Livet i striper

Kunstner, humorist og vellykket forretningsmann. Alt dette er dekkende for Frode Øverli (34), som endelig opplever at bankfunksjonærer både åpner døra og smiler til ham i banken.

- NEI. JEG RESPEKTERER OG LIKER KVINNER. Og jeg er ikke homofob. Jeg er en helt vanlig, normal fyr, sier Frode Øverli. Han lyver. Han ser kanskje ganske ordinær ut {ndash} mørk, kjekk og med en jevn tanngard han flasher ofte. Han kjører fornuftig bil, en sånn med barneseter og god plass til golden retriever i bagasjerommet. Men la deg ikke lure. Frode Øverli ser kanskje ut som den kjernesunne naboen, den streite kollegaen eller den ordinære småbarnspappaen, men inni hodet hans bor det et helt kobbel av mer eller mindre vanvittige vesener.Nei, Øverli er ikke schizofren, han er serieskaper og mannen bak en av julas store suksesser mellom to permer. For i år får Ullmann, Seierstad og Staalesen uventet selskap på toppen av bestselgerlistene. Tegneserieboka «Pondus - Andre omgang», som inneholder striper fra blant annet Dagbladet, er nå trykt i imponerende 33 000 eksemplarer.{ndash}Det er en god følelse å vite at man blir lest og likt, sier han, nesten litt brydd. En liten hjelp til deg som ikke har vært innom tegneseriestripene de siste åra: Hovedpersonen Pondus er bussjåfør, som hater jobben sin, men elsker fotballaget Liverpool. Pondus har to barn og er gift med Beate. Kompisen Jokke deler tittelfigurens bunnløse kjærlighet til fotball. Han er singel, men driver med risikosporten sjekking. Fotballidiotien, Jokkes uhyrlige damer og guttas angst for fysisk nærhet med andre menn {ndash} alle andre steder enn på fotballbanen eller -tribunen {ndash} er gjennomgangstema i serien. ØVERLI TAR IMOT Magasinet hjemme på Sotra, ei lang, smal øy i havgapet vest for Bergen. Øverlis hus har ikke havutsikt, det ligger innerst i et hjørne av et byggefelt. Inn døra og opp trappa, og vi er i det aller helligste {ndash} loftstua. Dette er stedet hvor anmelderne mener det skapes humor og vidd til terningkast seks, praktisk talt hver eneste dag.{ndash}Hvor mye har du tjent på Pondus?Øverli vrir på seg. {ndash}Jeg aner ikke hvor mye jeg har tjent totalt, men i fjor hadde jeg en inntekt på et par millioner. {ndash}Det er vel hyggelig?{ndash}Bevares. Og det er blitt ganske hyggelig å gå i banken. De slipper meg faktisk inn nå, og de smiler til meg. Det er nye takter fra den kanten, sier han.Påstanden om bergenseren som et individ med volumknappen konstant på MAX og akutt orddiaré må for en gangs skyld kjennes død og maktesløs. Øverli skryter ikke, han er snarere en realist som leser kontoutskriftene sine. Og ifølge folk som kjenner ham godt, er han snill som et lam. Men hvor snill er egentlig en mann som framstiller kvinner som uhyrer på to bein, som likestiller tannleger med torturister, og som anser bilmekanikere som Satans representanter på jorda? Øverli blotter tanngarden igjen.{ndash}Jeg innbiller meg at de er tvers igjennom onde. I hvert fall til det motsatte er bevist. Bilmekanikeren har all makt, han kan si hva som helst til meg og forlange hvilken pris han vil. Ulyden i vifta, som skyldes et gammelt løv som har satt seg fast, blir med ett til problemer med vannpumpa, «fenderbjelkene» og «golapoppene» {ndash} og koster mange, mange penger å reparere. Foran en av dem blir jeg et hjelpeløst og livredd lite barn. Dette er min måte å ta igjen på. LESERNE ELSKER HANS MÅTE å gjøre ting på. Pondus har eget blad i Sverige og Norge, og daglige striper finnes i flere av de største avisene i Skandinavia. Hvem er kjerneleseren? {ndash}Jeg lager serien ut fra mitt eget ståsted. Jeg tror kjerneleseren er en mann på omtrent samme alder som meg. {ndash}Hvem er du, Jokke eller Pondus?