterfaring fra havet blir nå maskinist igjen. Arild har bred erfaring fra alvorlig lange seilturer, og frykter ikke de helt store farene. De to har allerede kjøpt seilbåten Havaiki på 59 fot. Med den skal de forsere de lengste strekkene, som er på opp til tre uker med bare hav og hav.

Det begynner blodig. Bård slakter i disse dager kyrne på gården på Leksvik og Arild går og teller på knappene: Må han selge jazzsamlingen sin?

- Jeg tror jeg berger, sier Arild, som til vanlig er selvstendig næringsdrivende. De to beregner 100 000 kroner hver i utgifter på turen. I tillegg kommer Havaiki som ligger på Hawaii og venter. Den kostet 85 000 dollar.

Motorseileren med skrog i stål skal være deres hjem i et halvt år. De to tar en pause i dagliglivet for å gjøre det de har drømt om i 10 år. I tillegg kan de komme til å utvide Norge.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

HOLDT PLANENE HEMMELIGE LENGE:</B> Arild Solheim og Bård Sæther har planlagt turen i to år. Planene holdt de for seg selv helt til de var sikre på at reisen kunne gjennomføres. Ikke en gang familien har visst noe.
<B>PÅ HAVET I ET HALVT ÅR: Kyr og musikk får klare seg selv. Et halvt år framover er det Stillehavet og letingen etter en forsvunnet, norsk, øy, som står i sentralt for Bård og Arild, som seiler fra Honolulu med Havaiki.
PLANLEGGER:</B> Arild Solheim er erfaren skipper og frykter ikke de lange strekkene på sjøen.
TOK TESTTUR:</B> Bård tester vannet på prøveturen til Hawaii. Det første reisebrevet kan du allerede lese på <a href="http://www.havaiki.no/">nettsidene</a> til karene.
STOLTHETEN:</B> Båten Havaiki ligger og venter på turen som starter i januar 2006. Motorseileren kostet 85 000 dollar.