Livstidsfanger tatoverer piggtråd i panna

Den russiske mafiaen oppsto i de sovjetiske fangeleirene.

I DAVID CRONENBERGS nye kritikerroste thriller «Eastern Promises» er London grå og dunkel og Viggo Mortensen et hardbarket russisk mafiamedlem.

Under overflaten i det velstående eksilrussiske miljøet, finnes et uhyggelig system av vold, illegal handel, maskuline hierarkier, trafficking, ufølsomhet og tragedie.

Midtveis i filmen, som har premiere i dag, blir Nikolai Luzhin - spilt av Mortensen -  innlemmet i mafiaens brorskap. Sittende foran de eldre medlemmene som skal godkjenne ham blottlegger han en overkropp merket av utallige tatoveringer.

Alle symbolene forteller historien om hans kriminelle karriere. Først etter å ha avsverget familien sin blir han tatovert på brystet med en stjerne og blir «kaptein», og på knærne - for å markere at han ikke bøyer seg for noen - og innlemmet i mafiaen på livstid.

«VORY-V-ZAKONE» som betyr noe sånt som «tyv etter loven», betegner organiserte russiske kriminelle som tilfredsstiller bestemte krav i henhold til gamle kriminelle tradisjoner.

Tradisjonen sier for eksempel at en «vor» («tyv»):

  • Ikke under noen omstendigheter skal jobbe for myndighetene eller i militæret
  • Bare skal leve av det han har stjålet, svindlet til seg eller vunnet i kortspill, for bare slikt «arbeid» regnes som ærlig og uavhengig
  • Aldri skal vitne i statens rettssaker eller følge reglene i fengslene. Forbryterfellesskapet har sine egne rettssaker der kjennelsen alltid må følges
  • Må støtte og beskytte andre i fellesskapet uansett omstendigheter.

    Ifølge professor i kriminologi ved Oxford-universitetet, Federico Varese, som har skrevet boken «The Russian Mafia. Private Protection in a New Market Economy», oppsto Vory-v-Zakone etter den russiske revolusjonen, selv om lignende kriminelle nettverk er dokumentert også i tsartiden. Gruppene hadde sin største utbredelse mellom 1920 og 1950 i Sovjetunionen.

    I perioden fra 1934 til 1952 satt over 18 millioner mennesker i de beryktede sovjetiske fengslene og fangeleirene, og det var i fengslene slike nettverk av organiserte kriminelle oppsto og blomstret. Gruppene ble en overlevelsesstrategi og et felleskap i leirene.

    På 50-tallet var 80 prosent av Vory-ene profesjonelle lommetyver. På sitt meste var 6-7 prosent av forbryterne som var innsatt i Sovjetunionen en del av de organiserte kriminelle, forklarer Varese.

    Ifølge det russiske innenriksdepartementet var det 387 voryer (mafia-grupper) i Samveldet av uavhengige stater i 1999.

    VORY-V-ZAKONE hadde bestemte kleskoder og snakket ofte i en egen sjargong.

    Kvinner hadde ingen plass i hierarkiet. «En tredje- eller fjerdegenerasjons kriminell lærer å forakte kvinner fra barndommen av», skriver Varlam Shalamov, ifølge Varese.

    Kvinner var mindreverdige skapninger som var skapt for å tilfredsstille mannens dyriske behov, og måtte tåle offentlig hets og avstraffelser.

    En «vor» kunne være gift, men å virkelig være knyttet til en kvinne var regnet som et tegn på svakhet.

    Et intrikat symbolsk system av tatoveringer er påvist tidlig i Vory-v-Zakones historie, og tradisjonen er høyst levende i russiske fengsler i dag.

    Systemet er blant annet dokumentert i Alix Lamberts film «Mark of Cain» og boken Russian Prison Tattoos, og i Danzig Baldayevs Russian Criminal Tattoo Encyclopedia.

    IFØLGE Foreign Prisoner Support Service betyr en tatovert piggtråd på pannen at man er dømt til livstid uten mulighet for å bli løslatt på prøve. Militære symboler brukes for å vise kriminelle gjerninger man har utført. Ofte tatoveres kirker, klostre, ikoner og russiske kunstverk på kroppene.

    Spissene på stjerner som tatoveres på kroppen, viser gjerne antall år i fengsel eller hvor mange ganger man har blitt fengslet.

    Tatoveringene påføres på svært smertefulle måter ved hjelp av nåler og barbermaskiner, og blekket blir ofte laget av sot, urin og sjampo. Infeksjoner er vanlig, og dødsfall forekommer også.

    RUSSISKE MYNDIGHETER
    avviser ofte at det finnes en mafia i Russland i dag, og omtaler fenomenet som «den såkalte russiske mafiaen», skriver journalist Joel Bleifuss i et essay på lanseringssidene til Soderbergs nye film.

    Den russiske mafiosoen ser ut til å ha blitt Hollywoods nye favorittskurk og har tatt over etter den sicilianske.

    «Til og med amerikanske analytikere sympatiserer med russiske myndigheters imageproblem», skriver Bleifuss.

    IDEEN OM den hierarkiske strukturerte, gjennomført voldelige og symboltunge mafiaen ser ut til å være et godt stykke fra realiteten som omgir russisk organisert kriminalitet i dag.

    - Grunnproblemet er ordet mafia. Det finnes masse organisert kriminalitet i Russland, men det er de løse nettverkene som er mest fremtredende og som fungerer best, sier professor ved Politihøgskolen, Paul Larsson, til Dagbladet.no.

