Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Lønn som fortjent

Tenk deg et sted der det søte livet begynner allerede ved frokostbordet.

HOTELLFROKOST ER SJELDEN en hyggelig opplevelse - en rekke mennesker som ikke kjenner eller liker hverandre er trengt sammen tidlig om morgenen, før de har fått sin første kaffekopp, sin første røyk, sin første drink eller sin første bit av noe næringsgivende. Maten er nesten alltid så som så, kaffen besk, appelsinjuicen sur, betjeningen uvennlig eller fraværende, og køordningen uforklarlig. Så da jeg, min første morgen i Montreal i Canada, opplevde en hel frokostsal full av blide og høflige mennesker, forsto jeg straks at jeg var kommet til et spesielt sted. I den velordnede køen var det velvilligheten som styrte, til taktfaste utbrudd av «Takk skal du ha», «unnskyld meg», «du først», «kan jeg hjelpe deg», «for en fin morgen», «hei på deg», og «næmmen så flott». Vennligheten var til å ta og føle på, ja den var til og med til å helle på frokosten. DA JEG HADDE FYLT opp tallerkenen min med eggerøre, bacon og stekte tomater, godt hjulpet av en stor kanadisk bjørnemann, ble jeg ført bort til et lite bord der det sto ei krukke med lønnesirup. Min nye venn helte en raus dose lønnesirup over all maten min, mens han langsomt og smilende forklarte at det var slik jeg kunne sørge for å få en ekte smak av Canada. Det var like før han klemte meg. Jeg pleier å være vant til at bacon og egg er saltmat, men min skepsis smeltet bort etter hvert som jeg spiste, og etter en liten porsjon tjukke pannekaker, også de med lønnesirup, gikk jeg plystrende glad ut i den vakre, velordnede kanadiske dagen. Mens USA er landet der alle kjemper for å klare seg - man må slåss seg opp, opp, opp, bli noe stort, eller forgå - er Canada landet der du kan oppleve å bli leid over gata av en fremmed, eller fulgt etter av vennlige kelnere hvis du har glemt bagen din, selv om du ikke har gitt driks, et land der nesten alle snakker langsomt og tydelig, der ingen banner eller låser dørene sine. CANADA HAR ALLTID vært et søtt og godt sted. Før europeerne kom, var lønnesirup det viktigste krydderet for de lokale indianerne - deres svar på både sukker, salt og pepper, en magisk ingrediens som gjorde alle måltider til dessert. Indianerne var vennlige, høflige, blide og fredsommelige, og ikke lenge etter europeernes ankomst var de nesten utryddet. De nye herrene overtok både lønnetrærne og kunnskapen om sirupen, og like sikkert som sirup er søtt, ble også de nye kanadierne verdens vennligste folk. Canadas kvaliteter er lenge blitt underkjent - inntil nylig ble landet sett på som den fornuftige og kjedelige naboen til store, mektige og interessante USA. Før de siste par åras oppblussing av global uro fantes det til og med dem som advarte mot en snik-kanadafisering av verden, en tilstand som fører med seg bioyoghurt, fartskontroller, resirkulering, fornuftige sko, visesang og Meg Ryan-filmer. NÅ VET VI BEDRE. Med globalt kaos og texasifisering av Store-Amerika er det stadig flere som trekker fram Canada {ndash} det store, vennlige og grisgrendte landet nord for mektige og ofte litt irritable USA {ndash} som et ideal. Både tv-seriene «The Simpsons» og «Presidenten» har i det siste hatt episoder som slutter med energisk synging av «O Canada». Oscar-vinner Michael Moore er en av verdens mest energiske Canada-fans, og i filmen «Bowling for Columbine» er Canada den eneste virkelige helten: Hva USA kunne ha blitt, hvis de politiske forholdene var annerledes - og lønnetrærne hadde strukket seg lenger sør. Årets mest fargerike Canada-romantiske innslag kommer fra forfatteren Rohinton Mistry i boka «Family Matters» - «Familieanliggender» - der en av hovedpersonene, Yezad, drømmer om å emigrere fra støvete, fattige og skitne Bombay, til det lovede landet på andre sida av jorda. Hans brev til immigrasjonsmyndighetene slutter med følgende fengende salve: «Jeg har en drøm om at min familie en dag kan forlate denne misstemningens by for alltid, og vil kunne leve i et land hvor verdien av medmenneskelighet skattes høyest av alt, hvor egenkjærlighetens trosbekjennelse blir isolert og utryddet, hvor man foretrekker kompromiss framfor konfrontasjon, og hvor harmoniens blomst blir foredlet. Først og fremst har jeg en drøm om at min kone, min sønn og jeg en dag om ikke lenge vil kunne