Levva livet

NÅR DU SOM nordmann er på besøk i Thailand, kan du velge hvilket liv du vil leve. Du kan nyte palmesuset, varmen og den blide, nesten selvutslettende vennligheten som møter deg nesten overalt. Hvis du har råd, eller tar deg råd, kan du velge luksusen.

Første gang jeg var på øya Ko Lanta i Sør-Thailand, bodde jeg flere uker i ei enkel hytte på påler i nærheten av stranda. Hytta var sjarmerende og skeiv, og akkurat så falleferdig at den gynget litt når jeg la meg brått ned på senga. Jeg spiste på steder med plastkrakker, flortynne ettlags papirservietter og håndskrevne menyer med til dels svært frekk staving av engelske ord. Først en av de siste dagene, på en av mine små ekspedisjoner, oppdaget jeg Costa Lanta, og jeg bestemte meg for at neste gang jeg kom til øya, var det der jeg skulle bo. Koste hva det koste ville.

HVIS DET ER SANT  at djevelen er i detaljene, så er djevelen på Costa Lanta. Men det føles ikke akkurat så djevelsk når jeg ser solspillet i horisonten akkurat over kanten på svømmebassenget, der jeg pruster i vei på morgensvømmen min, eller når jeg pusser tennene i det lille fossefallet over vasken på badet, når jeg sitter i restauranten og drikker en iskald chili-og-limedrink i aftenbrisen, eller når jeg ligger i senga og hører lyden av froskene i de små kanalene som går mellom de carportliknende bungalowene. Bungalowene ser ikke bare ut som om de er hentet fra sidene i designbladet Wallpaper - de er det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NÅR DET ER TOMT for vin eller øl i glasset, blir det fylt opp igjen. Når jeg får servert friterte akkar med tamarindsaus, eller stekt and med kinesisk five spice og stjerneanis, er det i omgivelser som gjør at jeg kan fokusere fullt og helt på maten. Tenk at de klarer å få akkaren akkurat så mør, og sausen så behagelig syrlig, med det forsiktige, lille bittet av chili.

Jeg lever mitt eget liv inni en kokong av akkurat sånn passe diskré luksus, med omgivelser, mat og service som er så sømløst perfekt at jeg vingler mellom å føle meg som i en behagelig, uvirkelig drøm, og å juble for meg selv: Det er dette som er livet! Det kunne ikke vært mer perfekt!

DET ER IKKE MANGE gangene i mitt liv jeg har forelsket meg i noe så kjedelig som et hotell, men her sitter jeg, som en pensjonist eller pakketurist med helpensjon, så lykkelig over å være innegjerdet på et lite område, avsondret fra nesten all kontakt med resten av verden, at jeg ikke har oppsøkt noen av stedene jeg ble så glad i sist gang. Jeg vet ikke engang hvordan det ser ut på nabostedet bare noen få meter bortenfor på stranda.

Men etter to dager, 48 timer med myk uvirkelighet, begynner jeg å lure: Er jeg blitt så forandret på de tre åra siden jeg var her sist? Eller er det bare en midlertidig greie, at det er omgivelsene som påvirker meg, på samme måte som verden ser annerledes ut fra innsida av sotete bilvinduer, og seteradene bak forhenget ser ut som et sant helvete når man selv er heldig nok til å fly på businessklasse?

JEG GÅR UT i verden og blir omringet av bråkete virkelighet, av humpete tuc tuc-kjøring, masete piratkopi-cd-selgere, og den litt ubehagelige erkjennelsen av at dette ikke er et eventyrsted - at verden og hverdagen kan stenges ute, uten at den forsvinner av den grunn. Og når lunsjsulten melder seg, befinner jeg meg igjen på Lanta Sea Food, det falleferdige fiskemarkedet med tilhørende spisested. Den strengsure innehaversken røyker på noe rart og ser sløv ut, i hjørnet står en mann og lemper utvalgte fiskeinnvoller over i en tønne der den skal få fermentere og bli til gjæret fiskesaus. Inne på den spektakulært ufasjonable restauranten sitter en gjeng lokale tøffinger og ser på asiatisk slåssfilm, på kanalen utenfor raser langbåtene forbi og fyller lufta med øredøvende motorstøy. Her er det ingen «How are you, Mistel?» eller «What would you like, Mistel Visasir?» - du kan si deg fornøyd hvis menyen er rein og ølet er kaldt.

Den verste restauranten på Ko Lanta har én ting til felles med den beste. Og det er maten.

Få minutter etter at jeg har ankommet, er bordet fullt av plasttallerkener med en rekke fiskeretter. Noen sterke, andre aromatiske. Én fisk som kommer badet i en nesten gjennomsiktig kraft, og er nesten helt dekket av ingefær og vårløk. Det er en slik rett man villig kunne ha betalt skjorta for uten at det hadde gjort noe, selv i kaldere land. Dette er langt fra perfekt, men jeg jubler inni meg når jeg innser at det også er dette som er livet!

