Livet etter Anna

Anna Lindhs ektemann Bo Holmberg (60) snakker fortsatt med kona si hver dag.

VED LUNSJTIDER 10. SEPTEMBER satt landshövding Bo Holmberg (60) på sitt kontor i Nyköping i Sörmlands län, en times kjøretur sør for Stockholm. Gjennom vinduet kunne han se sin hustru, utenriksminister Anna Lindh, passere over torget for å rekke toget til Stockholm. Vanligvis tok hun toget tidlig om morgenen, men denne formiddagen hadde hun vært hjemme for å forberede seg til TV-debatten hun skulle delta i om kvelden. - Hun gikk over torget med sine raske, energiske skritt og spiste på en frukt. Jeg så på bevegelsene hennes at hun var glad, fortalte Holmberg i sitt første intervju etter at hun ble myrdet. Samme ettermiddag, en gang mellom klokka 16 og 16.30, satt landshövding Holmberg hos frisøren og ble klippet. Plutselig ringte det i mobiltelefonen hans. Det var Anna Lindhs venninne, Eva Franchell. Hun fortalte at Anna Lindh var stukket med kniv på varehuset NK i Stockholm. EN GRÅ FORMIDDAG i desember, tre måneder etter dagen som for all framtid forandret hans og hans to sønners liv, sitter vi sammen med Bo Holmberg, Bosse blant venner, på hans romslige kontor. Han er kortvokst og litt rund, med markant gråstenk i tinningene og et våkent blikk. Røsten er mørk og klangfull der den stiger fire meter opp mot taket i det enorme arbeidsrommet. Han byr på kaffe og rundstykker i sofagruppa foran peisen av marmor. Gjennom de fire høye vinduene er det fri utsikt til torget der Holmberg sist så sin kone i live. Han forteller at etter at han hadde fått telefonbeskjeden om hva som hadde hendt på NK, hadde hans første tanke vært at det forhåpentligvis ikke var så farlig. Så han lot frisøren gjøre seg ferdig. Anna hadde dessuten sagt til sin venninne at hun måtte be Bosse ta seg av barna og ikke dra til sykehuset. Han gjorde som han ble bedt om, dro hjem til deres to sønner, David (13) og Filip (9), og fortalte hva som hadde hendt. OMTRENT FIRE TIMER SEINERE fikk han en ny telefon fra Stockholm. Denne gang fra Karolinska sjukhuset, med beskjed om at Anna Lindhs tilstand var alvorlig. Oppskaket og redd ble han kjørt i en sivil politibil direkte til akuttmottaket. Han brøt sammen da han kom til sykehuset og fikk klart for seg hvor alvorlig skadet hans kone var. Med seg til sykehuset hadde han et brev som sønnene hadde skrevet til mamma. Hun fikk aldri lese det. Klokka 05.29 torsdag 11. september døde Anna Lindh av skadene etter knivstikkene. Han husker ikke hva han sa til sønnene sine før han dro denne dagen. - Jeg kan ikke redegjøre klart for hva som ble sagt og gjort de dagene. De er som i en tåke, et virvar, sier han. - Når kom du til deg selv igjen? - Det har jeg vel ikke gjort ennå, sier han stille. - Men jeg har lest et sted at du etter den forferdelige natta på sykehuset på sett og vis fikk nye krefter i bilen tilbake til Nyköping? - Det stemmer. Jeg hadde vært totalt utslått, men jeg klarte å reise meg. Jeg kjente at jeg fikk tilbake taleevnen. At jeg kunne fungere slik at jeg kunne snakke med guttene mine. Han merker at kreftene gradvis er på vei tilbake. - Bare for 14 dager siden syntes jeg at jeg var kommet mer til hektene. Nå begynner jeg å kjenne igjen meg selv mer og kjenner lukter ute i naturen. VARMEN HAR BØLGET mot Bo Holmberg og hans sønner. Fra Kofi Annan og fra barnehagebarn. De har fått kosedyr og mengder av blomster, folk har skrevet dikt til dem. 318 959 lesere sendte kondolanser via Aftonbladets nettavis. Den svenske ishockeystjernen Mats Sundin skrev noen ord på to av spillertrøyene sine og sendte dem til sønnene. Den greske utenriksministeren Georgios Papandreou, som var sammen med Anna Lindh på et valgmøte i Stockholm sentrum dagen før hun ble drept, har invitert Bo Holmberg og sønnene til OL i Athen til sommeren. Det gleder de seg til. Alle tre følger med stor entusiasme svensk idretts sterke frammarsj, ikke minst innen friidrett. Sønnene er aktive både innen fotball og friidrett. Han var bandyspiller på nasjonalt elitenivå i sin ungdom. Bo Holmberg var i Stockholm og så på alle blomstene folk hadde lagt ned for å ære Anna Lindh, foran NK, foran utenriksdepartementet og i regjeringskvartalet Rosenbad. Han har også vært oppe på stedet hvor Anna Lindh fikk de dødelige knivstikkene, på plan 1 inne i NK, hvor det i ukene etter drapet var satt opp levende lys, blomster og et portrett av Anna Lindh. - Vi har møtt mye varme fra alle verdens hjørner. Både mine sønner og jeg har fått