Livsstil med status

Nylig, samme år som livsverket hans fylte 40, døde Clay Felker. Med New York Magazine revolusjonerte han magasinbransjen og ga form til det moderne livsstilsmagasinet.

En dag seint i 1960-åra sto Tom Wolfe i kontorlandskapet til det prestisjetunge amerikanske magasinet Harper’s og ventet på en kvinne. Hun var bladets art director og ifølge Wolfe en «knockout». For å få tida til å gå tittet den nysgjerrige reporteren inn til David Halberstam, journalisten som var blitt berømt for sin dekning av Vietnamkrigen. Halberstam var ute, men Wolfes øyne falt på et elegant kort på pulten hans.

Det viste seg å være en invitasjon til en fest utenom det vanlige: Dirigenten Leonard Bernstein og hans skuespillerfrue Felicia inviterte til mottakelse til støtte for Black Panther-bevegelsen i deres elegante trettenromsleilighet på Park Avenue. Wolfe, som like før hadde fått ideen om å skrive en journalistisk New York-variant av den kjente romanen «Vanity Fair», grep Halberstams telefon, slo nummeret som sto på invitasjonen og meldte seg på.

«Hvis ikke dette kunne bli et kapittel i en sakprosavariant av «Vanity Fair» om New York, hva kunne?» spurte Tom Wolfe tidligere i sommer i en lang artikkel han publiserte i New York Magazine. Bakgrunnen var at bladets grunnlegger, den formidable Clay Felker (1925-2008), var død.

Synet av kulturkjendisene og de rike Manhattan-sosietetsfruene som forsøkte å konversere de revolusjonære «panterne», med sine gedigne afrosveiser og sine svarte skinnfrakker, gjenskapte Wolfe i den klassiske artikkelen «Radical Chic: That Party at Lenny’s».

Da Felker ryddet 30 sider til sin stjerneskribents satiriske behandling av fenomenet som i dag er kjent som «politisk korrekthet» i magasinet sitt i juni 1970, ble saken en sensasjon og New York Magazine et navn på leppene til alle som telte.

Wolfes tekst var en artikkel helt etter Felkers smak: Ikke bare inneholdt den en rekke Manhattan-notabiliteter. Den var en komisk studie av smak, makt, klasse og politikk, og handlet, som så mange av Wolfes artikler, om status. Status, på alskens felter, og angsten den utløser, var også Felkers favorittema.

«Gjennom de 13 åra han styrte New York Magazine, overså Clay Felker sosiologiske studier av urbant liv som den akademisk sosiologien ikke engang hadde forsøkt seg på: Wall Street-kulturen, den politiske kulturen i New York, politikultur, pøbelkultur, ungdomskulturer i California såvel som i New York...», skriver Wolfe.

Felkers magasin startet som søndagsbilag i den haltende New York Herald Tribune i 1964.

Med den ambisiøse Felker i spissen og legendene Wolfe og Jimmy Breslin som faste skribenter, ble bilaget raskt det heiteste i byen og arnested for det fargerike, nyskapende skrivefenomenet Wolfe i 1973 udødeliggjorde med antologien «The New Journalism».

Både Felker og Wolfe kom fra provinsen og skapte seg karrierer av sin fascinasjon for Manhattans glamorøse maktspill. Felker arrangerte ettertraktede fester i den stilfulle leiligheten sin, og omga seg med byens vakreste kvinner og mest tidsriktige kjendiser.

Da avisa som utga bilaget han redigerte gikk inn i 1967, sikret han seg rettighetene til New York-navnet. 8. april 1968 kom første utgave av det selvstendige New York Magazine, formgitt av den skoledannende designeren Milton Glaser.

«Det første moderne storbymagasinet», kaller Andrew Losowsky ukebladet i boka «We Love Magazines» (2007). Der konkurrenten The New Yorker var høytidelig og høyttravende, var New York «friskt, ungt og livlig».

«I de tidlige åra var en stor gruppe redaktører og journalister presset sammen i lokaler som bare hadde ett toalett; de hadde jakker på om vinteren fordi det ikke fantes oppvarming, og de kranglet hele tida fordi det ikke fantes noe system å følge», skriver Losowsky.

Likevel skapte Felker skribentene sine om til stjerner og gjorde magasinet sitt til obligatorisk lesning for New Yorkere på vei oppover.

«Vi er et elitemagasin som er ute etter å sette standarder og angripe konvensjonell visdom på alle felter», siterer Marc Weingarten Felker på i boka «The Gang That Wouldn’t Write Straight» (2006).

New York Magazine var en pioner i utviklingen av det som i dag kalles livsstilsjournalistikk: Ved siden av de formeksperimenterende artiklene av navn som Gloria Steinem og Gail Sheehy (Felker var en pioner også når det gjaldt å ansette kvinner), utviklet bladet servicejournalistikken - hvor kunne New Yorkere spise den beste maten til den billigste prisen, hva var ukas heiteste kunstkjøp, hvem var Manhattans beste lege?

Sommeren 1976 skrev den unge briten Nik Cohn artikkelen «Tribal Rites of The New Saturday Night», om arbeiderklasseungdommer i Brooklyn som levde for å danse disco på lørdagskvelden. Den ble snart mer kjent som John Travolta-klassikeren «Saturday Night Fever» (Cohn har siden innrømmet at Vincent, helten i artikkelen hans, var oppdiktet).

Felker skilte ikke mellom høyt og lavt, men behandlet alt fra Tiffanylamper til pastrami med vidd og stil. Ideene hans ble kopiert i høyt tempo - ifølge Weingarten hadde over 70 konkurrenter dukket opp i USA i 1976.

I 1977 mistet han kontrollen over livsverket sitt til Rupert Murdoch, etter at Felker hadde startet et liknende magasin i Los Angeles. Men den dag i dag lever New York Magazine, etter Adam Moss’ revitalisering, opp til Felkers idealer, og er blant Manhattans friskeste og mest interessante å lese. De mange etterfølgerne verden over vitner dessuten om Felkers betydning. Andrew Losowsky sier det slik: «New York er blitt et globalt fenomen».

Kongen av New York: Clay Felker på sitt kontor i glansdagene. Ifølge Kurt Andersen, en av hans etterfølgere som New York Magazines redaktør, var det på denne tida «trendy» ble et vanlig amerikansk ord. Det visste Felker alt om.