Løgnene

Malalai Joya (29) er så farlig for maktmennene at hun er kastet ut av parlamentet i Kabul.

Det begynte i desember 2003:

En sped, liten kvinne fra Farah-provinsen i Afghanistan er en av 500 delegater til Loya jirga i Kabul. Storrådsmøtet skal være starten på å bygge et demokratisk og fritt Afghanistan etter at Taliban-regimet er styrtet med hjelp fra USA. Valg og en ny grunnlov skal forberedes. Høytidelige menn snakker og snakker, men plutselig dukker det opp en 24-åring foran mikrofonen.

– Vi barn får ikke inn et ord her, men jeg vil gjerne si noe, herr ordstyrer.

Ordstyreren ber folk lytte til en søster som har kommet langveisfra og som vil si noe på vegne av de unge.

– Du får tre minutter, sier han.

Malalai Joya presenterer seg og sier høflig:

– Med tillatelse fra alle delegatene og i respekt for martyrene som er drept, vil jeg gjerne snakke.

For den unge kvinnen er en lojal muslim og kjenner til takt og tone. De neste ordene skal gjøre henne kjent langt utenfor Afghanistan.

– Jeg vil kritisere mine landsmenn i dette rom. Hvordan kan dere tillate kriminelle å være til stede på Loya jirga? Det samme gjelder krigsherrene som er ansvarlige for landets situasjon? En situasjon som har gjort Afghanistan til senter for nasjonale og internasjonale konflikter. Disse menneskene har undertrykt kvinner og ødelagt landet. De skulle bli stilt for nasjonale og internasjonale domstoler. Kanskje blir de tilgitt av afghanere, men aldri av historien, sier den rasende unge kvinnen.

Menn som er vant til å herske over liv og død måper. De få kvinnene i forsamlingen blir engstelige. Møtelederen ber Malalai Joya sette seg. Hun har brutt reglene for god oppførsel, roper han.

– Hun er kastet ut fra denne forsamlingen og får ikke komme tilbake. Vakter, kast henne ut! Hun fortjener ikke være her! skriker han.

Siden har ikke livet vært enkelt for den unge lærerinnen som vendte tilbake fra Pakistan i 1998 og i all hemmelighet lærte kvinner å lese og skrive under Taliban-styret.

Det toppet seg i mai 2007: Parlamentarikeren Malalai Joya, som nå er 29 år, blir intervjuet av det private afghanske tv-selskapet Tolo. Tross sin svært så kontroversielle start for fire og et halvt år siden, blir Joya valgt inn i nasjonalforsamlingen i 2005. Hun har trosset drapstrusler og takket nei til et tilbud om asyl for seg og sin familie i et selvvalgt land hvis hun vil forlate Afghanistan. Joya vil bli i hjemlandet for å kjempe videre for demokrati og kvinners rettigheter. Hun er populær i Farah-provinsen hvor hun forsøker å endre gamle tradisjoner som skaper problemer for både menn og kvinner. Det blir likevel tøffe år for en ung og frittalende politiker som ikke er spesielt taktisk i sine offentlige uttalelser.

Men så skjer det igjen. Malalai Joya provoserer parlamentet så kraftig at hun blir suspendert:

– Forhandlingene i parlamentet har sunket ned på et lavere nivå enn i en dyrehage. Parlamentet er mindre nyttig enn en stall, for i stallen har man esler som kan bære tunge lass og kuer som gir melk, sier Joya til Tolo TV.

Videoen blir vist for parlamentet, som sørger for at hun ikke får fullført de tre og et halvt åra hun har igjen som valgt representant.

Ifølge Joya har mennene i forsamlingen i flere år forsøkt å stoppe munnen på henne ved å kaste vannflasker mot henne når hun holder innlegg. De har skrudd av mikrofonen og en mann har ropt: «Ta henne og voldta henne». Malalai Joya er ikke lettskremt, og opprettholder sine anklager om at en USA-støttet regjering i Kabul har gitt maktstillinger til krigsherrer og narkotikasmuglere med talibansk kvinnesyn. Hennes sammenlikning med dyr får begeret til å flyte over.

– Artikkel 70 i parlamentet forbyr parlamentarikere å fornærme hverandre, sier talsmannen i parlamentet, Haseb Noori. Malalai Joya mener hun er utsatt for en politisk konspirasjon og at artikkel 70 ble skrevet for å ramme henne spesielt.

I mai besøkte hun også USA. Hun er nådeløs mot Bush-administrasjonen:

– Vestlige nasjoner må ikke gi bistand gjennom president Hamid Karzais korrupte regjering, og de må være mye nøyere med hvilke organisasjoner de samarbeider med. Hvis utenlandsk støtte til krigsherrer og reaksjonære grupper stopper, kan disse gruppene ikke fortsette sin fascisme en eneste dag til, sier hun til nyhetsbyrået Reuters. Hun anklager også Nato-styrkene for å hjelpe USA i det hun mener er supermaktas strategiske spill i regionen.

– Washington støtter de gamle krigsherrene som har blod på hendene, de som mentalt sett er som Taliban. USA brakte dem til maktens topper. Det er en feilslått strategi. Ikke støtt fundamentalistiske krigsherrer. For den jevne afghaner er hver dag som 11. september. Vær så snill å press på for å få deres regjering til å endre sin politikk. Slik det er nå, er den en hån mot demokratiet og en hån mot kampen mot terror.

I Afghanistan bor ikke Malalai Joya i samme hus mer enn noen dager av gangen. Fire ganger har hun vært utsatt for drapsforsøk. Stadige trusler gjør livet hennes utrygt. Hun er alltid omgitt av vakter og bruker burka – som hun for øvrig avskyr – hver gang hun beveger seg utendørs.

– Min sikkerhetssituasjon er mer kritisk enn noen gang. Fundamentalistene vil helst eliminere meg. Selv Nato-styrken ISAF har bedt meg være forsiktig, sier hun.

Da hun fremdeles satt i parlamentet måtte hun ikke forlate det før alle var gått, men Joya er sta. Hun vil stille som kandidat også ved neste valg.

– Min stemme skal rive i filler alle løgnene i vestlig media om at det er blitt demokrati og frihet i Afghanistan. Mitt håp er å bringe krigsforbryterne for den internasjonale krigsforbryterdomstolen. Jeg arbeider på vegne av mitt folk, sier Joya.

atn@dagbladet.no

RASENDE:</B> Som 24-åring fikk Malalai Joya tre minutters taletid i storrådet i Kabul. Hun var sterkt kritisk til sine landsmenn som slapp til kriminelle kvinneundertrykkere i rådet. De gamle maktmennene satt sjokkert igjen etter uttalelsen.