Jeg visste ingenting om menneskerettigheter eller frihet og menneskets verdi da jeg bodde i Syria, det var ord jeg lærte i Norge. Jeg visste ikke at slike ord fantes. Jeg er veldig heldig.

Jeg tenker på det hver dag – at jeg har fått alle rettigheter og er fri til å gjøre hva jeg vil, uten at noen dømmer meg eller straffer meg. Det er noe mange tar for gitt, men det er helt fantastisk.

Livet var veldig fint i Damaskus, jeg tror jeg aldri kommer til å få se en finere by. Vi hadde familie i nærheten, besteforeldre, onkler, tanter og søskenbarn – jeg savner dem veldig.

De første minnene av krig er fra jeg var fjorten. Vi måtte hele tiden ringe for å høre om venner og familie hadde det bra. Jeg ble helt syk av det, drømte at noen kom for å drepe meg eller at de kom for å ta familien min.