{ndash}Figurene har ingen levende rollemodeller. Jeg har riktignok en kompis som likner veldig på Jokke. Det tror jeg forresten veldig mange har. Men jeg har nok mer felles med Pondus. Fotball, musikk og unger. Et blikk rundt i loftstua {ndash} som minner mer om et gutterom enn et arbeidsrom {ndash} bekrefter slektskapet. På veggen henger to AC/DC picture discs, en etterlevning fra den gang det het LP-plater og slike med bilder på vinylen var store greier. Og der {ndash} saft suse! Hvor nær kan en Liverpool-supporter komme himmelen? For der, i skråtaket, henger to signerte Liverpool-trøyer. Signert av alle spillerne på drømmelaget. Alle!{ndash}Jeg sendte noen tegninger til Vegard Heggem, som er Pondus-fan, og fikk disse tilbake som takk. Hvor mye de er verd? De har stor affeksjonsverdi for meg, men kanskje jeg kunne fått noen slanter for dem på fotballpuben klokka tre ei lørdagsnatt? Å dekorere på denne måten hadde antakeligvis ikke vært mulig hvis jeg fremdeles var gift, sier han.{ndash}DU TRIVES MED Å VÆRE SINGEL?{ndash}Forbausende godt. Jeg har vært i faste forhold siden jeg var 20, hele mitt voksne liv. Det er ganske befriende at jeg nå langt på vei kan disponere tida som jeg vil. Jeg har veldig god kontakt med min eks, og vi hjelper hverandre hele tida. Men...Øverli stopper opp et øyeblikk. {ndash}Det er kanskje drøyt å si, men jeg tror faktisk mange har godt av å skille seg. I enkelte tilfeller er et brudd sunt. {ndash}Men du har selv tre barn, det var vel ikke noen lykkelig skilsmisse?{ndash}Nei. Når det er unger inne i bildet finnes neppe noe slikt som en lykkelig skilsmisse. Det vil alltid være vondt og vanskelig. Cathrine, Petter og Maren, på henholdsvis sju, fem og fire, bor hos sin mor på Askøy. Øverli prioriterer barna høyt, er sammen med dem så ofte han kan. Han kjøpte et såpass stort hus etter bruddet for to år siden fordi barna også skulle ha en fast base hos ham. {ndash}Men når du er alene, blir det ensomt?{ndash}I begynnelsen fikk jeg nesten panikk. Sånn «Hva gjør jeg her, helt alene i et stort hus?». Men en venner seg til det, og lærer seg å trives i eget selskap. Faren ved å være alene er at man lett kan bli sær og egosentrisk. Det har ikke skjedd ennå. Men jeg har vent meg til å jobbe når jeg føler for det, og å sjøl bestemme når jeg skal stå opp, når jeg skal kle på meg {ndash} eller om jeg skal ta på meg klær i det hele tatt. {ndash}Pondus synes å ha funnet en kvinne som aksepterer ham på alle vis. Øverli nikker. {ndash}I mine øyne er Beate den ideelle kvinne. Hun er tolerant overfor sin manns galskap, og aksepterer den, selv om det går henne på nervene. Beate er en type kvinne jeg håper finnes der ute et sted.FRODE ØVERLI VOKSTE OPP i drabantbyen Loddefjord i utkanten av Bergen. Den gang et beryktet og belastet område. {ndash}Jo, det var nok litt sånn Texas i Loddeford den gangen. Mange mennesker stuet sammen på liten plass. Vi var vitne til at folk døde av overdoser og falt ut fra tiende etasje i en eller annen tilstand. Likevel husker jeg oppveksten som rimelig harmonisk. Jeg hadde hele tida kompisene mine, brødrene mine {ndash} og min mor. Øverlis foreldre skilte lag tidlig, barna ble boende hos mor.{ndash}Det var helt sikkert mye tøffere enn jeg kan tenke meg. Ja, først de siste åra har det virkelig gått opp for meg hva hun egentlig gjorde for oss. Og det er jeg sinnssykt takknemlig for. Det er nok mye på grunn av henne det er gått så bra med oss.{ndash}Var du skoleflink?{ndash}På barneskolen var jeg veldig aktiv i timene {ndash} det sto i hvert fall det i meldingene jeg fikk med meg hjem. På ungdomsskolen var jeg rene skolelyset. Jeg husker en gang det ringte ut til friminutt: «Frode, du kan få lov til å gå ut. Alle dere andre blir igjen her,» sa læreren. På videregående var jeg grundig lei. Skjønte ikke vitsen med alle de fagene, når alt jeg ville var å tegne. Hele oppveksten sto det mellom tre yrkesvalg: fotballproff, serietegner eller gymlærer. Alle tre var måter å lure systemet på, å få betalt med noe man likevel gjorde for egen glede. Jeg solgte noen striper til seriebladet Konk for 800 kroner stykket. Ikke mye, men det ga meg et håp om at det kanskje gikk an å leve av dette.