Levde etter Bibelens regler i ett år

Lot skjegget gro og holdt seg unna kona når hun hadde mensen.

I BEGYNNELSEN VAR A.J. JACOBS lite annet enn en talentfull skribent som bodde i New York.

Han var langt fra troende, og hans jødiske familie minst like sekulære. A.J. hadde gitt ut boka «The Know-It-All», som handler om hvordan det å bruke et år på å lese hele Encyclopedia Britannica fra perm til perm forandrer deg som person.

Nå bestemte han seg for å begynne på et nytt prosjekt:

Å bokstavelig talt leve etter Bibelens lover og regler i et helt år, og se effekten på seg selv, sin tro og sin egen omgang med medmennesker.

Nå er resultatet klart, i form av boka «The Year of Living Biblically - One Man\'s Humble Quest to Follow the Bible as Literally as Possible».

Å LEVE BOKSTAVTRO etter Bibelen påvirket naturligvis ikke bare A.J., men alt og alle rundt ham.

Jobben som skribent i det forbruks- og skjønnhetssentrerte herremagasinet Esquire («Hele dagen går han med ønsker og begjær»), kona Julie («Når en kvinne har menstruasjon, og det kommer blod fra hennes legeme, er hun uren i sju dager») og sønnen Jasper på ett år («Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig»).

A.J. ville følge de ti bud, elske sin neste som seg selv, være fruktbar og bli mange.

Når Bibelen sier at han ikke skal lyve, gjør han sitt ytterste for å unngå det. Han slutter å si «bare én bit til» når han mater sønnen sin. Han svarer brutalt, men ærlig at «det har jeg rett og slett ikke lyst til» når konas venner foreslår å møtes igjen.

Men A.J. ønsket også å følge de mer obskure og oversette levereglene i verdens mest leste bok. For eksempel å unngå klær av blandingsmaterialer, steine utro mennesker og la være å barbere seg.

«JEG HADDE IKKE forventet å oppdage at jeg har så absurd mange feil og mangler. Eller at det er så mye rart i Bibelen. Og jeg hadde ihvertfall ikke forventet å, som det står i Salmene, søke tilflukt i Bibelen og fryde meg over den», skriver A.J. i boka etter at bibel-året er over.

3. Mosebok 15, vers 19-22:

«Når en kvinne har menstruasjon, og det kommer blod fra hennes legeme, er hun uren i sju dager. Den som rører ved henne, er uren til kvelden. Alt det hun ligger eller sitter på mens hun er uren, blir urent. ... Og den som rører ved noe hun har sittet på, skal vaske sine klær og bade; han er uren til kvelden.»

For å unngå faren for å sette seg et sted der en uren, menstruerende kvinne har sittet, kjøper A.J. seg en liten, bærbar stol som han sitter på i tbane-vogner og på andre offentlige steder.

Til og med hjemme kommer stolen til nytte, når kona Julie på trass setter seg på alle stolene i huset den første dagen hun har mensen.

DE FØRSTE MÅNEDENE tar A.J. for seg det gamle testamentet og jødedommens lover og regler. Senere går han også inn i ny-testamentet og praksisen innen lutheransk og katolsk kristendom.

Det er det gamle testamentet, og først og fremst mosebøkene, som inneholder påbud og forbud. Som for eksempel dette:

3. Mosebok 11, vers 22-23:

«Av gresshoppeslagene kan dere spise disse: solam-gresshopper, hargol-gresshopper og hagab-gresshopper. Men alt annet kryp som har vinger og fire føtter, skal være en styggedom for dere.»

Overraskende mange utnytter bibeltekstene til egen vinning, påpeker A.J. Han bestiller blant annet sær-bibelsk snop fra selskapet Fluker\'s Farms: Gresshopper som «ristes i ovnen, før de dekkes med den fineste sjokolade og blir uforglemmelig, eksotisk snacks», for å bruke produsentens egne ord.

Han møter også en bonde som i mange år har prøvd å få produsert en rustrød ku.

Både ultra-fundamentalistiske kristne og ultra-ortodokse jøder venter på en slik åpenbaring. Flere kommersielle aktører jobber med å få produsert en kalv som holder skinnet klart rødt i flere år:

4. Mosebok 19, vers 2:

«Dette er et lovbud som Herren har gitt: Si til israelittene at de skal komme til deg med en rød kvige som er uten feil og lyte, og som ikke har hatt åk på seg.»

Den eneste måten å rense sjelen på, er ifølge de bokstavtro å ofre denne røde kua, brenne den over ved fra sedertrær, blande asken med vann og stenke blandingen på kroppen med greiner fra urten isop.

A.J. VEKKER OPPSIKT på gata i New York med sitt lange skjegg og hvite kjortel.

Han ofrer dadler og oliven til Gud, men blir møtt med sinne når han prøver å betale tiende ved å spandere kaffe på mannen bak ham i køen på Starbucks.

«Jeg føler meg aldeles ikke komfortabel med dette», sier forretningsmannen som ikke ønsker å bli påspandert noe som helst.

Mange av forfatterens bekjente henviser til historien om Abraham og Isak, og spør om A.J. nå må forsøke å ofre sønnen sin til Gud.

På gata blir han blant annet tilbudt en dollar av en dame som tar ham for å være en gatekunstner.

- HVA ER DEN RARESTE regelen du må følge, spør A.J.s bestefar.

- Det er nok den som sier at hvis jeg havner i slagsmål, og motstanderens kone tar tak i mine edlere deler, må jeg hugge av hånda hennes, svarer han.

- Det, sier bestefar, er veldig, veldig rart.

Men det står eksplisitt i Bibelen: 

5. Mosebok 25, vers 11-12:

«Når to menn kommer i slagsmål, og konen til en av dem kommer løpende for å hjelpe sin mann, og hun rekker hånden ut og griper den som slår ham, i kjønnsdelene, da skal du uten skånsel hogge hånden av henne.»

BLANT REGLENE A.J. SER PÅ som uforståelige, er det enkelte rabbier i den ortodokse jødiske befolkningen i New York har erklært: At rettroende ikke kan drikke springvannet i byen. New York-vannet inneholder nemlig noen bittesmå mikroorganismer som biologisk sett kan betraktes som mikroskopiske skalldyr. Og skalldyr er det ifølge kosher-skikken ikke tillatt å spise.

Dette byr på problemer når A.J. ikke har flaskevann i huset, og dermed ikke kan tilby noe å drikke til en tørst ortodoks gjest.

Gjesten, Mr. Berkowitz, har spesialisert seg på å sjekke om klærne i klientenes garderober inneholder både lin og bomull i samme plagg. Bakgrunnen for forretningsideen er påbudet Shatnez, som mange ortodokse jøder følger:

3. Mosebok 19, vers 19:

«Klær som er vevd av to slags garn, skal du ikke ha på deg.»

5. Mosebok 22, vers 11:

«Du skal ikke gå i klær som er vevd av to slags stoff, ull og lin.»

Påbudet koster A.J. en dyr, italiensk dress i tillegg til Mr. Berkowitz\' honorar.

DE TI BUD KJENNER de fleste av oss. De moralske reglene Moses fikk i steintavle-form på Sinai-fjellet preger både skikk og bruk og lov og rett i de fleste moderne samfunn. Du skal ikke drepe, du skal ikke begjære din nestes ektefelle og så videre.

Ett av de ti bud lyder enkelt og greit: «Du skal ikke stjele».

Når A.J. leter etter bibelske røkelsestyper på nettet og mister sitt trådløse signal, får han svi for at han bryter dette budet. Med laptopen i hånda, på vei ned trappa for å finne et ukodet signal fra en nabo, snubler han og knuser bådet kneet og laptopen inn i veggen.

«Var dette en straff fra Gud? Jeg vet ikke. Jeg tror ærlig talt ikke det. Ville mine israelske forfedre ha sett på det som en straff (hvis vi antar at jeg klarer å forklare dem gjeldende etikette innen trådløst nett)? Kanskje. Som med det meste i Bibelen, er det ikke noe enkelt svar på hvilke konsekvenser en synd får.»

NÅR DEN UNDERSØKENDE FORFATTEREN senere sitter på bussen på vei til jobb og leser i Bibelen, går det opp for ham at det å følge reglene til punkt og prikke kanskje ikke gjør ham til et bedre menneske.

