Lidenskapens prins

For fire statsministre var han landets best betalte koffertbærer. Få vet at han også gledet Statsministerens stab med Donald-imitasjoner.

{ndash}NEI, NØTTER ER ikke nok for en hel rev, sier Jonas Gahr Støre. Han har bedt om to smørbrød, et med reke og et med tartar. Tartar er kanskje det beste Støre vet. Han pleier å bestille den med to eggeplommer, men ikke nå, for da kommer det vel i avisa, tenker han. Det er ikke første gang Støre bestiller tartar på Theatercaféen, men han trenger et med reker også. Støre er sulten, og der kommer Kiki Sørum, og det er best å bestille mens det ennå er mat igjen. {ndash}Nei, nøtter er ikke nok for en hel rev, gjentar Støre. {ndash}Jeg mener det var slik reven formulerte seg overfor Klatremus, etter at Klatremus hadde gitt råd om å spise nøtter i stedet for å gå på jakt. {ndash}Hvem av dem står du nærmest, reven eller Klatremus?{ndash}Ja, si det. Jeg husker en oppsetning av dyrene i Hakkebakkeskogen. Jeg mener det var i 1991, og Ellen Horn var Bestemor Skogmus. Men det var reven jeg husket. Reven gjorde et veldig sympatisk inntrykk. Han ble på et vis stykkets helt, allerede før han reddet Brumlemann. Det var en meget antikonform rev. I Hakkebakkeskogen er det et sterkt konformitetspress, som jeg nok ikke hadde trivdes i. Så jeg er nok på revens side.{ndash}Det er mye rev i deg?Støre legger servietten i fanget.{ndash}Reven er et undervurdert dyr.GENERALSEKRETÆR STØRE. Ingen dum tittel, virkelig ikke. En gang i tida kalte pressen ham «koffertbærer». Men det var før. Før Norge forsto at Jonas Gahr Støre var eslet for noe stort. Noe større. Som analytiker i selskapet Econ har han hatt epostadressen jonas. store. Det er nok en adresse han kan leve med. Han var ekspedisjonssjef under Syse, Gro, Jagland og Bondevik. Og den gangen Gro dro til Genève for å lede WHO, måtte Jonas pakke kofferten igjen. Eller som Gro sa, da vi spurte henne:{ndash}Det var et krav. Jeg måtte ha med meg Jonas. Og Arne Olav, da. Det går gjetord om Støres arbeidskapasitet. Ikke det at han jobber så lenge. Men han jobber intenst. Nære medarbeidere mener Støres hjerne er som en rubikskube. Han slutter visst aldri å vri på den. Og når man sitter og snakker med ham, sier han gjerne «her fikk jeg en assosiasjon» eller «bare for å ta en parentes». Slik holder han på.Støre blir aldri sliten, sies det. Vel, nesten aldri.APRIL 2001, INDIA. På Sarojini Nagar-klinikken i New Delhi har statsminister Jens Stoltenberg fått et indisk pikebarn i hendene. Med en liten sprøyte drypper han poliovaksine i munnen hennes. Bak ham står hans kone Ingrid Schulerud. Bak henne igjen, stabssjef Jonas Gahr Støre. Det offisielle besøket går etter planen. Vel, nesten. Stabssjef Støre føler seg dårlig. Han er svimmel, og må gå ut fra klinikken. Han setter seg på trappa, drikker litt vann. Men svimmelheten gir seg ikke. Nedenfor trappa står limousinen og venter på Stoltenberg, Støre ber sjåføren låse ham inn. Han må bare slappe av litt, sier han. Litt seinere setter Stoltenberg og hans kone seg inn i bilen. Støre er blek.{ndash}Er du klein? spurte Jens. {ndash}Ja, jeg er klein, sa jeg. Etter et par minutter sa jeg at nå, nå besvimer jeg. Og så skled jeg ned på gulvet i limousinen, foran beina deres.{ndash}Å?{ndash}Jo jo, men så kviknet jeg til igjen seinere på kvelden. Han tørker seg om munnen. {ndash}Jeg tror jeg fikk med meg festmiddagen.EN PLETTFRI MANN. I årevis har journalistene forsøkt å lete etter skandaler om Jonas Gahr Støre. De leter stadig. Den påtroppende generalsekretæren er gift med barndomskjæresten Marit. De har tre gutter: Magnus, Vetle og Gullik. Han har overtatt barndomshjemmet, der hans mor lærte ham å spise tartar med to plommer. En gang i uka løper han rundt i skogene med EU-ambassadør Bjørn Grydeland eller sosiologen Andreas Hompland. Ikke flørter han med sine kvinnelige kolleger. I hvert fall ikke så andre kan se det. Ikke drikker han seg sanseløs på julebordene. Om kvelden leser han høyt for sine barn. {ndash}Er du en plettfri mann?