    - De fleste som driver med organisert kriminalitet er ikke opptatt av organisasjonsteori, men av hva som funker, fortsetter Larsson.

    Han forklarer at de fleste forskere er enige om at den organiserte kriminaliteten ofte er nettverk som er ganske fleksible, og som ikke ligner på Gudfaren-formen - en veldig hierarkisk og familieorientert form.

    - Men i Russland finner man mye vold og stygge hendelser. Og det er ikke overraskende når du ser hvordan landet er stilt. Det er strukturelle samfunnsårsaker til at man har sånne systemer, sier professoren.

    PROFESSOR VARESE HAR PEKT på det samme. Mot slutten av 1950-tallet var Vory-v-Zakone praktisk talt utryddet, etter det som ble kalt «such\'ya voina» («the bitches war»).

    På 70-tallet gjenoppsto imidlertid fenomenet. Med oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble de kriminelle nettverkene større enn noen gang, og gjennomsyret etterhvert store deler av det russiske samfunnet.

    «For dagens entreprenører i Russland er privat beskyttelse sentralt for å klare seg i overgangen til markedsøkonomi. Et annet viktig poeng er statens manglende evne til å garantere for og beskytte næringslivet», skriver professoren i «The Russian Mafia».

    Han mener overgangen fra kommando- til markedsøkonomi ble svært kaotisk og økte mulighetene for alle former for organisert kriminalitet innen finans, ved tyveri og ran, og beskyttelse og utpressing i ulike former.

    «Kodene for atferd, reglene for samhandling mellom medlemmene av brorskapet, og «varemerkene» til Vory-en finnes i dagens post-sovjetiske kriminelle samfunn», skriver Varese, selv om han i likhet med Larsson problematiserer begrepet mafia.

    ET FORFERDELIG OVERGREP på en 14 år gammel tvangsprostituert jente er bakteppet for fortellingen i den nye filmen «Eastern Promises».

    Ikke ukjent for russiske grupper, ifølge Larsson.

    - Trafficking har de kompetanse på, for å si det sånn, sier professoren.

    Men det er likevel vanskelig å finne igjen det bildet av en russisk mafia i Europa og USA som fiksjonen tegner opp.

    James O. Finckenauer og Elin J. Waring som har skrevet boken The Russian Mafia In America, fant for eksempel at den såkalte russiske mafiaen var mindre voldelig og organisert enn man tror.

    Og at det i hovedsak dreier seg om løse nettverk som oftest kommer fra andre stater enn Russland, for eksempel Georgia.

    - DET SOM OFTE har kjennetegnet gruppene er at de er flinke med ulike finansielle opplegg. I USA har de for eksempel melket ulike subsidiesystemer. Dette har røtter fra den overregulerte sovjettiden da man måtte bruke kontakter for å få utbytte gjennom det offentlige systemet, sier Larsson.

    Han forklarer at man har funnet organisert russisk kriminalitet i Tyskland og Nederland.

    - Etter oppløsningen av Sovjetunionen har vi gang på gang sett en form for skremselspropaganda: Nå kommer mafiaen! Men ut fra det jeg kjenner til av analyser og etterretning har man ikke klart å avdekke noe her i Norge, heller ikke i Sverige og minimalt i Finland, hevder Larsson.

    Det man derimot har avdekket er litauere i Norge og Sverige, og estere spesielt i Finland, som driver med tyveri av småting i store kvanta.

    - Mobiler, til og med barberblader, ting vi syns er litt rart å stjele, men som gjenspeiler situasjonen i hjemlandet. Slike småting stjeles i stort volum. Dessuten ser vi smugling av alkohol og narkotika, og dette har blitt tydelig de senere år.

    NÅR DET GJELDER den reelle utbredelsen av russisk organisert kriminalitet i Europa, nøyer professoren seg med å sitere en nederlandsk kollega, Petrus C. van Duyne:

    - Å telle kriminelle nettverk er som å telle skyer.

    Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

Livstidsfanger tatoverer piggtråd i panna
PIGGTRÅD I PANNEN: Betyr at fangen sitter inne på livstid.
6-7 PROSENT VAR VORY-ER: Mellom 1934 og 1952 satt over 18 millioner mennesker i de sovjetiske fangeleirene.
BEGREPET STEMMER IKKE: - Løse kriminelle nettverk preger den russiske organiserte kriminaliteten i dag. Mafiabegrepet er ikke treffende, sier professor Paul Larsson.
HARDKOKT MAFIOSO: Viggo Mortensen i «Eastern Promises». Men fiksjonens bilde av den russiske mafiaen stemmer ikke med virkeligheten, mener fagfolk.
GULAG: Organiserte russiske kriminelle er drevne i å melke ulike subsidiesystemer. Dette har røtter fra den overregulerte sovjettiden, sier Paul Larsson. Bidet er fra Birobidzhan i 1954.
«RUSSIAN PRISON TATTOOS» Dokumenterer tatoveringene fra russiske fengsler.
FANGE I 42 ÅR: Ivan Shimun fra Iran, i arbeidsleir nr 22 i den lille byen Leplei 60 mil sørøst for Moskva i 1996. Den russiske mafiaen har sitt opphav i det sovjetiske fengselssystemet.
TATOVERT OVER HELE KROPPEN: I russiske fengsler påføres tatoveringer på svært smertefulle måter ved hjelp av nåler og barbermaskiner, og blekket blir ofte laget av sot, urin og sjampo.
SPANSK ARRESTASJON: 22 mistenkte russiske mafiamedlemmer ble arrestert i juni 2005.