Litt tante

Leger skal redde liv. Men skal de sy igjen jomfruhinner og omskjære nyfødte guttebarn? Det synes ikke Reidun Førde (52), leder i Rådet for legeetikk.

- AV OG TIL TENKER jeg at det jeg driver med, bare er musepiss. Jeg skvetter litt i stolen her jeg sitter på Reidun Førdes lyse kontor i det store, imponerende bygget som huser Den norske lægeforening. Vi er i sunnhetens høyborg. Det lukter rent, nesten fornuftig.{ndash} Musepiss? {ndash}Ja. At det monner så lite, det jeg jobber med. Det er lett å bli litt fortvilet når plastiske kirurger går ut og ber om å få operere kroppene til friske, unge jenter.{ndash}HUN ER LITT SÅNN GRO, sier storebror Einar Førde. Han skulle vite hva han snakker om, han som har levd tett på dem begge. Reidun og brødrene Einar og Olav Helge var de første i familien fra Høyanger som tok artium. To av dem ble leger. Reidun fikk sitt første barn da hun var 22. Seinere kom det et tvillingpar og en attpåklatt. Hun har en doktorgrad, med individualisering av svangerskapsomsorgen som tema. Dessuten underviser hun i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, driver med forskning i Forskningsinstituttet i Legeforeningen og leder Rådet for legeetikk.{ndash}Mor var sykepleier. Jeg var med henne på sykehuset fra jeg var bitte liten. Husker nålene og knivene. Og babyene! Det ble tidlig klart for meg hva jeg skulle bli.{ndash}Har det påvirket deg å ha en storebror som har høstet så mye strid?{ndash}Jeg blir jo alltid forbundet med ham. Da jeg var ung assistentlege, var han på sitt mest rabulistiske. Da jeg tok EKG på besteborgere, og familieforholdene ble klarlagt, så jeg jo hva det gjorde med hjerneaktiviteten deres: Nåla begynte å hoppe med en gang.HVA SKAL LEGER egentlig drive med? Reidun Førdes jobb er å trekke grenser. På pulten hennes ligger utredninger fulle av spørsmålstegn, den ene vanskeligere enn den andre: Skal leger forske på befruktede egg? Hvor går den etiske grensen for provosert abort? Bør en privat klinikk i Norge tilby seg å rekonstruere jomfruhinner?{ndash}Jeg tror ikke på å løse kulturelle problemer med medisin. I ekstreme tilfeller kan vi ikke være katolske. Men i etiske spørsmål fins det alltid konsekvenser som er vanskelige. Mitt personlige synspunkt er at vi skal la alt som er sånn noenlunde normalt være i fred. {ndash}Og i dag er det knapt normalt, for unge jenter å ha jomfruhinne?{ndash}Kravet til å være jomfru bryllupsnatta er ikke nytt. Folk har gjennom tidene taklet dette i hverdagen sin {ndash} de har kakket hodet av en høne og smurt blod på lakenet så svigermor skulle bli fornøyd. Nå løser vi dette problemet med medisin. Vi har et så viktig fag at jeg mener det er betimelig å spørre hva leger skal gå inn i {ndash} og hva de skal holde seg unna.LIVET, DØDEN, kjærligheten {ndash} medisinen omfatter nesten alt. Ikke rart Reidun Førde sier at det som opptar henne, er de helt store spørsmålene.{ndash}Jeg er ikke noe religiøst menneske, men jeg er samfunnsengasjert. Min jobb er å hjelpe legene til å takle alle de dilemmaene de blir stilt overfor i den praktiske hverdagen sin. Leger trenger tillit. Vi skal ha en viss etisk standard.{ndash}Ble det lettere å jobbe med etikk i Norge etter Verdikommisjonen?{ndash}Egentlig ikke. Jeg følte heller at den ødela litt. Det ble litt tantete å drive med etikk.{ndash}Aftenposten kalte deg en tante Sofie?{ndash}Det var mitt eget forslag. Et av de korsene som ligger på deg når du driver med etikk, er at du må komme tuslende, som en Ludvig i Flåklypa, og lure på om det kanskje er litt farlig likevel. Man kan bli litt lei av den rollen. {ndash}Har du snudd noen gang i vanskelige spørsmål?