Livsnyteren

Mandag kommer Kari Bremnes\' første album på fem år. Det er ikke så mange alvorstunge drag å spore i ansiktet hennes lenger. For Kari har blitt livsnyter.

Har du det bra nå? - Ja. Hvorfor det? - Jeg har et nytt soloalbum ferdig og skal snart på turné. Hva var det første du tenkte på da du våknet i morges? - Må den katta absolutt kvesse klørne på pianoet mitt? Hvordan vil det gå med plata di, tror du? - Jeg tror det vil gå bra. Det er ingen pingleplate. Du jobbet lenge som journalist, du har sagt at «det er for mange dårlige journalister» og du har sagt «jeg vet hvilke intervjuobjekter jeg likte som journalist, og det var ikke sånne som meg». Hva mener du med det? - Du har funnet fram til en pikant kombinasjon av superarroganse og ydmykhet der. Bra! Altså, noen journalister kan ikke skrive. Og jeg holder kortene for tett inntil kroppen til at det er noe morsomt å intervjue meg. Hva er meningen med livet? - Jeg spekulerer ikke over det lenger. Jeg blir mer og mer opptatt av livet som det faktisk er, ikke som det skulle ha vært. Det daglige, ufullkomne liv har sin egen skjønnhet. Tørkestativ i stua for eksempel. Nydelig! Hvis du hadde en million kroner, hva ville du brukt pengene til? - På en tørketrommel. Hva er det morsomste du har gjort? {ndash}Ri en araberhest i fjæra i full galopp! Hingst, mind you! Hva gjør deg forbannet? - Ondskap. Hva er favorittordet ditt? - Barmhjertighet. Hvilket ord er du lei? - Hardcore. Hvilket yrke, bortsett fra ditt eget, kunne du tenkt deg å prøve? - Uten tvil filmregissør. Hvordan vil du bli husket? - Som et menneske med evne til å se andre. Hvis himmelen fantes, hva ville du likt at Gud sa idet du ankom? - «Du får hjørneværelse med utsikt over Lofoten.» bernt.jakob.oksnes@dagbladet.no