Livet blant stjernene

Guri Solberg (28) kan takke et røket korsbånd for at ikke idretten tok henne. I kveld deler hun scene med Robbie Williams.

GURI SOLBERG, den munnrappe jenta fra «Absolutt underholdning» på TV2, har hatt gode dager den siste tida. For en som liker å sitte i frisørstolen i timevis, å bli pusset og flikket på av sminkører og dullet med av stylister, er en storsatsing som et direktesendt tv-show med et potensielt publikum på flere millioner en gave fra himmelen. I kveld braker det løs med Nordic Music Awards - direkte fra Oslo Spektrum. Og i midt i alt glitteret, ved siden av glamorøse superstjerner som Robbie, Tina og Kylie, står vossejenta med det ikke like glamorøse navnet. - Dette er en ren kommersiell musikkpris, et alternativ til undergrunnsprisen Alarm og den tradisjonelle og politisk korrekte Spellemannprisen. Jeg skal lede showet sammen med en dansk og en svensk programleder, som begge har mer erfaring med sånt enn meg. Utfordringen ligger først og fremst i å holde roen når 8000 mennesker hyler mot scenen, sier Solberg.- Og etterpå blir det stjernenachspiel?- Jeg er veldig spent på hvordan det blir. Om det blir noen skandaler, om stjernene virkelig kommer, eller om det bare blir meg og noen sponsorer som henger i baren. Jeg har ikke vært på så mange slike fester der det først og fremst handler om å se og bli sett. Jeg blir litt stresset av sånt. Da foretrekker jeg å henge med folk jeg kjenner godt.- Du er med andre ikke en av Ari og Märthas «dalmatinere»?- Definitivt ikke. Men jeg så bildene i Se og Hør. Det var egentlig nok. GURI SOLBERG BLE født i Oslo, men regner seg som vaskeekte vossajente. Da hun var sju, bestemte foreldrene seg for å flytte på landet. Turen gikk til det idylliske stoppet på Bergensbanen, blant annet kjent for suverene idrettsutøvere, vakker natur - og en dialekt som øyeblikkelig vekker assosiasjoner til dravle og smalahove. - De første vennene mine på Voss slo fort om til østlandsk når vi lekte sammen. Det var Barne-tv-språket, og det var kult. Det der er egentlig en sak for Mållaget, Gregoriusdotter og den gjengen der, sier Solberg, som i dag - som alltid - snakker kav østlandsk. Solberg skilte seg ut på flere måter. At hennes far var aktiv på det ytterste venstre, gikk heller ikke upåaktet hen i den lille vestlandsbygda. - Det er mange ting man er flau over som liten som man blir stolt over når man blir voksen. At pappa sto på Vossevangen og solgte Klassekampen, var ganske ille. Men at han holder på fremdeles, at han gidder å kjempe for et parti som går i motvind hele tida, synes jeg er flott. Selv om jeg er uenig med ham i noen saker.- Det sies at du var et stort talent på fotballbanen?Solberg rynker på nesa.- Hyggelig sagt, men ikke helt sant. Jeg var ei typisk sportsjente. Men jeg hadde også venner som ikke drev med sport. Da korsbåndet røk i 18-årsalderen, ble det mer musikk og øl, og det var egentlig helt greit. ETTER ENDT JOURNALISTUTDANNING gikk turen til Petre i Trondheim og videre til NRK TV i Oslo.- Hvordan var overgangen fra kulturinstitusjonen på Marienlyst til TV2?- Jeg gikk fra det veldig seriøse til det veldig tabloide. Fra Kulturavdelingens «Stereo» til «Absolutt underholdning». Det var en... Solberg leter etter det rette ordet.- ...en befrielse. Det var vanskelig i NRK å lage et program hvor vi faktisk tok opp ting som i NRK-tradisjonen ikke ble ansett som nyhetsstoff. I TV2 kaller vi en spade for en spade. Vi lager hardcore news av saker NRK ikke orker å ta i. - Det sies du er veldig glad i sladder?- Når noen sier de har en virkelig god sladderhistorie å fortelle, blir jeg nysgjerrig. Kaffekjerring-sladderdama i meg synes sånt er veldig morsomt - i noen minutter. Men jeg har ikke lyst å leve av det.- Noen påstår at det er nettopp det dere gjør i «Absolutt underholdning»?- Ja, og jeg er opptatt av å si at vi ikke gjør det. Vi bringer nyheter om kjendiser og er opptatt av det de faktisk jobber med. Hvis det er ubekreftede nyheter, er vi forsiktige.Solberg tenker seg om.- Vi har sikkert hatt noen sånne «Britney Spears skal ikke ha giftet seg likevel»-nyheter, hentet fra en eller annen amerikansk avis. Det kan nok karakteriseres som sladder. Men de nære norske kjendisene er vi forsiktige med. De som er så nære at de... eh...- At de kan forsvare seg?- Nei, huffameg. Det høres helt forferdelig ut. Men i likhet med all norsk presse har vi nok litt lavere terskel når det gjelder internasjonale stjerner. De er så store stjerner at litt sånt må de tåle, liksom. SOLBERG HAR SELV vært gjenstand for oppmerksomhet fra bransjen hun tilhører. - Når det gjelder Se og Hør og Her og Nå, stiller jeg opp på grunn av jobben min. Men det var ikke like hyggelig å bli fotografert sammen med kjæresten min på Norwegian Wood-festivalen. Da sto de der med telelinse. Det er jo bare et bitte lite bilde som kommer på trykk, men de kunne godt spurt først. Da mister en noe av lysten til å være hyggelig mot dem. Jeg er for øvrig blitt tilbudt penger for å stille opp med kjæresten min. Journalisten ville at det skulle forbli mellom oss, men det driter jeg i. Han sa at han visste at jeg som fast ansatt i nyhetsavdelingen ikke hadde lov til å ta imot penger, men det skulle han ordne ved å sette pengene direkte inn på kontoen til kjæresten min. - Er du alene om å få slike tilbud?- Nei, det tror jeg er ganske vanlig. Sjekkheftejournalistikk er å selge sin egen troverdighet. «OPPGJØR MED KJENDISJAGET». I april i år ble Guri Solberg invitert til å tale til borgerlige konfirmanter i Grieghallen i Bergen. Dagen etter preget Solberg førstesida på Bergensavisen. - «- Kjendisjaget er farlig, sier TV2-Guri.» Jo, det var en herlig førsteside. Det var bare én av de tingene jeg snakket om. Jeg tenkte at når jeg først hadde sjansen til å snakke til så mange fjortiser på én gang, ville jeg sin noe til dem som de kanskje ville høre på. Det er mange som drømmer om å bli kjent, hvordan det skjer synes ofte underordnet. Poenget mitt var at det er viktig å skaffe seg en selvtillit og en trygghet som ikke er basert på andres bekreftelse. Når man er fjorten, er man alltid bedre enn man tror. - Er det forskjell på kjønnene i dette tilfellet?- Jeg tror jenter er mye strengere mot seg sjøl. Mer selvkritiske enn gutta. Og det kan se ut som det henger igjen når man blir voksen. Se bare på antall kvinnelige sjefer. - Og du, har du lært mye av gutta?- Når det gjelder jobben i kveld, tenker jeg at dette er noe jeg skal få til. At det er noe jeg skal fikse. Men de tingene jeg sa til fjortisene, må jeg fremdeles si til meg sjøl ganske ofte: å ikke kaste bort energi på detaljer. Solberg stryker luggen, for anledningen farget i flere nyanser av blondt, bort fra panna. - Jenter må rett og slett bli flinkere til å si «drit i det». eirik.alver@dagbladet.no