Litt på slump

Litt på si stiller sulten, men trøbler litt med å holde jevnt høyt nivå på tapasen.

- Her er det ikke tapas på si’, men tapas for alle penga, sa Robinson, behagelig stablet opp i en putehaug foran vinduet mot Rådhusgata.

- Sånn innledningsvis kunne jeg tenke meg spanske kjøttboller i sterk tomatsaus og grillede kamskjell med økologisk balsamico. Hvor mye mer må vi ha, tror du? - Hver porsjon er beregnet på to. Jeg vil tro at dere trenger en fem-seks stykker hvis dere er sultne, innskjøt den blide, kvinnelige servitøren.

Fredag overtok:

- Grillet asparges med romescosaus og noen grillede marinerte grønnsaker, kanskje? Og Manchego med tomatkompott som en osteavslutning?

- Vi er dessverre tomme for marinerte grønnsaker. Manchego går bra, men la meg tilføye at vi akkurat nå har en veldig smaksrik spansk blåskimmel, Valdeón, som ikke står på menyen, sa servitøren og fikk tilslag.

- Da har vi fire. Hvis jeg får med tomatog hvitløkbrød og serranoskinke er jeg fornøyd. Blåskjell og kongekrabbe får heller vente til en annen gang, supplerte Robinson.

Litt på si har spanske viner på glass og viner fra andre land på flaske, de fleste priset under 350 kroner. Men da det skulle bestilles, ble Fredags oppmerksomhet fanget av ordene «Pinot noir, 430», håndskrevet med kritt på ei veggtavle. Den fantes ikke i vinlista.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- California-vin, en Kendall-Jackson Vintner’s Reserve 1999 som vi tar inn selv, forklarte servitøren. Dermed var Robinson og Fredag solgt. Den bløte, velbalanserte rødvinen fra Sonoma skuffet heller ikke, og klarte seg brukbart selv mot den chilisterke tomatsausen rundt kjøttbollene. Sammen med osten var den super.

Rustikk: Litt på si ligger øverst i Rådhusgata i utkanten av Kvadraturen, en av Oslos gamle bydeler. Høye bord og krakker med dingleplass til beina hører med i en tapashule.
Rustikk: Litt på si ligger øverst i Rådhusgata i utkanten av Kvadraturen, en av Oslos gamle bydeler. Høye bord og krakker med dingleplass til beina hører med i en tapashule. Vis mer

- Faktisk går den an til spekeskinka også, fastslo en lett overrasket Robinson.

- Men det kommer kanskje av at skinka i seg selv er mild, og at tomatsausen omtrent lammer smakssansen. Selv om jeg drikker vann mellom nesten hver munnfull.

- Et problem til å leve godt med, sa Fredag.

- Husk, her sitter vi på myke puter i en rustikk og trivelig liten restaurant med god - om ikke spesielt forseggjort - mat på små fat, og god - om ikke stor - vin i glasset, fyr på peisen og plass til å dingle med beina. Vi kunne hatt det verre, mye verre.

- Skål for det, sa Robinson.

Etter å ha satt til livs kjøttboller, skinke og ost, pluss kamskjellene (utmerkede), aspargesen (noen av dem litt trevlet) og bruschettaene (litt bløte), lot Robinson og Fredag seg friste av sitronterte med bærsorbet og Crema catalana som søtt punktum. Mens den første var lovlig bløtbunnet og virket gammel, var den siste perfekt i all sin sprøskorpete, karamelliserte herlighet.

- Med andre ord et konsekvent ujevnt måltid, oppsummerte Fredag.

- Noe av maten er litt over middels, noe litt under. Men hyggelig stemning og absolutt et sted jeg kunne tenke meg å innta sammen med venner for en skravle-, spise- og - ikke minst - Pinot noir-kveld. •

Litt på slump