BAKT FISK MED INGEFÆR OG VÅRLØK

På Lanta Sea Food lager de denne retten med en lokal fisk i abborfamilien, men jeg har lagd den igjen med andre fisker og synes det funker fint både med ørret, havabbor, og med uer, hvis den er helt fersk (uer kan bli litt melen hvis den er for gammel). Den friske, rene ingefærsmaken er med på å nøytralisere den ufriskt fiskeaktige smaken fra trietylamin som frigjøres når fiskefett oksiderer, i tillegg er ingefær med på å forhindre bakterievekst, noe som er ekstra viktig i varme klima.

På Lanta Sea Food tror jeg de lager sin spesielle kraft basert på en blanding av kraft og en lokal tangsort. Når jeg lager denne hjemme, bruker jeg misosuppe, som har noe av den samme rike smakskompleksiteten. Miso er egentlig japansk, og er lagd av fermenterte soyabønner. Den er salt og aromatisk og finnes etter hvert både i asiatiske butikker og i en god del supermarkeder (noen ganger godt gjemt). Du kan også bruke kylling- eller grønnsakskraft eller buljong.

Den beste måten å beholde en ren smak av fisken og den friske ingefærsmaken på, er å dampe fisken. Dette kan du enten gjøre ved å bruke en dampkoker, eller ved å dampe fisken i ovnen i et ildfast fat dekket med folie. Hvis du vil at skinnet skal bli sprøtt og lett å fjerne, bak uten folie de siste minuttene.

Det er viktig at ingefæren er frisk og saftig. Noen butikker, særlig de store kjedene, selger gamle og rynkete ingefær som ofte har mer intens smak samtidig som de mangler noe av friskheten. Den lureste måten å skrelle en ingefær på, er å bruke en skje og skrape av skinnet.

Nok til 2

én hel fisk, 700 gram til 1 kilo

soyasaus til pensling

1 1/2 ts ingefærpulver

2 ts finhakket ingefær

2 fedd hvitløk, finhakket

ev. 1 ts korianderfrø, grovt knust

ev. 1 ts ingefærsirup (kan sløyfes)

2,5 dl vann

1 ss misopulver, eller buljongpulver eller flytende buljong

ev. =- 1 limeblad

2 ss revet gulrot

2- 3 cm av en ingefærknoll,

skåret i tynne fyrstikker

3- 5 vårløk, finhakket

2 store chili, frøene og de hvite frøbærerne fjernet, skåret i tynne strimler

Forvarm ovnen til 200 grader.

Skyll fisken godt. Skjær flere grunne snitt i skinnet. Pensle fisken med soyasaus og dryss over 1 teskje ingefærpulver. Bland finhakket ingefær og hvitløk, og eventuelt korianderfrø og ingefærsirup og gni denne blandingen inn i snittene på fisken.

Kok opp vann, ha i misopulver og limeblad. Legg fisken i en ildfast form, hell over misokraften, dekk med folie, lag et lite hull i folien ved en av endene og stek i ovnen i omtrent 20 minutter. Plasser hullet i folien nær ovnsdøra så du kan se dampen som siver ut. Det bør sive damp ut i minst 7 minutter. (Det kan være lurt å forvarme den ildfaste formen, ellers tar det mye tid å få den varm.)

Fjern folien. Ha gulrot i kraften, dryss ingefær, vårløk og chili over fisken og server. Det er mer ingefær enn du skal spise, men det setter en fin smak.

GUL AKKAR MED TAMARINDSAUS

Dette er en rett jeg fikk på Costa Lanta. Akkar-

ringene får fin farge av gurkemeie, og sausen

er syrlig og frisk fra tamarind. Tamarind fås

kjøpt enten som en svart blokk som inneholder

noen hvite frø, eller på tube. Sausen er også

god til fisk. Du kan, hvis du vil ha mer

smak, bruke gult karripulver i stedet for ren gurkemeie.

Denne retten lages ofte med grønnsaker også. I Thailand ville man typisk ha finhakka vårløk, tomater i båter, agurk, milde chili eller paprika.

Nok til 2

2 ss tamarindmasse, eller 2- 3 ts fra tube

1 ss palmesukker eller brunt sukker

1 ss fiskesaus (nam pla)

2/3 dl vann

2- 3 tørka chili

1/2 dl hvetemel

1 ss gurkemeie

1/2 ts finmalt kardemomme

400- 500 gram renset akkar, i ringer

olje til fritering

tørka chili til pynt

eventuelt sprøstekt løk til pynt

Bland tamarind, sukker, fiskesaus og vann i ei lita gryte og kok opp. Ha i tørka chili og kok på lav varme i 10 til 15 minutter, til du har en jevn saus. Fjern tamarindfrø, hvis det fulgte med. Juster med sukker eller fiskesaus hvis du vil ha sausen søtere eller saltere, mer tamarind hvis du vil ha den mer syrlig.

Bland mel, gurkemeie og kardemomme i en dyp tallerken.

Varm olje i frityrsteker eller i en dyp stekepanne. Dypp akkaren i melet og stek i oljen, gjerne i flere omganger. Stek i 3 til 5 minutter til akkaren er sprø, gyllengulbrun og gjennomkokt.

Ha sausen på en tallerken og legg akkaren oppå. Pynt med løk og chili.

avi@dagbladet.no