all den støtte og hjelp man kan få, det er ikke problemet. Men sorgen må man bære selv. Den kan man ikke legge på noen annen. Den må også barna bære. Den kan de ikke legge over på sine kompiser, sier Holmberg. HAN SIER SØNNENE KLARER situasjonen «forholdsvis bra». Selv har han lagt om hele sitt arbeidsprogram denne høsten for at han skal kunne være hos sønnene hele tida. Steller i stand frokost, sender dem på skolen og sørger for å være hjemme igjen ikke så lenge etter at de er tilbake fra skolen. - Nå er jeg både mamma og pappa, sier han. Forleden helg var sønnene og han i London. De var sammen med gode venner, så Arsenal spille mot Fulham, besøkte madame Tussauds vokskabinett og kjøpte litt klær. Han har tidligere fortalt at han hver kveld tenner et lys ved bildet av Anna og prater med henne om hvordan dagen har vært, om arbeidet, og om sønnene og hvordan det går med dem. - Gjør du det fortsatt? - Det kan du godt si at jeg gjør, og ikke bare om kveldene. Til og med når jeg gikk og handlet i London snakket jeg med Anna om hva hun syntes om dette og hint. Og hun svarte, ler han og legger til: - Jeg er ikke religiøs, men dette er en måte å håndtere sorgen på. For Anna finnes så levende inni meg. Hun er død, men for meg lever hun, og for barna lever hun. Sønnen David har uttrykt det slik: - Mamma lever i oss, for vi har hennes blod, hennes farger og hennes oppdragelse. - Iblant prater vi i presens hjemme, som om hun er der blant oss, sier Bo Holmberg. BO HOLMBERG ER NORRLÄNNING, og vokste opp i Ådalen, området som ikke minst gjennom Bo Widerbergs filmepos «Ådalen», er viden kjent for den bitreste og blodigste arbeidskonflikten i svensk arbeiderbevegelses historie. Men det var først da han flyttet til Stockholm for å studere til sosionom ved Socialhögskolan at han våknet politisk. Han ble aktiv i Vietnambevegelsen og var med på å arrangere en av de aller første Vietnam-demonstrasjonene allerede i 1964. Den politiske karrieren skjøt fart innen kommune- og fylkespolitikken da han etter studietida flyttet tilbake til Härnösand i Västernorrland. 34 år gammel ble han fylkesrådmann, og i 1982 ble han, i en alder av 39 år, kalt til Olof Palmes regjering som civilminister, tilsvarende en norsk kommunalminister. Da Palme ble myrdet og Ingvar Carlsson tok over som statsminister, ble Holmberg med videre på sin taburett fram til 1988. Da gikk han ut av regjeringen og satt i Riksdagen fram til han ble landshövding i Sörmlands län i 1996 og tok plass i «Residenset», som landshøvdingens administrasjonsbygning i Nyköping heter. Kjell Magne Bondeviks kontor blir nærmest som et bøttekott i forhold til Bo Holmbergs arbeidsrom i annen etasje. I det nesten 60 kvadratmeter store rommet svever malte engler i skyene over to slott på den ene endeveggen. På peishetta går et maleri av hertug Carl av Sörmland, som var en av Gustav Vasas sønner, helt opp til taket. Langveggen på begge sider av marmorpeisen er dekket av landskapsmalerier fra 1700-tallet, tilsynelatende malt rett på tapetet. Staselige greier for innehaveren av en stilling som i Norge korresponderer med fylkesmann. DET VAR GJENNOM POLITIKKEN Holmberg og Anna Lindh traff hverandre. Kjærlighetsforholdet som oppsto mellom dem, vakte stor oppsikt. Statsråden Bo Holmberg var gift og hadde tre barn, og riksdagskvinnen Anna Lindh var 14 år yngre. Holmberg har ikke lyst til å snakke om den tida. Privatlivet vil han helst ikke slippe oss inn i. - Jag gillar inte det där, sier han. - Jeg har lest at dere måtte møtes i hemmelighet hos venner i Helsingfors? - Nei, da var det allerede kjent at vi var sammen. Da forholdet ble offentlig kjent, ble det et voldsomt mediepress fra kveldsaviser og ukeblad. De satt i trappeoppganger og hang i trær. Det var forferdelig. Det var første gang jeg opplevde mediene fra den sida. De var totalt hensynsløse. Da flyktet vi til en god venn i Finland som hadde en sommarstuga utenfor Ekenes. Seinere, etter at de hadde flyttet sammen, ble Holmberg utsatt for et nytt kraftig mediekjør. «Holmberg-saken» rullet i svenske medier i månedsvis. Han ble anklaget for å være grisk og grådig og forsøke å tjene penger på å bo to steder, både i leiligheten i Stockholm og i huset sitt i Härnösand. Da kjempet Anna Lindh for sin samboers ære. Hun skrev brev med nøyaktig oppstilling av hva en dobbel husholdning koster, om når han var på det ene stedet og når han var på det andre, og la brevet i postkassene til alle naboene deres i Stockholm. ANNA LINDHS KARRIERE BEGYNTE å stige for alvor da Holmbergs politiske karriere var på hell. I 1994 ble hun miljøminister i Ingvar Carlssons regjering. Samme året ble den yngste sønnen Filip født. Et allerede tett politisk program ble enda mer hektisk. Den ene var statsråd, den andre riksdagsmann - seinere landshövding. De var småbarnsforeldre, og vennekjære. Det ble et tidvis turbulent liv med reisefravær, seine møter og lange dager, fulle avtalebøker og nitid langtidsplanlegging. Men også med glade stunder og en og annen helg med det gode liv. Ved kjøkkenbordet diskuterte de politikk. De siste ukene de fikk sammen, var preget av striden om svensk medlemskap i EUs økonomiske og monetære union, EMU, som splittet det svenske regjeringspartiet. De snakket om framtida og hva som ville skje med Sverige hvis flertallet sa nei til euroen. De syntes det ble for mye snakk om kroner og øre, og for lite visjoner. «Kom vi til denne jord for å holde budsjettene, eller for å få et godt liv,» spurte de hverandre. - Særlig Anna hadde en evne til å kombinere den lille familieverden med den store politiske verden. For meg har det vært mer som en teori at den store og den lille verden må kunne gå i hop, men for henne var det ett, og det har jeg forstått mer nå, sier han. TYDELIG ENGASJERT DRAR HAN et resonnement jeg oppfatter som hans og Anna Lindhs felles politiske manifest: en visjon om en ny svensk modell - innenfor rammen av EU. En modell der barna og det gode liv blir rettesnor, og der demokratiet blir tilført ny styrke. - Da trenger vi også et nytt verdigrunnlag og et etisk kompass. Det har vi ikke helt i dag. Det er for mye grådighet, økonomisme og kortsiktighet og for lite demokrati. En gang da demokratiet ble innført, var det farlig fordi det skulle gi alle stemmerett. Det var farlig fordi det skulle bygge velferdsstaten. Hvem synes at demokratiet er farlig i dag? Demokratiet må bli farlig igjen, i den betydning at det utfordrer grådighet og økonomisme og gir folket makten tilbake. Jeg tror vi må ha mer folkemakt. Dette snakket Anna og jeg mye om, å bygge ei framtid for et godt liv og for fred. - Ja ja, det ble kanskje vel mye dette, legger han til - nærmest unnskyldende. Han bekrefter at Anna Lindh etter hvert ble seg bevisst at en bred opinion innen partiet ville hun skulle gjøre seg klar til å ta over etter Göran Persson. Han forteller at hun hadde sagt seg villig til å ta på seg den utfordringen. ANNA LINDH HADDE IKKE politibeskyttelse da hun gikk til kjøpesenteret NK. Men Holmberg sier han ikke er bitter over det i dag. - Nei, ikke bitter, men jeg synes hun skulle hatt det. Anna sa aldri noen gang nei til å ha livvakt. Vi hadde kvinnelige livvakter fra tid til annen når vi var ute og reiste. Vi handlet sammen med dem og hadde det gøy sammen. Jeg vil ikke si det var slitsomt å ha dem rundt seg. Det er ingen innskrenkning av demokratiet å ha beskyttelse. Man styrker demokratiet ved at de mennesker som blir valgt, får overleve. - Nå pågår det en utredning om dette, så får vi se hva som skjer. HAN OG SØNNENE SNAKKER ALDRI om den 26-årige mannen som sitter fengslet, siktet for drapet på Anna Lindh. - Tenker du på ham? - Nei. Ikke som jeg vil kommentere. - Var du på noe tidspunkt engstelig for at etterforskningen kunne kjøre seg fast og blitt reprise på Palme-saken? - Ja, det er klart. Jeg var bekymret både på vegne av min familie, svensk politi og det svenske samfunnet. En reprise på Palme-saken ville vært en stor ulykke for Sverige. - Tenker du på rettssaken i januar? - Ja. - Hva skal du gjøre da? - Jeg vet ikke. - Men først er det jul. Hvordan skal dere feire den? Pause. Et lite smil og et blikk skrått ned i golvet: - Det får jeg vel skrive på kontoen Privat.

    erling.ramnefjell@dagbladet.no

<HLF>Kjernefamilie:</HLF> Anna Lindh og ektemannen Bo Holmberg med sønnene Filip og Daniel i 1994.
<HLF></HLF> Anna Lindh og ektemannen Bo Holmgren fotografert under en gallamiddag i 1998.
<HLF>10. september i år:</HLF> Bo Holmberg ankommer akutten på Karolinska i Stockholm, der kona Anna ligger dødelig skadd.
<HLF>Revet bort:</HLF> Sveriges utenriksminister Anna Lindh ble bare 46 år. Under en handletur i Stockholm sentrum med ei venninne ble hun knivstukket den 10. september i år. Noen timer seinere døde hun på sykehuset. Alle foto: Scanpix
<HLF>På Nobel-banketten:</HLF> Lindh og Holmberg danser i festantrekk i desember i fjor.
<HLF>Sverige sørget:</HLF> Sveriges statsminister talte under Anna Lindhs begravelse.