{ndash}Nei. Overhodet ikke. Alle har sitt, og jeg har også mitt. Men jeg ser ikke noe voldsomt behov for å dele det med alle.Han tar en pause. {ndash}Alle har sitt av frustrasjoner og blindveier. Jeg har også mine ting. STØRES FRUSTRASJONER vil han altså ikke dele med noen. I hvert fall ikke med Magasinet. I stedet begynner Støre å dandere sin tartar. Først legger han kapersen oppå det rå kjøttet. Så strør han finhakket løk over. Og til slutt eggeplommen.{ndash}Dette er noe jeg lærte hjemme, av min mor. I mine seinere tenår kunne jeg spise veldig mange sånne.{ndash}Du sa i et intervju at du kunne, sitat, «føle deg litt gal».{ndash}Ja, og hva mer sa jeg?{ndash}Det husker jeg ikke. Men du kunne altså føle deg litt gal. {ndash}Hm, ja vel. De som kjenner meg best, oppfatter meg nok ikke som helt ugal. Jeg kan ha både påfunn og utflukter som er utenfor det normerte.Av påfunn og utflukter utenfor det normerte, kan nevnes Gahr Støres glede ved å inhalere helium og snakke med Donald-stemme. En sikker vinner på statsministerens kontor. {ndash}Ja, heh, det var en helt ufarlig inhalering. Det var på et julebord, jeg kjøpte heliumballonger og begynte å snakke med gass i munnen. Når ting kommer ut i en Donald Duck-stemme, er det ganske festlig. SEPTEMBER 2001. I regjeringsbyggets 15. etasje står stabssjef Jonas Gahr Støre og ser utover Oslo. Arbeiderpartiet har tapt valget. Den eneste velgergruppa partiet klarte å holde på, var kvinnene. De eldre kvinnene. Støre ser over gata, han ser VG-huset. Så løfter han blikket, og ser ut mot fjorden, han lar blikket vandre. Det har vært fine år der oppe. Nå nærmer det seg slutten.{ndash}I tida etterpå fikk jeg gjort en del ting av privat karakter. Ting man ikke får tid til når man jobber som stabssjef på statsministerens kontor. {ndash}Hva slags ting var det?{ndash}Tja, å gå til tannlegen, eller kjøpe skolisser.Støre innrømmer at jobben som stabssjef var noe helt spesielt.{ndash}Atmosfæren der oppe er nok temmelig uvirkelig for mange utenforstående, sier Støre. {ndash}Det er en utrolig intensitet, du skal kunne snu på en femøring. Samtidig skal du ha en plan og et perspektiv på det du gjør. Og de som jobber der... begynner Støre.{ndash}De kan ikke roses nok. De er preget av en formildende ro. Det er så intenst, men likevel rolig.{ndash}Dere skrek ikke til hverandre?{ndash}Nei.Han tenker tilbake. Kunne han ha gjort noe annerledes? Kanskje. Var det en flott tid? Absolutt. Vil han tilbake? Stillhet. {ndash}Men jeg legger ikke skjul på at det var skuffende å tape valget. Det var nedslående. Pause.{ndash}Det finnes ingen sølvmedalje i den bransjen der. «Det var Selveste Svein Sylte som kom med smultringene. Sylte var Tuftes skittviktige stabssjef og spinndoktor. Blant de andre statsrådene ble han alltid omtalt som «Selveste Svein Sylte», noen ganger «Selveste» for letthets skyld, og ryktene gikk om at Tufte hadde røvet ham fra moren som spedbarn og ftret ham opp i et hemmelig loftsværelse på Youngstorget på rått kjøtt fra falne politiske motstandere. Ingen visste helt hvor Selveste Svein Sylte kom fra, men det var riktig at Tufte hadde plukket ham som veldig ung, og at han hadde en form for parapsykologiske evner som gjorde de andre partitoppene usikre.» {ndash}Du har lest Torgrim Eggens «Trynefaktor»?{ndash}Ja. Jeg syntes det var en bra bok. En lettlest bok, og da mener jeg lettlest i positiv forstand. {ndash}Har Torgrim Eggen god fantasi?{ndash}Jeg har lest noen andre bøker av ham. Jo da, han har god fantasi. Men jeg vet hvor du skal, sier Støre.{ndash}Det er du som er Svein Sylte? {ndash}Nei. Å nei. Det var en som spurte meg om det. Da sa jeg at Svein Sylte er en gjennomført kynisk og skruppelløs person, som jeg føler meg langt unna. Men hvis du spør om det er meg, kunne jeg kanskje ha sagt: Vel, hadde jeg vært litt mer sånn, så hadde det kanskje gått litt annerledes i 2001.Pause.{ndash}Men det tror jeg ikke.JONAS GAHR STØRE er både strateg og taktiker. En fryktet strateg, sies det.{ndash}Er det et spørsmål eller en påstand?{ndash}Et spørsmål.