{ndash}Hvor mye får du pr. stripe nå?{ndash}Jeg forsøkte å regne det ut, og kom til at med alle de stedene de trykkes, tjener jeg omtrent ti tusen på hver. PÅ TEGNEBRETTET ER DET TAPET fast et hvitt ark. Ei blank flate som skriker etter å bli fylt med streker. Øverli tegner nye striper til alle avisdager, bortsett fra en måned om sommeren. En ting er å lage en stripe hver dag, noe helt annet er å lage en god stripe hver dag. Hvor henter han ideene? {ndash}Jeg noterer, sier han kort.I likhet med Pondus er Øverli glad i å gå på pub. Han går for å være en sosial fyr, men er også kjent for å plutselig droppe ut. Øverli er på jobb hele døgnet, og når ideer kommer, må de fanges før de forsvinner. Men som regel unnfanges de til dels geniale ideene hjemme i loftstua.{ndash}Jeg tar utgangspunkt i hva som helst. For eksempel været, hvordan det vil påvirke en av figurene, sier han, og ser ut vinduet hvor sluddklysene treffer bakken med små plask. {ndash}Så spinner jeg videre. Pondus skal spille fotballkamp, det er drittvær, så han knekker leggene på en motspiller slik at han får rødt kort og kan dra hjem. Vinter {ndash} drittvær {ndash} fotballkamp {ndash} Pondus vil hjem. Ut fra dette begynner jeg å lage skisser. Og fordele det over fire ruter. Det blir mye kill your darlings, i et slikt format kan man bare fortelle det aller nødvendigste. Sjøl setter jeg pris på at det er litt innhold i en stripe. I motsetning til mange amerikanske serier, som Billy og Hårek. I dag er de slett håndverk på alle plan. Trist at slike serier kan gå i to tusen aviser rundt i hele verden. Hadde norske tegnere levert det samme, lover jeg deg at de aldri ville kommet på trykk. TIRSDAG 7. JANUAR 1997 var ikke den typiske vinterdagen i Bergen. I stedet for klissvåt snø eller surt regn var det opphold, klart og pluss et par grader. Øverli la ikke spesielt merke til været. Over hodet hans hang en tankeboble fylt med solskinn og fuglesang. Han hadde nettopp tatt imot barn nummer to.{ndash}Jeg var i lykkerus. Det er jo sånn som alle sier, men det å bli far er virkelig helt fantastisk. Hver gang. Noe jeg kan anbefale på det varmeste. Å bli far opplever mange, det neste Øverli skulle få oppleve er veldig få forunt. Seinere samme kveld ringte Øverlis agent, Haakon Strand, og fortalte at den splitter nye serien Pondus var innkjøpt av Dagbladet. {ndash}En fantastisk dag. Ikke bare er du med på å sette folk til verden, du får serien din på trykk i en stor, riksdekkende avis. Som igjen betydde at jeg faktisk kunne leve av denne jobben. {ndash}Hvordan ble Pondus født?{ndash}Jeg husker ikke fødselsøyeblikket, men serien begynte å ta form midt på 90-tallet. Jeg var grundig lei av å tegne for Pyton, og ville lage noe jeg kunne stå for sjøl. Noe jeg syntes var morsomt. Da var det greit å gripe fatt i de tingene jeg kunne noe om {ndash} fotball og musikk, sier Øverli.NÅ REGNES FRODE ØVERLI som både foregangsmann og inspirator for en hel hær av unge, dyktige serieskapere. Felles for Pondus, og alle kvalitetsseriene som har fulgt i dens kjølvann, er at de er betraktelig kvassere enn sine amerikanske slektninger. Men da Øverli og agent Strand for ei tid tilbake dro i vesterled, med håp om å selge Pondus til amerikanerne, gikk det ikke så bra.{ndash}Av helt åpenbare grunner. Først og fremst har amerikanerne ikke det samme forholdet til fotball. Jeg gidder ikke gjøre Pondus til en baseball- eller ho-ckeyfanatiker bare for pengenes skyld. De amerikanske syndikatene har også veldig strenge kriterier for hva som i det hele tatt går an. Ingen lesere skal støtes, den eneste gruppa du kan harselere med, er hvite, middelaldrende, heterofile menn. Da er det ikke så mye igjen av Pondus.{ndash}Er det noe du synes er for alvorlig til å spøke med?Øverli ser ut vinduet et øyeblikk. {ndash}Det er noe. For meg går grensen ved psykisk utviklingshemmede, folk som ikke kan ta igjen. Jeg liker å tro at jeg har en innebygd radar som forteller når det blir lavmål. Men jeg har vært over grensen noen ganger, jeg innrømmer det. Jeg har vært innom spiseforstyrrelser og har brukt navn på virkelige personer jeg vet kan bli såret. Det gjør jeg ikke lenger, og der skiller jeg meg fra for eksempel Otto Jespersen. Selv om jeg har stor respekt for ham som komiker, ville jeg nå aldri drømme om å ta inn en reell person i serien, og så trøkke ham ned i dritten for alt det måtte være verdt. {ndash}Hvilke personer fra norsk offentlighet ville vært lettest å overføre til tegneseriemediet?{ndash}Carl I. Hagen er i hvert fall lett å tegne. Han har nesa og tennene, sier Øverli og blotter fortennene, mens han drar opp nesetippen med tommeltotten. {ndash}«Hjemme hos Eli og Carl I.» kunne blitt en sikker kassasuksess, men den må noen andre enn jeg lage. Knut Nærum kunne sikkert gjort det veldig bra. {ndash}Hvor står du politisk sjøl?{ndash}Jeg kan ikke sverge ved noe partiprogram, men lander nok et sted mellom Arbeiderpartiet og SV.{ndash}Er det ikke fristende å bruke serien til å sende politiske budskap?{ndash}Mitt primære mål er å underholde, ikke å belære. Hvis man hele tida sender budskap, mister det effekten. Fra tid til annen dukker det opp en melding i Pondus, og da funker det. Men hvis det blir for mye preking, blir det fort kjedelig. Det triste som skjedde med Tommy og Tiger\'n er at de mot slutten ble så veldig filosofiske og deprimerte. Fra å være en drømmende og fantasifull guttunge, ble han en deppa 40-åring med psykiske problemer. {ndash}Kanskje tegneren gikk lei?{ndash}Ja, presset ligger i ikke å gå tom for ideer. Jeg håper jeg har vett til å gi meg når den tid kommer. Jeg har holdt på med Pondus i fem år nå, Bill Watterson klarte ti år med Tommy og Tiger\'n. Alt ut over ti år til sammen vil jeg se på som en ren bonus. {ndash}Så vi kan ikke regne med å bli pensjonister med Pondus og Jokke?Øverli grøsser. {ndash}Det er noe av det verste jeg ser for meg. Å ende opp som Hårek eller Billy. Det er den store skrekken.KLOKKA PÅ VEGGEN over skrivebordet, en rund plastsak med Liverpools emblem på, viser halv tre. Øverli har brukt mesteparten av formiddagen på Magasinet. Betyr det at han må droppe fotballtreningen i ettermiddag for å rekke deadline? Dumt spørsmål. Fotball kommer ganske langt fram i køen på ting man ikke kan leve uten. Det er ikke så vanskelig å forstå, men denne supportergreia, hva er nå egentlig det for noe?{ndash}Det er noe man enten skjønner eller ikke skjønner. Jeg har for eksempel forsøkt å forklare det til jenter, men uten hell. Og det er jo virkelig helt absurd. Det finnes ingen logisk forklaring på hvorfor du skulle sitte her i Norge og la elleve overbetalte fotballspillere bestemme dagsformen din. Jeg har andre ting å fylle livet mitt med. Når man får barn, skjønner man at det finnes viktigere ting i livet. {ndash}Så du gir ganske blanke i hvordan det går med Liverpool nå?Øverli tenker seg om et øyeblikk. {ndash}Næh. Det skjer noe i sjelen min hver gang Liverpool taper. Men det går fort over. Som sagt, jeg er en helt vanlig, normal fyr. {ndash}Er du helt sikker på det?{ndash}Ja. Det vet jeg sikkert, for det sier jeg til meg sjøl tusen ganger hver eneste dag. eirik.alver@dagbladet.no

Foto: Scanpix
Tegning: Frode Øverli, Bladkompaniet/Scanpix