Lille Emil ble kalt «Satan»

Forsker har sett nærmere på gamle norske forbryterportretter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

19. APRIL 1864 ble Friederich Wilhelm Priess henrettet ved halshugging på Etterstad i Oslo - med nærmere 5 000 tilskuere til stede. Året før hadde Priess og en annen mann, Knud Simonsen, drept en laksebonde fra Lærdal med økonomisk vinning som motiv.

Rovmordet vakte frykt og skapte sensasjon i Kristiania. Og kanskje var det derfor politiet bestemte seg for å fotografere den fryktede morderen da han ble arrestert, som en slags dokumentasjon på at drapsmannen nå var under politiets kontroll.

Friederich Wilhelm Priess er den første forbryteren i bildearkivene etter Kristiania politikammer. På det første albumets første side står drapsmannen ikledd skjorte og vest, med prydelig skjegg og en framtoning som skiller seg lite fra vanlige, borgerlige portretter i 1860-årene.

Forskjellen er ett-tallet som er skrevet inn med sirlig skrift over det ovale bildet, tallet som markerer at dette er den første avbildede i politiets forbryterregister.

AUD SISSEL HOEL, førsteamanuensis ved institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU, har studert bruken av fotografier i politiets registre på sent 1800- og tidlig 1900-tall.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer