Libanesisk moro

Layalis popularitet er ikke vanskelig å forstå.

- Etter denne sommeren skal det jammen smake godt med noe eksotisk. Noe som smaker sol og sommer.

Fredag hadde ikke vært vanskelig å invitere med til Layali, den lille libanesiske restauranten som har fått restaurantanmeldere i flere aviser til å hente fram store ord.

- Hvis man ikke har råd eller mulighet til å forflytte hele seg til fjerne himmelstrøk er det alltid fint å kunne sende smakssansene på reise, sa Robinson.

Libanons hovedstad Beirut ble en gang regnet som et slags Midtøstens Paris, et sted der fiff fra øst og vest minglet i elegante salonger og på eksklusive kasinoer. Den sentrale beliggenheten og den lange, vakre kystlinjen, gjorde Libanon til et yndet ferieland, strategisk plassert mellom øst og vest. Plasseringen skulle også vise seg å være en belastning, historien til det lille landet skviset inn mellom Israel og Syria er både blodig og brutal. Det jobbes hele tida med å få opp igjen turismen, men akkurat nå står Libanon neppe veldig høyt i kurs som feriereisemål.

- Heldigvis må en ikke dra til Libanon for å nyte det libanesiske kjøkkenet, sa Robinson etter at de to var blitt plassert ved et vindusbord.

Det er ikke så spennende å se ut på denne sidegata til Torggata, men så er det ikke utsikten som trekker folk til Layali. Interiøret er heller ikke spesielt minneverdig, men det har en slags enkel og upretensiøs sjarm.

- Jeg vil absolutt anbefale dere meze til forrett, sa en behagelig, men samtidig kvikk servitør.

Robinson og Fredag fulgte rådet og valgte fem av Midtøstens svar på tapas. Hommus (malte kikkerter med sesam og sitron), sopp mezzeh (sjampinjonger, løk og koriander), dolma (ris og tomat i vinblader), fatajer (innbakt spinat, kjøtt og feta) og babaganosj (auberginpuré med hvitløk), alle priset godt under 50-lappen.

- Deilig, sa Fredag og dyppet pitabrød i hommus. - Kardemomme, ingefær, koriander, mynte, kanel - det brukes mye krydder her, men det er ikke sterkt.

Dette er mat det godt går fint an å drikke vin til, og Layali byr på flere viner fra Libanon. Rouge de nuit kan anbefales. Den passer bra og koster heller ikke skjorta.

Det gjør forresten ingen ting på Layali. Prisnivået er behagelig og definitivt en årsak til stedets popularitet.

Både Robinson og Fredag valgte «Orientalsk mix grill» til hovedrett (kr 145) - også det etter anbefaling.

- Det er det som er mest typisk libanesisk, sa servitøren.

Tre spidd med henholdsvis okse, kylling og kjøttdeig på lam, hadde blitt paret med ymse krydder.

- Selv om sausen og tilbehøret ellers er det samme, smaker de tre spiddene virkelig forskjellig, sa Fredag. Så fulgte en liten diskusjon om hvilket som var best, Fredag holdt en knapp på kylling, Robinson framhevet lam.

- Vi kan vel uansett konkludere med at ingen av variantene er ubehagelige bekjentskaper? undret Fredag.

Robinson nikket.

- Som stedet for øvrig. Layali er definitivt et hyggelig bekjentskap.

robinson& fredag@dagbladet.no

UPÅKLAGELIG: Spennende mat, koselig betjening, hyggelig priser. Da har man ikke stor å klage på.