Leter etter forsvunnet slaveby

Ble borte i Florida i 1821.

PÅ BEGYNNELSEN AV 1800-TALLET fantes det en landsby i Florida som ble kalt Angola, oppkalt etter det afrikanske hjemlandet til mange av slavene som bodde der.

Ingen vet hvor byen er i dag.

Angola var ifølge historien et fristed for indianere, slaver som hadde rømt fra plantasjene og for svarte som hadde fått sin frihet. Folket kaltes seminoler, som besto av en blanding av indianere og svarte.

Byen lå et sted på vestkysten av Florida i nærheten ved Tampa-bukta, men akkurat hvor har gått i glemmeboka, selv om det er funnet flere små spor etter byen, skriver nyhetsbyrået Associated Press.

NÅ LETER EKSPERTENE etter restene av den forsvunne byen som ble lagt i grus i 1821. Krigene mot amerikanerne ødela byen og de overlevende ble spredd over hele Florida. Andre flyktet til Kapp Florida, deretter satte de seg i kanoene og dro til Bahamas. Her lever etterkommere etter Angola-beboerne fortsatt.

Letingen etter byen ledes av Vickie Oldham, en tidligere TV-reporter som har forsket i saken de siste seks årene. Nå har hun arkeologer og historikere med på laget. De skal lage en dokumentar og utdanningsmateriale om byen.


Nettsidene om saken er allerede oppe og står.

Målet er at arbeidet skal kaste nytt lys over Angolas rolle som fristed for rømte slaver.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Leter etter forsvunnet slaveby

- Folkene her klarte seg på egen hånd. De tok makta, sier Oldham til AP.

Hun har samlet inn mer enn en halv million kroner for å finansiere letingen og håper arbeidet skal kunne føre til større anerkjennelse av de svartes frigjøringskamp i Florida.

SPANIA KONTROLLERTE FLORIDA på begynnelsen av 1800-tallet. Seminolene hadde et godt forhold til både britene og spanjolene, som hadde byttet på å ha kontrollen i  området.

Det spanske imperiets svekkelse førte til at seminolene kunne etablere seg og vokse seg sterkere. De ble ledet av Cowkeeper og hans etterkommere.

Sett fra USAs ståsted var delstaten et oppholdssted for flere problemgrupper. Det var blant annet folk som jobbet for britene her, i tillegg til slaver og indianere i en skummel blanding. Verre ble det da alle slo seg sammen mot USA, som ønsket å presse folkegruppen ut og ta over landområdene selv.

ETTER EN STOR SEIER over indianerne i 1814 presset general Andrew Jackson, mannen som senere ble president, gjennom avtalen om Fort Jackson. Creek-indianerne mistet med det store områder i Georgia og Alabama.

Det var etter dette mange av dem dro til Florida. Indianere og svarte laget sin «seminole-nasjon» i delstaten, der de fleste borgerne enten var Creeck-indianere eller rømte slaver fra Sør-Carolina og Georgia.

I 1816 invaderte Jackson Florida. Den fremtidige presidenten i USA begrunnet angrepet med «nasjonale sikkerhetshensyn». I årene fram til 1818 kjempet indianerne mot amerikanerne i Den første seminolkrigen.

LETER ETTER ANGOLA: Her letes det etter byen Angola på Floridas vestkyst. Ifølge historikerne var innbyggerne her frigitte og rømte slaver og indianere. Professor Uzi Baram (nr. to fra venstre)leter sammen med Vickie Oldham, til høyre. Hun er lederen for prosjektet, som kalles «Looking for Angola». Foto: AP/Steve Nesius
LETER ETTER ANGOLA: Her letes det etter byen Angola på Floridas vestkyst. Ifølge historikerne var innbyggerne her frigitte og rømte slaver og indianere. Professor Uzi Baram (nr. to fra venstre)leter sammen med Vickie Oldham, til høyre. Hun er lederen for prosjektet, som kalles «Looking for Angola». Foto: AP/Steve Nesius Vis mer

Andrew Jackson ble en nasjonalhelt i USA da han førte soldatene fram til seier og kontroll over større deler av Florida. Indianerne ble presset ut og mistet igjen store landområder.  

ANGOLA BLE på denne tiden en viktig del av Floridas kyst. Kubanske fiskere visste om byen. Britene handlet her, og indianere fra andre områder kom til Florida på jakt. Historiker Canter Brown jr. kaller dem «Floridas første turister.»

I 1821 var hele Florida i ferd med å bli underlagt amerikansk kontroll. Etter en avtale med Spania ble alle innbyggerne i Florida, inkludert svarte, amerikanske statsborgere.

Angola skal da ha vært hjembyen til mellom 750 og 900 svarte settlere.

MED STERKERE AMERIKANSK innflytelse dykket det opp flere amerikanske bosetninger i Florida. Myndighetene ble presset til å gå lenger for å fjerne indianerne, som hadde opptrådt brutalt i den første krigen.

Ikke bare tok seminol-stammene svarte rømlinger under sine vinger. De amerikanske nybyggerne ønsket tilgang til deres land. Slaveeiere i Georgia ville dessuten at de svarte seminolene skulle tilbake i slaveri.

Andrew Jackson, som ble utpekt til Floridas militærguvernør, var blant dem som bekymret seg for byen Angola. Han advarte mot at dette kunne bli et «oppholdssted for bøller, mordere og rømte negre» om det ikke ble satt i gang militærkampanje mot byen.

Forespørselen hans ble avvist, men det ser likevel ut til at han fikk i gang et angrep. I 1821 ble Angola raidet og ødelagt, mener historieprofessor James M. Denham ved Florida Southern College og Canter Brown jr., som jobber ved Fort Valley State University i Georgia.