{ndash}Jeg hørte ikke noe spørsmål i den setningen. Men altså, hvis du skal et sted, over hav, eller fjell, så må du ha en idé om hvor du skal. Og hvordan du skal komme dit. Det er oppsummeringen av strategi, sier Støre, og retter på servietten.{ndash}Skrev du talene til Jens?{ndash}Sånt kommenterer man aldri. Det kommer jeg ikke til å gjøre nå heller. Men...Her skjer det noe med Støre, på Theatercaféen, en mandag i oktober. En glipe av innrømmelse renner ut gjennom hans diplomatiske lepper.{ndash}Jeg hadde jo ansvar for at det, øh, var taler, de gangene det skulle være det. {ndash}Men du skrev dem aldri?Støre stopper opp et øyeblikk. Smiler. {ndash}Jeg vil ikke si nei heller. {ndash}Jeg så i Rune Slagstads bok «De nasjonale strateger» i går kveld. Av en eller annen grunn fant jeg ikke navnet ditt.{ndash}Nei?{ndash}Det må være en feil?{ndash}Nei. Det ville ha vært veldig spesielt. Jeg har lest boka, den er spennende. De nasjonale strateger, ja. De med de store prosjektene. Vi får se, hvis han skal revidere den en gang, så kanskje. «LIDENSKAP OG NØKTERNHET.» Slik lyder Jonas Gahr Støres mantra. Det er slik han overlever. I skjæringspunktet mellom den voldsomme lidenskapen og den trygge nøkternheten. {ndash}Jeg har vært opptatt av disse som begrepspar. Koblingen mellom lidenskap og nøkternhet. For å finne en mening i livet, må man være oppslukt. Man må ha en lidenskap. Men for å komme dit, må du være nøktern i de skrittene du tar. Det er for meg blitt en interessant leveregel.Han lener seg tilbake i sofaen.{ndash}Hvis du lar lidenskapen avgjøre veien, kan det gå over alle støvelskaft. Jeg mener at jeg er lidenskapelig, ikke minst i forhold til dem jeg er glad i, og det jeg tror på. Ta for eksempel Røde Kors, det tror jeg veldig på. Jeg tror på verdiene deres, det å være på offerets side. Jeg tror på det å oppdage, hindre og lindre nød, sier Støre, og nå bobler han nesten over av lidenskap. Men for å få dette til, for å kunne være lidenskapelig, må han leve et nøkternt liv. Så nøkternt lever Støre at det finnes dem som tar i bruk ordet «asket».{ndash}Det å komme tidlig hjem fra jobb er et forsøk på å få det til å gå opp. Ikke noe annet.Den lidenskapelige Støre går gjerne i operaen. Eller nyter ballett. Nylig så han Svanesjøen i Bolsjoj-teatret i Moskva. Han lot seg begeistre. De russiske danserne hoppet høyere og spratt lenger enn det Støre er vant til. {ndash}Du går i teatret også?{ndash}Når jeg har tid.{ndash}Det er teater i politikken rg?{ndash}Ja, og det er teater i Røde Kors. Herregud, det er teater overalt. DERSOM MAN ØNSKER å få Jonas Gahr Støre i dårlig humør, er det bare å snakke om pengene hans. Aksjeformuen på et par titalls millioner har forfulgt ham gjennom det ene intervjuet etter det andre.{ndash}Og jeg som trodde du nå skulle styre helt inn til mål, uten å rote deg bort i det, sier han og børster hånda fort over duken, noe han for øvrig gjør hele tida.{ndash}Veldig lenge var ikke dette noe tema for andre. Men når man blir en offentlig person, blir det oppmerksomhet også rundt slike ting. Jeg er bare ikke så opptatt av det.{ndash}Plager det deg, alle disse pengene?{ndash}Å si at det er plagsomt, blir å kokettere. Jeg har hatt en god familieøkonomi. Det har vært et privilegium, og en veldig trygghet. Men det er ikke sånn at det knitrer når jeg går, som en journalist skrev. Et lite smil.{ndash}Det er lite ved min livsstil som bærer preg av stor formue. {ndash}Du har pengene i banken?{ndash}De er fornuftig plassert.Gahr Støres aksjeformue stammer fra hans morfar Johs. Han gjorde Jøtul til en stor industribedrift, før familien solgte seg ut en gang på 70-tallet.{ndash}Og da ble {ndash}Men Jøtul altså, og støpejern, det er spennende materie. Når jeg går på gata og ser kumlokk, også i utlandet, bøyer jeg meg alltid ned og ser om det står Jøtul på dem.{ndash}Du går rundt og studerer kumlokk?{ndash}Ja. Og når jeg går slik og ser på kumlokkene, da tenker jeg på morfar.

    magasinet@dagbladet.no

<hlf>På tur:</hlf> Rundt Sognsvann.
<hlf>Dårlig nyhet:</hlf>11. september 2001.
<hlf>Møt:</hlf> Jonas Gahr Støre.
foto: scanpix