Han er så opphengt i kong Davids ord i boka Forkynneren at han overser en eldre dame som føler seg uvel og gjerne vil sitte.

«Fins det noen bedre måte å demonstrere hvor absurd kristen fundamentalisme er?», skriver han etter episoden.

«Bestemmer du deg for å følge reglene rigid og bokstavelig, kommer du til å gå rundt og oppføre deg som en ravende gal mann».

PETERS FØRSTE BREV 4, vers 7: «Slutten på alle ting er nær.»

«Det finnes et uttrykk som heter kafé-kristendom», skriver A.J. Uttrykket brukes av mange kristenfundamentalister for å beskrive mer moderate kristne.

De moderate plukker og velger deler av Bibelen som om det var lunsjretter fra en buffet, argumenteres det med. De forsyner seg av nestekjærlighet og nåde, men forbudet mot homofili lar de ligge igjen på bordet. «Fundamentalistene mener du må følge hele Bibelen eller la være», forklarer A.J.

Men etter et besøk i menigheten til den avdøde «ildpredikanten» Jerry Falwell oppdager han at selv de verste kristenfundamentalistene plukker de passasjene i Bibelen som passer best til budskapet deres, og utelater andre.

Falwell og hans meningsfeller ligger nærmere det politiske programmet til republikanerne enn til det som faktisk står i Bibelen, hevder en av A.J.s spirituelle rådgivere underveis. Og viser til uklare passasjer om homofili og abort.

Forfatteren møter også de såkalte «Red Letter Christians», som fokuserer på Bibelens budskap om fred, kjærlighet og forståelse. Navnet kommer av at Jesu formaninger i enkelte bibelutgaver er gjengitt i rød skrift.

HAN KONKLUDERER TIL SLUTT med at det bibelske året har forandret ham:

«Selv om jeg ikke tror på den kristne Gud, tror jeg på at det finnes noe hellig. At livet er hellig. At sabbaten kan være en hellig dag, bønn kan være et hellig rituale. Det finnes noe altomspennende, noe som ligger utenfor det hverdagslige.»

A.J. skriver at han har kommet ut av dette året med sin egen lille kafé-religiøsitet. Nøkkelen er å velge de riktige rettene, de som tilbyr næring (medmenneskelighet) og sunnhet (elsk din neste) - ikke de bitre og usunne, mener han.

«Gjorde Bibelen meg til et bedre menneske? Det er vanskelig å si, men jeg håper det. Ihvertfall litt bedre. Jeg later iallfall som jeg er blitt et bedre menneske, og som C.S. Lewis sa: Å prøve å framstå som bedre enn du er, er bedre enn ingenting».

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

FORRIGE PROSJEKT: Skribenten er ikke fremmed for å la bokprosjekter prege livet. For noen år siden brukte han et år på å lese Encyclopedia Britannica fra perm til perm.
OMFATTENDE REISE: De hellige lovene tar A.J. - og hans bibelske alter ego Jacob - med på sauegjeting i Israel og vitsefortelling i Amish-land. Han får også reist mye i sitt eget sinn.
MODERNE MANN: Forfatter og skribent A.J. Jacobs er en vanlig mann i New York, med kone, barn og jobb i et prestisjetungt magasin. I ett år lot han Bibelen styre livet sitt.
TOK INGEN SJANSER: Bibelen forbyr menn å berøre kvinner som har mensen, og å sitte samme sted en uren menstruerende kvinne har sittet. A.J. gikk til innkjøp av et bærbart sete.
BUKKEHORN: «Blås i horn på nymånedagen», står det i Salmenes bok. A.J. blåste i et horn første dagen i hver måned.
SAMTIDIG DINOSAUR: Forfatteren besøkte også kreasjonist-museet, som vi tidligere har omtalt. Kreasjonistene tar Bibelen på ordet, og tror Gud skapte jorda på seks dager for noen få tusen år siden.
RELIGIØS LOOK: Med sitt tidvis lange hår og skjegg, ble A.J. tatt for å være både ortodoks jøde og medlem av rockegruppa ZZ Top.