DANNET SEMINOL-NASJONEN: Seminolene besto av rømte og frigitte slaver fra Sør-Carolina og Georgia som slo seg sammen med Florida-indianere. De dannet den såkalte seminolnasjonen. Denne tegningen viser en svart seminol. Foto: WIKIMEDIA COMMONS
DANNET SEMINOL-NASJONEN: Seminolene besto av rømte og frigitte slaver fra Sør-Carolina og Georgia som slo seg sammen med Florida-indianere. De dannet den såkalte seminolnasjonen. Denne tegningen viser en svart seminol. Foto: WIKIMEDIA COMMONS Vis mer

Det var Coweta-indianere som angrep bosetningen, antakelig på ordre av Jackson. Byen ble påtent og brant til grunnen.

- Flere av Jacksons nærmeste allierte var involvert i angrepet, sier Brown til AP.

RUNDT 300 MENN, kvinner og barn fra Angola ble solgt som slaver.

De som klarte å rømme gjemte seg eller slo seg sammen med kubanske fiskere som de hadde blitt kjent med opp gjennom årene. Noen endte på Andros Island i Bahamas, hvor det fortsatt i dag bor etterkommere av folk fra Angola. 

Historikerne håper nå de kan finne endelig bevis på at indianere og de svarte i Angola levde sammen.

Det er det alle tror. Samme år som det kom seminol-indianere til Andros i Bahamas kom det også svarte seminioler. Kanskje kom de også fra Angola.

MED ANGREPET PÅ ANGOLA og andre steder i Florida bidro Jackson og hans medsammensvorne til å sementere Florida som en slavestat.

- Skrifta sto på veggen i løpet av 1830-åra, sier Denham.

Det var ingen utvei for angola-boerne.

Også ellers i delstaten var det vanskelig for indianerne utover på 30-tallet. I en avtale gjort i 1832 ble 3000 av seminolene tvunget til å bosette seg vest for Mississipi-elva. Men rundt 300 - 500 ble igjen og kjempet i Floridas sumpland Everglades.

Rundt 1500 amerikanske soldater døde i kampene mot seminolene i Florida. Seminolene overga seg aldri, og kaller seg «Det ubeseirede folket» fortsatt i dag.

FOR TO ÅR SIDEN startet Oldhams gruppe utgravninger i området de tror Angola lå, uten å finne noe som helst.

Nå ser det imidlertid litt lysere ut. Vickie Oldham og gruppa hennes har gjort funn ved breddene til Manatee-elva. Her fant de spikre og andre gjenstander som ser ut til å stamme fra begynnelsen av 1800-tallet. Om gjenstandene stammer fra Angola gjenstår å se. Det krever flere tester før vi får svar.

På 99 centimeters dybde har arkeologene dessuten støtt på et annet lovende funn; klare tegn etter stolper.

Strukturen er borte, men radarbilder som «ser» gjennom jordsmonnet viser lignende konstruksjoner i nærheten også. Arkeologiprofessor Uzi Braram tror man kan skanne seg fram til fottrykk, boliger og andre menneskelagde gjenstander med denne teknologien. Flere i gruppa håper de kan være i nærheten av Angola. Men de finner ikke noen hel landsby under jordsmonnet her.

- Vi kommer ikke til å finne et skilt det står Angola på. Disse menneskene rømte fra slaveriet med det de kunne bære på ryggen, sier Baram til AP.

SEMINOLENE LEVER i Florida fortsatt i dag.

Etter 10 år med geriljakamper var seminolkrigene over i 1842. Da hadde USA brukt enorme summer og lidd store tap.

Ved krigens slutt ble mange indianere tvunget i eksil, mens andre trakk seg tilbake i skjul i Everglades. Myndighetene ga opp å få de rundt 100 som holdt stand fjernet herfra.

I dag bor rundt 3100 i Florida og 6000 i Seminol-nasjonen i Oklahoma. De har suverenitet over eget stammeland og lever av tobakksalg, turisme og gambling.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

<B>FINNES FORTSATT I DAG:</B> Medisinmann Bobby Henry er seminol. Her er han avbildet under pressekonferansen i 2006 der det ble offentliggjort at seminolene i Florida hadde kjøpt Hard Rock Cafe.
SJEF:</B> <A HREF=http://en.wikipedia.org/wiki/Osceola>Osceola</A> var lederen for seminolene i Florida. Han ledet en liten gruppe seminoler under Den andre seminol-krigen som gikk fram til 1842. USA forsøkte å fjerne indianerne fra Florida, men måtte gi opp å slåss mot de siste standhaftige 100.
NENNSOMT ARBEID:</B> Student Felicia Silpa registrerer funn under utgravningen av det som kan være Angola.
<B>GERILJAKRIG:</B> Seminolene var tallmessig underlegne under krigene mot USA, men brukte geriljataktikk med hell. Denne tegningen viser amerikanske soldater som leter etter seminol-krigere.
ARKEOLOGER OG FRIVILLIGE DELTAR:</B> Studentene Bailey Howard og Kathryn Klein i aksjon. De har funnet flere lovende spor etter slavebyen Angola, men fortsatt er ingenting sikkert. Her graver de i nærheten av elva Manatee i Bradenton i Florida.
<B>SEMINOL-LANDSBY:</B> Denne tegningen fra 1835 viser en indianer-landsby i Florida før den ble ødelagt i Den andre seminolkrigen på 1830-tallet. Angola kan ha sett slik ut.
FORSVANT I 1821: Byen Angola ble satt i brann og forsvant i 1821. Her graver student Sherry Svekis etter spor.
SMÅ SPOR:</B> Jeff Williams studerer en liten glassbit fra en flaske som han har funnet i jorda.