Liv laga ved Tinget

På Café Christiania får du litt av hvert på både vegger og fat.

– MED DENNE STORE rotunden og alle vinduene må Café Christiania i utgangspunktet være ett av Oslos fineste restaurantlokaler. Men jeg kan dy meg for all veggpryden her, sa Robinson og nikket mot den overdådige samlingen av yrkesremedier og reklameplakater fra en nær, men likevel svunnen fortid.

– Ikke helt enig med det siste, parerte Fredag.

– Jeg synes lokalet kler birollen som museum, selv om anti-minimalismen kan bli litt voldsom. Krimskramset har sin sjarm, synes jeg, smak og behag og så videre. Hva vil du spise?

– Noe med vår i seg, sa Robinson.

– Kyllingfilet fra Vestfold med aspargesrisotto, for eksempel. Og caprese til forrett. Tomat og mozzarella med en god dressing er vår så det holder.

– Kalveentrecôte med vårens grønnsaker til meg, sa Fredag.

– Og rødvin, gjerne den Allesverloren-varianten de opererer med. Vinkartet her er forresten stort, du kan få mye bra i glasset for mellom fire og seks hundre kroner.

FREDAGS FORRETT, kalt «Litt av hvert», kom som en tallerken med serranoskinke, talleggio-ost og aioli. Synet av tallerkenen gjorde inntrykk.

– Mye mat, nesten rart at de serverer en så kraftig ost som forrett, kommenterte Robinson, som beskrev sin caprese som «litt skuffende, tomaten er i bløteste laget.»

– Den var ganske mettende ja, innrømmet Fredag, – En forrett på grensen til smårett, spør du meg. Hvis hovedretten er like kraftig, kan dette bli tungt å bære.

Bekymringen var overflødig. Kalveentrecôten viste seg å være en fettfri filet, og sammen med grønne bønner og sukkererter smakte den fortreffelig i selskap med røstipotet og en kraftig, mørk sjysaus.

– Kyllingen var usedvanlig saftig, men risottoen kunne vært litt mer flytende. Likevel får den godkjent, avgjorde Robinson om sin hovedrett. – Og jeg er ikke mettere enn at dette lakker mot dessert.

CAFÉ CHRISTIANIAS dessertkart spesifiserer at crème bruléen serveres kald. Dette er ikke så vanlig, og den alltid crème brulée-nyfikne Fredag nølte ikke. Mens Robinson koste seg med en utmerket sjokoladefondant, ble fordeler og bakdeler ved ulike crème brulée-temperaturer vurdert, og utfallet ble «god kald, men enda bedre lun».

– Ikke galt, dette, konkluderte Fredag da bare regninga gjensto.

– Med dette lekre lokalet og et serveringstilbud som i tillegg til à la carte-meny spenner fra «dagens to-retter», lunsjretter og smørbrød til «afternoon tea» med kanapeer og scones med syltetøy og krem på oppsatser i beste London-stil, burde alt ligge til rette for en plass i toppsjiktet av restaurantlista i Oslo.

– Men dit er det nok et stykke igjen, overtok Robinson.

– Det er nok kombinasjonen av forholdsvis moderate priser, habilt, men ikke oppsiktsvekkende kjøkken og et spesielt interiør som skal sikre Café Christianias eksistens i denne byen der spisesteder kommer og går som aldri før. Og for ikke å glemme hyggelige og uhøytidelige servitører, jeg har følt meg bra tatt vare på her. Enig?

– Enig, sa Fredag. – Og som museumsrestaurant betraktet, er Café Christiania i alle fall helt på topp.

robinson&fredag@dagbladet.no

SENTRALT: Café Christiania ligger vis-a-vis Stortinget.
NESTEN-MUSEUM: Spisestedet har en overdådig samling av yrkesremedier og reklameplakater fra en nær, men likevel svunnen fortid.