{ndash}Ja, når det gjelder debatten om stamcelleforskning, om bruken av overtallige befruktede egg. Der har jeg tvilt meg fram til en mer liberal holdning. Først tenkte jeg at et liv er et liv, at å forske på en spire til et menneske er å gå over grensen. Men så er det jo dette at disse eggene blir kastet likevel og at de kan hjelpe mange.NITTIFEM PROSENT AV alle norske leger er medlem av den tradisjonsrike Legeforeningen. I motsetning til i de øvrige nordiske landene er Rådet for legeetikk sidestilt med sentralstyret i foreningen. Det betyr en større uavhengighet. {ndash}Vi slipper å være pudler for sentralstyret, sier Førde kontant. Dersom du mener at en lege har opptrådt uetisk i forhold til deg, kan du klage ham eller henne inn for rådet. Klager om feilbehandling, misvisende annonsering og seksuelle overgrep er de vanligste.{ndash}De fleste er redde for å få klagesaker mot seg og tar en reaksjon fra oss svært alvorlig. I de mest dramatiske tilfellene kan vi be om at legen blir ekskludert. {ndash}Christian Sandsdalen, legen som åpent sto fram og sa han hadde ytt aktiv dødshjelp til en svært syk pasient, ble ekskludert. Var det nødvendig?{ndash}Ja, det synes jeg. Sandsdalen brøt norsk lov og gjeldende etikkregler med vitende og vilje. Den saken var ikke så vanskelig, for jeg mener at loven vi har i dag, er den beste.{ndash}Kan du skjønne hvorfor han gjorde det?{ndash}Jeg skjønner at du av og til står overfor pasienter som du ønsker skal få dø. Jeg har opplevd det selv, med mine nærmeste. Men jeg synes ikke loven skal tillate at en lege tar et liv. Det pågår en debatt nå, om medisinsk sedering {ndash} som betyr at pasienten får så mye smertestillende at han sovner og ofte ikke våkner igjen. Vi har sagt at det skal være tillatt under livets siste dager.{ndash}Som aktiv dødshjelp, men mindre kontroversielt?{ndash}Legen fratar pasienten smertene, men lar vedkommende dø av sin grunnsykdom. Noen mener dette er hykleri, men det mener ikke jeg.REIDUN FØRDE og de to brødrene hennes opplevde at begge foreldrene hadde lange og smertefulle sykeleier før de døde. Reidun kjempet en innbitt kamp for å få faren til et sykehjem i Oslo, der barna kunne være mer sammen med ham. Den kampen tapte hun.{ndash}Både han og vi ønsket at han skulle få dø. Han lå et helt år uten noen glede av livet. I ettertid ser jeg likevel at det var godt for oss at vi ikke fikk gjort mer for å avslutte livet hans på en god måte.Da det ikke lyktes henne å få flyttet faren, vurderte Reidun Førde å slutte i jobben sin og pleie faren hjemme hos seg selv.{ndash}Det der var nok en kvinnfolkgreie. Jeg hadde en snill mann og gode materielle kår og mente jeg kunne klare det. Men brødrene mine satte foten ned.{ndash}Det var kanskje lurt?{ndash}Nei, jeg angrer på det i ettertid. Jeg skulle gjort det, for han var så ensom. Å ha stått ved mor mens hun hadde så mye smerte, gjorde noe med meg, og med oss tre som søsken. Vi har delt en fortvilelse, holdt ut noe som egentlig var uutholdelig. Vi sto løpet ut sammen. Men jeg har hatt mareritt om det etterpå.{ndash}Har det gjort deg redd for å bli syk selv?{ndash}Nei, egentlig ikke. Jeg har sett mange dø, og stort sett ser det lite farlig ut. Det er som når du kommer inn i verden {ndash} du får litt hjelp.AVHENGIGHET ER DET moderne menneskes største mareritt. Vi orker ikke tanken på å trenge noen.{ndash}Vi er så opptatt av det individuelle, av hvordan vi framstår i verden {ndash} mer enn hvordan vi framstår overfor andre mennesker. Avhengighet er negativt. Vi er jo så sårbare alle sammen at vi ikke orker å tenke på det. {ndash}Hva er det vi mangler, egentlig?{ndash}Mening, først og fremst, og tilhørighet i tilværelsen. Kroppene våre er blitt utstillingsobjekter. Vi lar ikke engang livet vises på dem. hege.duckert@dagbladet.no