løfte hodet mot den kanadiske himmelen og synge \'O Canada\' av hele vårt hjerte.» Av forskjellige grunner - kanskje mest fordi det ville gitt en kjedeligere bok - kommer Yezad seg aldri til Canada, mens hvis han hadde klart det, ville han kunnet blitt borger i et land der frokosten er søt som en klissete indisk dessert og det bærende symbolet på flagget er et stort, livgivende lønneblad. LAG DIN EGEN LØNNESIRUPDa jeg var liten, var sukker en sterkt rasjonert vare - godteri og brus var fymat for mine fornuftige foreldre. Dette var vanligvis ikke noe stort problem: Til hverdags, i byen, var det lett å lure til seg smågodt og sukkervann. Men i de lange feriene, langt uti hutaheiti på landet, var det ikke så lett, derimot. Jeg fant derfor ut at en fin måte å få i seg noe søtt på, var å tappe lønnesaft på ei flaske: Alt jeg trengte å gjøre var å kutte av en fingertykk lønnegrein og henge på ei flaske, og neste dag var den full av søt saft. Den smakte litt vammelt, og det var sjelden jeg tok mer enn en liten slurk eller to, men det føltes likevel frigjørende å ha funnet en vei unna sukkerforbudet. Det jeg ikke visste, var at jeg hadde funnet halve hemmeligheten bak å lage sin egen lønnesirup, og seinere har jeg eksperimentert med å koke inn lønnesirupen til den blir tjuktflytende. Du trenger omtrent to liter lønnesaft for å oppnå et par desiliter eller mindre med sirup. Jeg har aldri klart å oppnå et resultat som har vært like bra som den kanadiske originalen - en gang ble resultatet nokså underlig og funky - men stort sett har det vært en god, interessant og framfor alt søt smak av noe jeg nok med tida - ettersom mitt vesen blir mer og mer fordomsfritt, kanadisk og vennlig - skal kunne klare å perfeksjonere. Du trenger: Et lønnetreEn hagesaksEi flaskeEn hyssing Velg en grein som henger nokså høyt, på et tre der det er lite maur. Greinen bør være akkurat så tjukk at du får plass til å træ flaska innpå den. Det er en fordel om den bøyer seg litt nedover der du skal kutte den, eller at den i den minste er så lang og svak at den gir etter under vekten fra flaska. Kutt greinen, træ på flaska, bind flaska fast med en hyssing. La henge til den er halvfull før du tømmer den. Du trenger minst én liter saft, helst to.Kok inn saften på lav varme til den begynner å tykne og bli lysebrun. Pass på at den ikke brenner seg. KANADISKE PANNEKAKER MED LØNNESIRUPPannekakene er også kjent som amerikanske pannekaker. I USA lager de lønnesirup i de vennlige og nestenkanadiske statene i nordøst. I motsetning til norske pannekaker er de amerikanske pannekakene nokså små og tjukke, hevet med bakepulver. 4 dl hvetemel3 ss sukker1 ss bakepulver1/2 ts salt4 dl h-melk3 store egg, eggehviter og plommer skillesEvt. frøene av 1/2 vaniljestangsmør lønnesirupBland sammen mel, sukker, bakepulver og salt i en bolle. Visp inn melk, eggeplommer og vanilje.Pisk eggehvitene til de er stive og vend forsiktig inn i røra {ndash} det er om å gjøre å ikke slå ut all lufta. Smelt smør i en liten panne - pannekakene skal være små og tjukke - og stek litt og litt røre til du har gyllenbrune pannekaker. Server med lønnesirup. SENNEPS- OG LØNNEMARINERTE SVINEKOTELETTERDen søte, aromatiske smaken av lønnesirup er god til svinekjøtt. Min oppskrift er i grunnen bare et utgangspunkt, ha gjerne i mer krydder. Server med en god potetsalat.Kotelettene bør marineres i 1-2 døgn. Husk at sukkeret har lett for å brenne seg, så du bør passe på å ikke bruke for høy varme. 4 svinekoteletter1/2 dl lønnesirup2 ss dijonsennep2 ts finhakket ingefær1-2 ts chilipulver1/2 dl sitronjuice1/2 dl olje2 ts saltfriske urterBland alle ingrediensene til marinaden i en bolle eller et fat. Legg i kotelettene i marinaden, snu dem fra tid til annen. Skrap av marinaden før du skal steke kotelettene.Stek kotelettene på middels varme i 1-2 minutter på hver side. Skru ned varmen til lav, hell over litt av marinaden og stek videre til kjøttet er gjennomstekt. andreas.viestad@dagbladet.no Meninger om mat? Bli med i debatten!

<HLF>Kanadiske pannekaker med lønnesirup:</HLF> I motsetning til norske pannekaker er de amerikanske pannekakene nokså små og tjukke, hevet med bakepulver.
<HLF>Lag din egen lønnesirup:</HLF> Du trenger omtrent to liter lønnesaft for å oppnå et par desiliter eller mindre med sirup.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media